§ 7-4. Virkningen av at boet trer inn i avtalen

Trer boet inn i en avtale skyldneren har inngått, overtar det avtalens rettigheter og plikter på samme vilkår som skyldneren hadde. Det som gjør inntreden verdifullt for motparten, er at kravet mot boet da blir en massefordring — det vil si et krav som skal dekkes fullt ut før det blir noe igjen til vanlige kreditorer. Er avtalen bare delvis oppfylt når konkursen åpnes, kan boet velge å tre inn bare for den delen som gjenstår, med mindre ytelsen er udelelig eller delene henger så tett sammen at de må ses under ett. Gjelder avtalen en løpende ytelse til skyldneren, for eksempel strøm eller leie som skyldneren skal motta, blir boet bare forpliktet til å betale vederlaget som massefordring for tiden etter konkursåpningen.

I praksis betyr dette et klart skille mellom gammel og ny gjeld. Det motparten hadde til gode fra før konkursen, må meldes som vanlig dividendekrav i boet, mens det som skyldes for tiden etter at boet trådte inn, skal betales i sin helhet. Regelen om delvis oppfyllelse hindrer at boet kan plukke ut bare de gunstige delene av en sammensatt avtale og la resten ligge; er ytelsen udelelig, må boet tre inn i hele avtalen eller la være.

Bestemmelsen bygger direkte på inntredensretten i § 7-3 og henger tett sammen med § 7-5, som gir motparten rett til å kreve oppfyllelse eller sikkerhet når boet har trådt inn, og med § 7-6 om adgangen til ekstraordinær oppsigelse av avtalen. For avtaler som løper videre under gjeldsforhandling uten at boet er involvert, gjelder den tilsvarende regelen i § 7-4a.