På denne siden
På denne siden
Penger og gjeld

Leasingavtaler ved konkurs: dette skjer med utstyret

4 min lesetid|dekningsloven
Kort svar

Når selskapet ditt går konkurs, tilhører det leasede utstyret leasingselskapet og ikke boet. Konkursboet kan likevel velge å tre inn i leasingavtalen og beholde utstyret, og da dekkes leien videre som massefordring, foran de vanlige kreditorene. Trer boet ikke inn, kan leasingselskapet heve avtalen og hente utstyret. Leie som var ubetalt før konkursen, blir som regel en vanlig fordring i boet.

Bygger på§ 7-3§ 7-5§ 7-6§ 7-7dekningsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hvem eier utstyret når selskapet går konkurs

Kreditorene i en konkurs kan ta dekning i det skyldneren eier (dekningsloven § 2-2). Ved vanlig leasing er det leasingselskapet som eier utstyret, mens selskapet ditt har rett til å bruke det mot betaling. Utstyret inngår derfor ikke i boet på samme måte som egne maskiner og varelager, og kreditorene kan ikke selge det for å dekke andres krav.

Avtalen er likevel ikke borte. Den er det loven kaller en gjensidig tyngende avtale: begge parter har plikter, du betaler leie og utleier stiller utstyret til rådighet. Hva som skjer videre, avgjøres av reglene i dekningsloven kapittel 7.

Det finnes avtaler som kalles leasing, men som i realiteten er avbetalingskjøp, der du skal eie utstyret når raten er betalt. Da kan situasjonen bli en annen, og det er avtalen og eierforholdet som avgjør. Resten av artikkelen gjelder ordinær leasing der utleieren eier.

Boet kan velge å tre inn i avtalen

Når et bo er under konkursbehandling, har det rett til å tre inn i de gjensidig tyngende avtalene skyldneren har inngått (dekningsloven § 7-3). Leasingselskapet kan kreve at boet uten ugrunnet opphold tar stilling til om det vil bruke den retten.

Trer boet inn, blir det berettiget og forpliktet på avtalens vilkår, og leasingselskapets krav dekkes som massefordring. Det betyr at leien fra boet trer inn, betales før de ordinære kreditorene og før lønnskrav som har fortrinnsrett. Boet vil bare velge dette hvis utstyret trengs, for eksempel for å fullføre oppdrag eller selge virksomheten som en driftsenhet.

Leasingselskapet kan i tillegg kreve at boet oppfyller sine plikter eller stiller sikkerhet for leien som kommer (§ 7-5).

Trer boet ikke inn, kan leasingselskapet heve

Velger boet å ikke tre inn, eller oppfyller det ikke eller stiller sikkerhet etter § 7-5, kan leasingselskapet heve avtalen (§ 7-7). Da kan det hente utstyret. Det bør skje i samråd med bostyreren, som har kontroll over lokalene og eiendelene.

Boet kan dessuten si opp avtalen uansett hva den sier om oppsigelse, med sedvanemessig varsel, eller tre måneder hvis det ikke finnes noen sedvane (§ 7-6). Sier boet opp tidligere enn avtalen egentlig tillater, kan leasingselskapet kreve det tapet det får, men kravet er da en dividendefordring (en vanlig fordring som bare får del i det som er igjen i boet).

En klausul som sier at leasingselskapet kan heve fordi du er insolvent, kan ikke gi videre rettigheter overfor boet enn loven selv gir (§ 7-3 annet ledd).

Leie som var ubetalt før konkursen

Det du skyldte i leie før konkursen ble åpnet, er som hovedregel en vanlig fordring i boet. Leasingselskapet må melde kravet til bostyreren og får dividende bare hvis boet har penger igjen etter at massekrav og fortrinnsberettigede krav er dekket.

Hva boet vurderer før det trer inn

Bostyreren avgjør snarest mulig om virksomheten skal drives videre for boets regning (konkursloven § 119). Boet skal ellers realisere eiendelene slik at fordringshaverne får størst mulig utbytte. Om det lønner seg å tre inn i en leasingavtale, avhenger derfor av om utstyret trengs for å fullføre påbegynte oppdrag, om det kan øke salgsverdien av virksomheten, og om leien kan dekkes av inntektene boet får. Er svaret nei, er det vanligvis ingen grunn til at boet skal binde seg til å betale leie som går foran de andre kreditorene.

Eksempel

Sigrid og minigraveren

Sigrid Aasen driver Aasen Anlegg AS, som leaser en minigraver for 14 500 kr i måneden. Det er 11 måneder igjen av avtalen, og selskapet har ikke betalt leie for september. Selskapet går konkurs 3. oktober.

Bostyreren undersøker om boet har bruk for graveren. Aasen Anlegg har et grunnarbeid som er halvferdig, og kunden har sagt at den vil betale resten ved ferdigstillelse. Boet trer inn og betaler leie som massefordring. Etter to måneder er oppdraget levert, og boet sier opp avtalen med sedvanemessig varsel.

Septemberleien på 14 500 kr meldes som en vanlig fordring og får dividende bare hvis boet har midler til overs. Hadde boet ikke trådt inn, kunne leasingselskapet ha hevet avtalen og hentet graveren.

Dette gjør du som daglig leder

Gi bostyreren en oversikt over alle leasingavtaler, med kontrakter og betalingsstatus. Ikke lever utstyr tilbake på egen hånd før bostyreren har avklart saken, for fra konkursen åpnes er det bostyreren som disponerer over virksomheten. Har du gitt personlig kausjon for leasingen, ligger den utenfor boet og kan leasingselskapet kreve deg personlig for den. Det er forklart i personlig kausjon når selskapet går konkurs. Leier selskapet lokaler, gjelder egne regler som er beskrevet i leieavtale for lokale når leietaker går konkurs.

Kort oppsummert

  • Ved ordinær leasing eier leasingselskapet utstyret, og det inngår ikke i boet.
  • Konkursboet kan tre inn i leasingavtalen, og da dekkes leien som massefordring.
  • Trer boet ikke inn, kan leasingselskapet heve avtalen og hente utstyret.
  • Boet kan si opp med sedvanemessig varsel eller tre måneders varsel.
  • Ubetalt leie fra før konkursen er normalt en vanlig fordring, og leasingavtale når selskapet går konkurs kan i tillegg gi personlig kausjonsansvar.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak