§ 5-4. Andre driftsformer - fellesdrift og virkesrabatt

Paragrafen åpner for at allmenningen kan velge en annen driftsform enn den vanlige enkeltpersondriften i § 5-2, der hver bruksberettiget selv feller sitt eget virke. I stedet kan allmenningsstyret bestemme at virket skal drives ut og eventuelt bearbeides samlet, for allmenningens regning - det loven kaller fellesdrift. Til gjengjeld får de bruksberettigede kjøpe det virket de har krav på, men med et prisavslag tilsvarende rotverdien (verdien av treet slik det står i skogen), en ordning som kalles virkesrabatt.

En slik omlegging kan ikke skje uten videre. De bruksberettigede må først stemme over ordningen, og minst to tredjedeler av de avgitte stemmene må støtte forslaget. Ved avstemningen gjelder samme regler om stemmerett, stemmegivning og fullmakt som ved andre allmenningssaker, jf. §§ 4-1 og 4-2 - blant annet at hver eiendom med bruksrett normalt har to stemmer, og at stemmegivning ved fullmakt bare er tillatt i bestemte tilfeller. Har flertallet sluttet seg til fellesdrift, kan allmenningsstyret senere også innføre andre driftsformer, så lenge de bruksberettigede fortsatt sikres adgang til å kjøpe virke på tilsvarende vilkår. For allmenninger som allerede praktiserte fellesdrift da loven trådte i kraft, gjelder de samme kravene til avstemning dersom driftsformen skal endres videre. Skal en driftsform som var i bruk ved lovens ikrafttredelse endres, må dessuten departementet godkjenne endringen.

Bestemmelsen er et alternativ til hovedregelen om tildeling og utvisning i § 5-2, og virkesrabatten som nevnes her henger sammen med avgiftsreglene i § 5-3, som gjelder når enkeltpersondrift i stedet velges. At § 3-7 om bruksregler også viser til denne paragrafen, viser at bruksreglene for den enkelte allmenning kan gi nærmere regler om virkesrabatt og fellesdrift.