§ 5-2. Tildeling og utvisning av virke ved enkeltpersondrift

Paragrafen gjelder når de bruksberettigede selv står for hogsten i allmenningen, det loven kaller enkeltpersondrift. Da kan ikke den enkelte bare gå ut og felle trær etter eget ønske. Det kreves to trinn: allmenningsstyret må først gi en tildeling, og deretter må allmenningsbestyreren peke ut nøyaktig hvilke trær som kan felles, det som kalles utvisning. Systemet skal sikre kontrollert avvirkning, i tråd med den generelle virkesretten eiendommen har etter § 5-1.

En utvisning er ikke evigvarende. Retten til å felle det utpekte virket faller bort ett år etter at den bruksberettigede fikk vite om den, med mindre allmenningsstyret forlenger fristen til to år fordi driftsforholdene tilsier det eller det foreligger andre særlige grunner. Er fristen løpt ut, må det gis en ny utvisning før treet kan felles - den gamle merkingen duger ikke lenger. Loven regulerer også hva som skjer med virke som faktisk er felt, men blir liggende i allmenningen eller på et opplagssted uten å bli hentet innen en gitt frist: da kan allmenningsstyret ta hånd om det selv. I et slikt tilfelle får den bruksberettigede verken betalt for hogst- og fremkjøringsarbeidet, eller tilbake avgifter som allerede er betalt etter § 5-3.

Bestemmelsen må leses sammen med § 5-3 om avgifter, som kobler betalingsplikten direkte til hvor mye virke som er utvist, og med § 5-4 om andre driftsformer, som åpner for at allmenningen kan gå bort fra enkeltpersondrift til fellesdrift dersom de bruksberettigede med to tredjedels flertall slutter seg til det. At § 5-3, § 5-4 og § 5-7 alle viser tilbake til denne paragrafen, viser at reglene om tildeling og utvisning er utgangspunktet resten av kapittelet bygger videre på.