§ 4-2. Stemmerettens innhold og bruk
- Hver eiendom med bruksrett gir normalt to stemmer ved årsmøtet.
- Ektefeller, samboere og sameiere har egne regler for hvordan stemmene fordeles.
- Stemmegivning skal som hovedregel skje skriftlig og ved personlig fremmøte.
- Mindreårige stemmer gjennom verge, og ingen kan avgi mer enn to stemmer.
§ 4-2. Stemmerettens innhold, stemmegivning og fullmakt til å avgi stemme
- Ektefeller har begge stemmerett ved fremmøte. Det samme gjelder samboere hvor begge har undertegnet erklæring til allmenningsstyret om at begge skal stå i manntallet som stemmeberettigede.
- Eies den eiendom bruksretten ligger til i sameie mellom to personer, har hver én stemme ved fremmøte. Ellers kan stemmeretten utøves av én eller to av sameierne som fremlegger skriftlig fullmakt gitt i henhold til reglene i lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige §§ 4 til 7. For ektefeller som er sameiere gjelder nr. 1 ovenfor.
- For eiendom som eies av en fylkeskommune, en kommune, et selskap, et samvirkeforetak, en stiftelse, en forening, et bo eller lignende, utøves stemmeretten ved skriftlig fullmakt undertegnet av rette vedkommende.
- For eiendom som er forpaktet tilligger stemmeretten eieren, med mindre det overensstemmende med § 2-4 er avtalt at bruksretten skal utøves av forpakteren, og det på valgdagen gjenstår minst to år av forpaktningstiden. Når stemmeretten tilligger forpakteren har også dennes ektefelle stemmerett i samsvar med nr. 1 ovenfor.
Paragrafen bestemmer hvor mange stemmer som følger med hver eiendom med bruksrett i allmenningen - normalt to - og hvordan disse stemmene skal fordeles og brukes. Utgangspunktet er at én person med stemmerett kan avgi begge stemmene alene, eller at to personer med stemmerett hver avgir én stemme ved personlig fremmøte. Loven regulerer deretter en rekke typetilfeller: ektefeller og visse samboere kan begge møte og stemme hver for seg, sameiere deler stemmene mellom seg eller stemmer ved skriftlig fullmakt, og eiendom som eies av for eksempel en kommune eller et selskap stemmes ved fullmakt undertegnet av rette vedkommende. For forpaktet eiendom ligger stemmeretten normalt hos eieren, med mindre bruksretten er avtalt overført til forpakteren og det gjenstår minst to år av forpaktningen. Stemmegivning skal skje skriftlig på stemmesedler som deles ut under selve årsmøtet, og fullmakt til å stemme kan bare brukes i de særskilte tilfellene loven nevner. Mindreårige og personer fratatt rettslig handleevne stemmer gjennom vergen, og ingen kan uansett avgi mer enn to stemmer - bortsett fra at en verge kan stemme både for seg selv og for den han eller hun er verge for.
Systemet er bygget rundt eiendommen, ikke rundt antall eiere: uansett hvor mange som eier eller har bruksrett til en eiendom, følger det aldri mer enn to stemmer med den. Det hindrer at stemmevekten i allmenningen endrer seg bare fordi en eiendom deles opp mellom flere eiere. At stemmegivning som hovedregel må skje skriftlig og ved personlig fremmøte, gjør stemmegivningen forutsigbar og lett å kontrollere for allmenningsstyret, mens de få unntakene med fullmakt er forbeholdt situasjoner der personlig fremmøte er vanskelig - som ved eierskap gjennom et selskap eller en kommune. Et ektepar som begge har stemmerett kan for eksempel møte sammen på årsmøtet og stemme hver sin stemme, mens en enslig eier av samme eiendom må avgi begge stemmene selv.
Bestemmelsen bygger videre på § 4-1, som fastslår at det er de eiendomsberettigede og bruksberettigede som velger allmenningsstyret, og danner samtidig grunnlaget for valgbarhetsreglene i § 4-3, som viser tilbake til stemmeretten her. Reglene om forpaktet eiendom har sin bakgrunn i § 2-4, som krever at overføring av bruksrett til forpakteren må avtales særskilt og at forpaktningsavtalen må ha minst to års varighet for at forpakteren skal kunne utøve bruksretten. Hvem som står oppført med stemmerett, framgår av manntallet etter § 4-8, og tvist om dette kan bringes inn som klage etter § 4-9.