§ 5-3. Avgifter for utvist virke i allmenningen
- Avgiften skal dekke skogfond, allmenningsstyrets kostnader ved utvisning og nødvendig skogkultur.
- Avgiften beregnes ut fra hvor mye virke den enkelte har fått tildelt.
- En tilleggsavgift kan kreves til investeringer når andre midler mangler.
- Reglene henger sammen med utvisningsordningen i § 5-2 og bruksreglene etter § 3-7.
§ 5-3. Avgifter
Paragrafen gir hjemmel for at allmenningsstyret kan kreve inn penger fra de bruksberettigede når virkesretten brukes gjennom utvisning etter § 5-2, altså når enkeltpersoner selv feller virke som er tildelt og pekt ut til dem. Avgiften beregnes etter hvor mye virke som er tildelt, ikke som et fast beløp. Pengene skal dekke skogfond etter reglene i skogbrukslova, og dessuten allmenningsstyrets egne kostnader ved å gjennomføre utvisningen og til nødvendig skogkultur (stell og fornyelse av skogen) - men bare den delen av kostnadene som ikke allerede er dekket av skogfondmidler eller offentlige tilskudd.
I tillegg til den ordinære avgiften åpner andre ledd for en tilleggsavgift. Den kan brukes når allmenningen trenger penger til investeringer og det ikke finnes andre måter å skaffe midlene på. Også denne avgiften fordeles etter hvor mye virke den enkelte har fått tildelt, slik at de som bruker mest av allmenningens ressurser også bidrar mest til fellesinvesteringene.
Bestemmelsen henger tett sammen med § 5-2, som beskriver selve tildelings- og utvisningsordningen avgiften er knyttet til - blant annet kan en bruksberettiget som ikke henter felt virke i tide, verken kreve tilbake avgift som er betalt eller betaling for hogstarbeidet, jf. § 5-2 slik den fremgår i fulltekst. § 3-7, som blant annet skal inneholde nærmere bestemmelser om avgifter. Velger allmenningsstyret i stedet fellesdrift etter § 5-4, brukes gjerne virkesrabatt (prisavslag på kjøpt virke) istedenfor avgift som her.