§ 7-2. Samvær mellom barn og foreldre etter omsorgsovertakelse
- Nemnda fastsetter samvær mellom barn og foreldre etter omsorgsovertakelse og kan sette vilkår, for eksempel tilsyn.
- Vedtaket bygger på en konkret vurdering, og samværet skal være til barnets beste.
- Sterk begrensning, bortfall og skjult adresse krever sterke og spesielle grunner.
- Kontakt- eller besøksforbud mot barnet går foran, med mindre forbudet selv åpner for samvær.
§ 7-2. Vedtak om samvær og kontakt med foreldre
Denne paragrafen gir barneverns- og helsenemnda oppgaven med å bestemme samværet mellom barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse (at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet). Nemnda kan knytte vilkår til samværet. Et eksempel er at en tredje person skal være til stede og følge med. Vedtaket skal bygge på en konkret vurdering av den enkelte saken. Nemnda skal blant annet se på hvor mye beskyttelse barnet trenger, hvordan barnet utvikler seg, og om barnet og foreldrene kan holde på og styrke båndene sine. Hele veien er målestokken hva som er best for barnet.
Terskelen er høy for de sterkeste inngrepene. Samvær kan bare kuttes kraftig ned eller falle helt bort hvis det finnes sterke og spesielle grunner. Samme terskel gjelder når nemnda vil holde barnets bosted skjult for foreldrene, altså vedta skjult adresse. Også andre former for kontakt enn samvær, som brev og telefon, kan begrenses på disse vilkårene.
Siste ledd trekker inn to andre lover. Etter straffeloven § 57 kan en person som har begått en straffbar handling få kontaktforbud, som blant annet kan gå ut på å forby oppsøking eller kontakt med en bestemt person. Påtalemyndigheten kan også gi et besøksforbud etter straffeprosessloven, og et slikt forbud gjelder for en bestemt tid. Har en forelder et slikt forbud mot barnet, kan vedkommende ikke ha samvær eller kontakt etter barnevernsloven, med mindre forbudet selv åpner for det.
Paragrafen er en del av kapittel 7. § 7-1 slår fast at barn og foreldre har rett til samvær og kontakt hvis ikke noe annet er bestemt. § 7-2 er stedet der nemnda faktisk fastsetter samværet. § 7-3 gir andre som har hatt omsorgen for barnet før overtakelsen, rett til å kreve at nemnda avgjør om de skal ha samvær. § 7-5 pålegger barnevernstjenesten å sørge for at barnet kan holde bånd til søsken og andre nærstående. Når nemnda har fastsatt samvær, lager barnevernstjenesten en plan for gjennomføringen etter § 7-6. Planen er ikke et vedtak som kan påklages. Barnevernstjenesten eller påtalemyndigheten kan etter § 7-7 midlertidig stanse samvær nemnda har fastsatt, hvis barnet er i fare for å bli skadelidende. De private partene kan ikke kreve ny behandling av samværet de første 18 månedene, med mindre det er vesentlige endringer, jf. § 7-4.