Samvær etter omsorgsovertakelse: rettighetene til foreldre og barn

Retten til samvær gjelder begge veier

Barnevernsloven § 7-1 er kort: barn og foreldre har rett til samvær og kontakt med hverandre, hvis ikke noe annet er bestemt. Retten tilhører altså både barnet og foreldrene. Samvær betyr møter, mens kontakt også omfatter telefon, video, brev og meldinger.

Retten har også et menneskerettslig grunnlag. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 verner retten til familieliv, og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i en rekke saker mot Norge kritisert for lite samvær etter omsorgsovertakelse. Høyesterett har fulgt opp med flere prinsipielle dommer, blant annet HR-2020-661-S i storkammer og HR-2021-474-A.

Utgangspunktet i loven er at en omsorgsovertakelse er et midlertidig tiltak. Barn har rett til omsorg «fortrinnsvis i egen familie» (§ 1-5), og barnevernet skal legge til rette for at foreldrene kan få omsorgen tilbake når hensynet til barnet ikke taler mot det (§ 8-3).

Hvem som bestemmer omfanget

Når nemnda vedtar omsorgsovertakelse, skal den samtidig fastsette samvær mellom barnet og foreldrene (barnevernsloven § 7-2). Vedtaket sier hvor ofte og hvor lenge samværene skal være. Nemnda kan sette vilkår, for eksempel at det skal være tilsyn under samværet.

Etter et akuttvedtak er det barnevernstjenestens leder som kan fastsette samvær (§ 4-2 annet ledd), fram til nemnda har behandlet saken.

Barnevernstjenesten lager deretter en plan for hvordan samvær og kontakt skal gjennomføres (§ 7-6). Planen sier hvor og når samværene skjer, hvem som fører tilsyn, og hvordan kontakten med søsken og andre skal være. Planen er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Barnevernet kan innvilge mer samvær enn nemnda har fastsatt, så lenge det ikke strider mot forutsetningene i vedtaket. Det kan ikke gi mindre.

Krever en av partene rettslig prøving av nemndas vedtak, kan tingretten fastsette et annet samvær.

Hva nemnda legger vekt på

Loven sier at vedtaket skal bygge på en konkret vurdering. Nemnda skal blant annet ta hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling og muligheten barn og foreldre har til å opprettholde og styrke båndene. Samværet skal være til barnets beste.

Høyesterett har gitt mer veiledning. I HR-2021-474-A avsnitt 43 heter det at så lenge målet om gjenforening ikke er oppgitt, må det fastsettes så mye samvær som det er mulig å gi uten å tilsidesette hensynet til barnets beste. Et samvær på tre til seks ganger i året er i utgangspunktet ikke egnet til å styrke og utvikle båndene. Samtidig kan samværet ikke utsette barnet for en urimelig belastning.

Dommen trekker fram flere momenter i avsnittene 53 og 54:

• hvor sårbart barnet er, og hvordan det reagerer på samværene
• hvor sterkt barnet er knyttet til foreldrene
• barnets eget syn, som får stor vekt etter alder og modenhet
• foreldrenes fungering og utvikling etter omsorgsovertakelsen
• kvaliteten på samværene og om foreldrene kan ta imot veiledning
• konflikt og lojalitetspress mellom foreldre og fosterhjem

Barnets mening skal komme fram i vedtaket, sammen med hvordan barnets beste og hensynet til familiebånd er vurdert (§ 14-20).

Rettigheter ved samvær etter omsorgsovertakelse når nemnda vil begrense

Den sterkeste beskyttelsen for foreldrene ligger i § 7-2 tredje ledd. Bare når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan nemnda bestemme at samværet skal begrenses sterkt eller falle helt bort. På samme vilkår kan nemnda vedta skjult adresse, slik at foreldrene ikke får vite hvor barnet bor.

Annen kontakt, som telefon og meldinger, kan begrenses på samme vilkår som samvær. Har en forelder kontaktforbud etter straffeloven eller straffeprosessloven, kan vedkommende ikke ha samvær eller kontakt med barnet etter barnevernsloven, med mindre forbudet åpner for det.

Hva tilsyn innebærer, og hvilke typer tilsyn som finnes, kan du lese om i artikkelen om ulike typer tilsyn under samvær.

Søsken, besteforeldre og andre nære

Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet kan opprettholde og styrke båndene til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet (§ 7-5). Dette er en plikt for barnevernet. Den gir ikke søsken en egen rett til et vedtak fra nemnda.

Andre enn foreldrene kan kreve at nemnda avgjør samvær i to tilfeller (§ 7-3). Det gjelder den som hadde omsorgen for barnet før omsorgsovertakelsen. Det gjelder også andre som barnet har nær tilknytning til, når en av foreldrene eller begge er døde, eller når foreldrene har svært begrenset eller ikke noe samvær.

Når samværet kan endres eller stanses

Er du uenig i samværet nemnda har fastsatt, kan du kreve rettslig prøving i tingretten. Senere kan du be nemnda om ny behandling. Private parter kan ikke kreve ny sak om samvær de første 18 månedene etter en endelig avgjørelse, med mindre det har skjedd vesentlige endringer (barnevernsloven § 7-4). Les mer om hvordan du kan kreve mer samvær.

Barnevernstjenesten skal med jevne mellomrom undersøke om forholdene har endret seg, og vurdere om samværet bør endres (§ 7-6). Fra 1. januar 2026 sier § 7-7 at barnevernets leder kan stanse samvær midlertidig når det er fare for at barnet blir skadelidende. Da må barnevernet sende begjæring til nemnda innen tre uker, ellers faller stansen bort.

Oppfølging av foreldrene etter omsorgsovertakelsen

Barnevernstjenesten skal følge opp deg som forelder etter at vedtaket er satt i verk (§ 8-3). Kort tid etter omsorgsovertakelsen skal den kontakte deg og tilby veiledning og oppfølging. Planen for barnets omsorgssituasjon skal beskrive hva som kan bidra til at du får omsorgen tilbake.

Fosterforeldrene har også en rolle. Høyesterett har pekt på at de har en viktig oppgave i å legge til rette for samvær og i å trygge barnet etter samværene (HR-2021-474-A avsnitt 56). Samtidig må den samlede belastningen for fosterfamilien tas med, slik at fosterhjemmet klarer omsorgen. Et godt samarbeid mellom deg og fosterforeldrene gjør det lettere for barnet å ha det bra både før og etter et samvær. Konflikter bør tas med barnevernet og ikke foran barnet.

God oppfølging henger tett sammen med samværet. Veiledning før og etter samvær kan gjøre samværene bedre for barnet, og gode samvær er ofte en del av grunnlaget når nemnda senere vurderer mer samvær eller tilbakeføring etter omsorgsovertakelse.

Kort oppsummert

• Samvær etter omsorgsovertakelse er en rettighet for både barn og foreldre.
• Nemnda fastsetter omfanget konkret ut fra barnets beste, og barnevernet kan gi mer, men ikke mindre.
• Når gjenforening er målet, er tre til seks samvær i året i utgangspunktet for lite etter Høyesteretts praksis.
• Bare sterke og spesielle grunner gir svært begrenset samvær, ikke noe samvær eller skjult adresse.
• Ny sak om samvær kan som hovedregel først kreves etter 18 måneder.