§ 57. Kontaktforbud og elektronisk kontroll

Straffeloven·LOV-2005-05-20-28
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 57. Forbud mot kontakt

Den som har begått en straffbar handling, kan ilegges kontaktforbud når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil
  1. begå en straffbar handling overfor en annen person,
  2. forfølge en annen person, eller
  3. på annet vis krenke en annens fred.
Kontaktforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
  1. å oppholde seg i bestemte områder,
  2. å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan den skyldige forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.
Kontaktforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.
Dersom det anses nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt, kan retten bestemme at den kontaktforbudet retter seg mot, skal ilegges elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden kontaktforbudet gjelder for. Slik kontroll kan bare omfatte registrering av opplysninger om at den domfelte beveger seg innenfor områder omfattet av kontaktforbudet, opplysninger om at den domfelte beveger seg i nærheten av fornærmede, og opplysninger om uteblitte signaler fra kontrollutstyret. Domfelte plikter å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av politiet, som er nødvendig for å gjennomføre kontrollen, herunder å vedlikeholde og sørge for signaler fra kontrollutstyret. Utenfor områder omfattet av forbudet kan handlinger som ellers ville utløst alarmen, bare foretas med bistand fra politiet. Opphold innenfor forbudssonen kan bare skje etter tillatelse fra politiet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om saksbehandlingen og behandling av personopplysninger i forbindelse med slik kontroll.
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.
Kilde: Lovdata — Straffeloven § 57
Hva betyr dette?

Kontaktforbud er et forbud retten kan gi som en del av reaksjonen mot en straffbar handling. Vilkåret er at det er grunn til å tro at personen ellers vil begå en straffbar handling mot en annen, forfølge vedkommende, eller krenke den andres fred på annen måte.

Forbudet kan holde en person unna bestemte steder og hindre vedkommende i å oppsøke, følge etter eller ta kontakt med en annen. Som ytterste tiltak kan den skyldige forbys å oppholde seg i sitt eget hjem, men bare når det er nærliggende fare for en handling nevnt i første ledd bokstav a. Forbudet kan også snevres inn ved at det begrenses på nærmere angitte vilkår.

Er det nødvendig for at forbudet overholdes, kan retten pålegge elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden. Kontrollen har snevre rammer: den kan bare registrere at den dømte er i forbudssonen eller nær den fornærmede, og at signaler fra utstyret uteblir. Den dømte må hjelpe til med kontrollen, følge politiets instrukser og sørge for at utstyret fungerer. Handlinger utenfor forbudssonen som ellers ville utløst alarm, kan bare gjøres med hjelp fra politiet, og opphold i sonen krever politiets tillatelse. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.

Rettighetstap etter denne paragrafen kan være eneste straff hvis handlingen ikke har en minstestraff på fengsel i ett år eller mer.

Hvor lenge forbudet varer, og når det trer i kraft, er regulert i § 58. Kontaktforbud kan kombineres med andre straffer etter § 59, og § 54 lar bot komme i tillegg. Brudd på et kontaktforbud er tema i § 168, og § 282 om mishandling i nære relasjoner viser hit. Paragraf 319 om plikten til å vurdere rettighetstap og kontaktforbud gjør det også. Tilgrensende bestemmelser er § 56 om tap av retten til stilling eller virksomhet, og § 60 og § 61 om utsatt og frafalt straffutmåling.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeloven →
Gratis vurdering av din sak