EMD-dommene mot Norge i barnevernssaker: hva de betyr for deg

Hva EMD-dommene mot Norge i barnevernssaker gjelder

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven og går foran annen lov ved motstrid (§ 3). Artikkel 8 gir alle rett til respekt for familielivet. Myndighetene kan bare gripe inn når inngrepet har hjemmel i lov, har et legitimt formål og er nødvendig. Alle barnevernstiltak som skiller barn og foreldre, er slike inngrep.

Den første store dommen var Strand Lobben og andre mot Norge, avsagt av EMDs storkammer 10. september 2019 med 13 mot 4 stemmer. Samme år kom tre enstemmige kammerdommer der artikkel 8 også var krenket. En av dem var K.O. og V.M. mot Norge fra 19. november 2019. Abdi Ibrahim mot Norge ble avgjort i storkammer 10. desember 2021.

Den 14. september 2023 avgjorde EMD 21 klager mot Norge samtidig. I ni av dem fant domstolen brudd på artikkel 8. De tolv andre ble avvist som åpenbart grunnløse, fordi domstolen ikke fant svakheter i beslutningsprosessen.

Regjeringen opplyste 30. september 2025 at Norge var dømt i 23 saker, og at det fortsatt ventet avgjørelser i seks saker. Samtidig hadde Europarådets ministerkomité avsluttet den forsterkede oppfølgingen av Norge, som hadde pågått siden 2019.

Det EMD kritiserte i sakene mot Norge

Kritikken går igjen i mange av sakene. Den handler mindre om at barn ble flyttet, og mer om hva som skjedde etterpå.

Samværet ble satt lavt tidlig i saken. I K.O. og V.M.-saken fikk foreldrene først fire og senere seks samvær i året. EMD mente at nemnda og tingretten aldri for alvor hadde vurdert gjenforening da samværet ble fastsatt, og at muligheten i praksis ble gitt opp på et svært tidlig stadium. Samtidig fant EMD at selve omsorgsovertakelsen i den saken ikke var i strid med konvensjonen.

Det svake båndet ble brukt mot foreldrene. Når samværet har vært lite, og ofte gjennomført med tilsyn på et kontor, gir det et tynt grunnlag for å si noe om omsorgsevnen. I Strand Lobben-saken pekte EMD på at samværene ikke var lagt opp slik at moren fritt kunne knytte bånd til sønnen, og at lite ble gjort for å prøve andre løsninger.

Beslutningsgrunnlaget var gammelt. Avgjørelser bygde på sakkyndige rapporter som var skrevet lenge før, uten at foreldrenes nye situasjon ble undersøkt.

Begrunnelsen var for generell. Det holdt ikke å vise til at barnet trengte stabilitet. Myndighetene måtte forklare hvorfor mer kontakt med foreldrene var mot barnets beste i den konkrete saken.

Det EMD ikke har sagt

Dommene blir ofte lest som at barnevernet ikke kan ta barn fra foreldre. Det er ikke riktig. EMD gir statene vid skjønnsmargin (handlingsrom) når de vurderer om en omsorgsovertakelse er nødvendig. Strengere kontroll gjelder for videre inngrep, som sterke begrensninger i samvær og adopsjon.

EMD har gjentatt at barnets beste er av overordnet betydning, og at en forelder ikke kan kreve tiltak som skader barnets helse og utvikling. Domstolen tar heller ikke stilling til om et bestemt barn har det best i fosterhjem eller adoptert. Den kontrollerer om de norske myndighetene veide hensynene på en forsvarlig måte.

Avgjørelsene fra september 2023 viser det samme. Mer enn halvparten av klagene ble avvist. I de sakene hadde nemnda og domstolene sett konkret på barnets behov, foreldrenes situasjon og muligheten for gjenforening, og forklart hvorfor de kom til det resultatet de gjorde. EMD godtar altså strenge tiltak når grunnlaget er oppdatert og begrunnelsen henger sammen. Det er først når vurderingen mangler, eller er gjort for tidlig og for generelt, at domstolen finner brudd.

Slik har Norge fulgt opp dommene

Høyesterett behandlet tre barnevernssaker i storkammer 27. mars 2020. I HR-2020-661-S slo Høyesterett fast at både norsk rett og EMK har gjenforening som det overordnede målet, og at en omsorgsovertakelse i utgangspunktet er midlertidig. Myndighetene har en plikt til å arbeide aktivt for at relasjonen opprettholdes. Så lenge gjenforening er målet, skal samværet bygge opp under det, både i hyppighet og kvalitet. Fungerer samværene dårlig, må andre løsninger prøves, for eksempel et annet sted eller med veiledning.

Den nye barnevernsloven trådte i kraft 1. januar 2023. Etter barnevernsloven § 7-2 skal nemnda ved fastsetting av samvær ta hensyn til barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene. Etter § 8-3 skal barnevernstjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen når hensynet til barnet ikke taler mot det. Bufdir har i tillegg laget nye retningslinjer for samvær etter omsorgsovertakelse. Regjeringen viser til at domstolene nå i større grad tar utgangspunkt i gjenforening når samvær fastsettes.

Hva EMD-dommene betyr for deg som forelder

Dommene gir deg argumenter du kan bruke i saken din i dag. Du trenger ikke å vise til saksnavn. Det holder å vise til prinsippene, som norske domstoler nå følger.

• Samværet skal fastsettes ut fra en konkret vurdering. Det finnes ingen fast norm på fire til seks samvær i året.
• Samværene skal ha en kvalitet som gjør det mulig å bygge relasjon. Du kan be om endret sted, tidspunkt eller veiledning.
• Barnevernstjenesten skal lage en plan for oppfølgingen av deg etter omsorgsovertakelsen. Be om at den beskriver hva som skal til for at barnet kan komme hjem.
• Er den sakkyndige vurderingen gammel, kan du be om en ny.
• At du bruker klage og søksmål for å få barnet tilbake, kan ikke i seg selv brukes mot deg. Høyesterett har likevel sagt at gjentatte saker kan få vekt hvis de utvilsomt skader barnet.

Reglene om sperrefrister gjelder fortsatt. Du kan kreve ny behandling av samværet i nemnda etter 18 måneder, eller tidligere ved vesentlige endringer (§ 7-4). Krav om tilbakeføring kan fremmes tolv måneder etter siste endelige avgjørelse (§ 5-7). Se samvær etter omsorgsovertakelse og tilbakeføring.

Når EMD ikke er veien å gå

En klage til EMD tar ofte flere år. Strand Lobben-saken ble endelig avgjort i Norge i oktober 2012, og storkammeret avsa dom i september 2019. EMD kan fastslå at konvensjonen er brutt og tilkjenne et rimelig vederlag, men kan ikke gi barnet tilbake. Fristen for å klage er fire måneder etter endelig avgjørelse i Norge. For de fleste vil det å bruke prinsippene fra dommene i nemnda og tingretten være det som påvirker hverdagen til barnet, mens saken pågår.

Kort oppsummert

• EMD har felt Norge i 23 barnevernssaker, ifølge regjeringen i 2025, mest for samvær, gjenforening og svakt beslutningsgrunnlag.
• EMD-dommer mot Norge i barnevern har ikke forbudt omsorgsovertakelse, men krever at gjenforening tas på alvor.
• Høyesterett og den nye barnevernsloven har tatt prinsippene inn i norsk rett.
• Du kan bruke prinsippene direkte i nemnda og retten, uten å klage til EMD.
• Sperrefristene for samvær og tilbakeføring gjelder fortsatt.