Hvor mye samvær får foreldre etter en omsorgsovertakelse?
Det finnes ingen fast norm for hvor mye samvær foreldre får. Nemnda fastsetter samværet konkret ut fra barnets beste, barnets behov for beskyttelse og muligheten til å holde båndene ved like. Når målet er gjenforening, skal det gis så mye samvær som mulig uten å tilsidesette barnets beste, og Høyesterett har sagt at tre til seks samvær i året i utgangspunktet er for lite til det. Ved langvarige plasseringer blir samværet ofte mindre, men båndene har verdi også da.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven har ingen fast norm
Barnevernsloven § 7-2 sier ingenting om antall timer eller samvær i året. Den sier at vedtaket skal bygge på en konkret vurdering, og at nemnda blant annet skal ta hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling og muligheten til å opprettholde og styrke båndene mellom barn og foreldre. Samvær skal være til barnets beste.
Det betyr at to familier i omtrent samme situasjon kan få ganske ulikt samvær. Et barn som gleder seg til samværene og har det fint etterpå, kan få mye. Et barn som reagerer sterkt i flere dager etter hvert samvær, kan få mindre, i alle fall for en periode.
Hvor mye samvær etter omsorgsovertakelse når målet er gjenforening
Det viktigste skillet i praksis er om målet er at barnet skal flytte hjem igjen. Høyesterett slo fast i HR-2021-474-A at så lenge målet om gjenforening ikke er oppgitt, må det fastsettes så mye samvær som det er mulig å gi uten å tilsidesette hensynet til barnets beste (avsnitt 43). Et samvær på tre til seks ganger i året er i utgangspunktet ikke egnet til å styrke og utvikle båndene. Så begrenset samvær må være nødvendig ut fra barnets beste.
Høyesterett sa samtidig at det ikke finnes et absolutt minstenivå. Samværet kan heller ikke fastsettes slik at barnet utsettes for urimelig belastning.
Dommen viser hvordan dette slår ut. Jenta i saken reagerte med funksjonsfall både før og etter samvær. Høyesterett satte likevel samværet til seks ganger i året i to timer, mer enn lagmannsretten hadde gitt. Samtidig ble det ikke satt høyere, fordi barnets reaksjoner måtte tas på alvor.
Høyesterett pekte også på at begrenset samvær i en periode ikke nødvendigvis står i motsetning til gjenforening. Samværene kan trappes opp når det er forsvarlig for barnet (avsnitt 45).
Når plasseringen ventes å bli langvarig
Er gjenforening ikke lenger realistisk, endrer formålet med samværet seg. Da handler det mer om at barnet skal kjenne sitt opphav og ha kontakt med foreldrene, enn om å forberede en flytting hjem.
Grensen er ikke skarp. Høyesterett beskriver en glidende overgang mellom saker der barnet skal hjem snart, og saker der det ikke er realistisk på kort sikt (avsnitt 48). At gjenforeningsmålet er oppgitt, betyr heller ikke automatisk at samværet blir sterkt begrenset. Familiebånd har en egenverdi, og i noen saker kan omfattende samvær være til barnets beste også da (avsnitt 50).
Skal samværet begrenses sterkt eller falle bort, krever loven sterke og spesielle grunner (§ 7-2 tredje ledd).
Dette trekker samværet opp eller ned
Høyesterett nevner en rekke momenter i HR-2021-474-A avsnitt 53 til 56:
- hvor sårbart barnet er, og hvordan det reagerer
- hvor sterkt barnet er knyttet til foreldrene
- barnets egen mening, etter alder og modenhet
- hvorfor omsorgen ble overtatt, og hvordan foreldrene har utviklet seg siden
- kvaliteten på samværene og om foreldrene kan ta imot veiledning
- konflikt med fosterhjemmet eller barnevernet, og om barnet utsettes for lojalitetspress
- belastningen på fosterhjemmet
Avstand og reisetid nevnes ikke i loven, men kan påvirke hvor ofte og hvor lenge samværene praktisk kan være. Bor fosterhjemmet langt unna, kan det for eksempel være bedre for barnet med færre, men lengre samvær.
Bjørnar og datteren på tre år
Bjørnar og samboeren mistet omsorgen for datteren Tuva på tre år etter et akuttvedtak i januar. Nemnda vedtar omsorgsovertakelse i april. Begge foreldrene er i behandling, og nemnda antar at omsorgsovertakelsen vil vare et til to år. Målet er gjenforening.
Kommunen ber om samvær én gang i måneden med tilsyn. Bjørnar mener det er for lite for et barn på tre år, som trenger hyppig kontakt for å huske foreldrene. Han viser til HR-2021-474-A.
Nemnda fastsetter samvær hver uke i to timer, rundt 50 samvær i året. De første tre månedene skal det være tilsyn. Nemnda legger vekt på at Tuva er knyttet til foreldrene, at samværene i akuttperioden har gått bra, og at korte, hyppige samvær passer best for et så lite barn.
Hvis du mener samværet er for lite
Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten. Etter det kan du som hovedregel ikke kreve ny behandling av samværet de første 18 månedene, med mindre det har skjedd vesentlige endringer (barnevernsloven § 7-4).
Barnevernstjenesten kan gi mer samvær enn nemnda har bestemt, så lenge det ikke strider mot forutsetningene i vedtaket (barnevernsloven § 7-6). Det er ofte den raskeste veien til mer tid med barnet. Les mer om hvordan du kan kreve mer samvær, og om tilbakeføring etter omsorgsovertakelse.
Kort oppsummert
- Det finnes ingen fast norm for hvor mye samvær etter omsorgsovertakelse foreldre får.
- Når målet er gjenforening, skal det gis så mye samvær som mulig uten å skade barnet.
- Tre til seks samvær i året er i utgangspunktet for lite når gjenforening er målet.
- Barnets reaksjoner, alder og mening kan likevel gi mindre samvær i en periode.
- Barnevernet kan gi mer enn nemnda har bestemt, men ikke mindre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.