Varig fosterhjem eller adopsjon: forskjellene forklart

Varig fosterhjem eller adopsjon: den rettslige forskjellen

Begge tiltakene er ment for barn som skal vokse opp i fosterhjemmet. Begge krever at nemnda har vurdert det som sannsynlig at foreldrene varig ikke kan gi forsvarlig omsorg, eller at barnet er så knyttet til fosterhjemmet at flytting kan føre til alvorlige problemer. Men virkningene er svært forskjellige.

Ved adopsjon får barnet samme rettslige stilling som om det var født av adoptivforeldrene, etter adopsjonsloven § 24. Barnets rettslige stilling overfor den opprinnelige slekten faller bort. Barnet arver adoptivforeldrene og ikke de biologiske foreldrene, og adoptivforeldrene får foreldreansvaret.

Ved varig opphold i fosterhjem etter barnevernsloven § 5-12 skjer ingenting av dette. Barnet er fortsatt fosterbarn. Foreldrene er fortsatt foreldre, med arverett, slektskap og eventuelt foreldreansvar i behold. Fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten, som fortsatt har omsorgsansvaret.

Vilkårene er ulike

Varig fosterhjem krever at:

• det er vedtatt omsorgsovertakelse
• barnet har bodd minst to år i fosterhjemmet
• fosterforeldrene samtykker og har vist seg egnet
• barn over 12 år samtykker

Adopsjon uten foreldrenes samtykke etter § 5-10 krever mer:

• foreldrene må først være fratatt foreldreansvaret
• adopsjonssøkerne må ha vært fosterforeldre for barnet og vist seg egnet
• vilkårene i adopsjonsloven må være oppfylt
• det må foreligge særlig tungtveiende grunner som tilsier at adopsjon er til barnets beste

Etter adopsjonsloven § 9 kan et barn som har fylt 12 år, bare adopteres hvis det samtykker. Det er altså en tolvårsgrense for barnets samtykke i begge ordningene.

Det siste vilkåret ved adopsjon er det strengeste. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i flere saker mot Norge kritisert adopsjoner fra fosterhjem fordi båndene til foreldrene ble brutt uten tilstrekkelig begrunnelse. Varig fosterhjem gir barnet ro uten et slikt brudd. For nemnda kan det derfor være et mindre inngripende alternativ.

Kontakten med foreldrene etterpå

Ved varig fosterhjem skal nemnda ta stilling til samvær etter de vanlige reglene i kapittel 7. Samvær er en rett, og omfanget fastsettes av nemnda. Det kan endres når det foreligger vesentlige endringer.

Ved adopsjon er det ingen samværsrett. Nemnda kan bare vedta besøkskontakt etter § 5-11 hvis noen av partene har krevd det og adoptivforeldrene samtykker. Barn over 12 år må også samtykke. Les mer om besøkskontakt etter adopsjon.

Hvem som har ansvaret for barnet

Etter et vedtak om varig fosterhjem er barnevernet fortsatt inne i familiens liv. Barnevernstjenesten har omsorgsansvaret og skal følge opp barnet. Omfanget av oppfølgingen avtales med fosterforeldrene. Fosterhjemskommunen fører tilsyn minst to ganger i året. Fosterforeldrene får godtgjøring etter fosterhjemsavtalen, og vesentlige avgjørelser skal avklares med barnevernstjenesten.

Etter en adopsjon er barnevernet ute. Adoptivforeldrene har det fulle ansvaret, slik som andre foreldre. Det er ingen oppfølging, ingen tilsyn og ingen fosterhjemsgodtgjøring. Adoptivforeldrene skal fortelle barnet at det er adoptert så snart det er tilrådelig, etter adopsjonsloven § 38.

For fosterforeldre kan dette være en grunn til å velge varig fosterhjem fremfor å søke adopsjon. For noen er det motsatt: de ønsker å være foreldre fullt ut, uten barnevernet i hverdagen.

Ved adopsjon må adoptivforeldrene også oppfylle de alminnelige kravene i adopsjonsloven, blant annet om alder og samlivsform. Det gjelder ikke ved varig fosterhjem, der kravet er at fosterforeldrene har vist seg egnet og har gitt barnet god omsorg.

Kan det endres senere

Et vedtak om varig fosterhjem kan oppheves. Foreldrene kan kreve det når det foreligger særlige grunner, og nemnda skal oppheve vedtaket dersom det åpenbart er til barnets beste. Terskelen er høy, men døren er ikke lukket.

En adopsjon er ment å være endelig. Det finnes ingen regel om at de biologiske foreldrene kan kreve barnet tilbake. Adopsjonsloven § 40 setter en grense på ti år for å omgjøre et adopsjonsvedtak. Den gir ikke foreldrene noen rett til å få barnet tilbake.

Etter 18 år er forskjellen også tydelig. Et fosterbarn er ikke lenger under barnevernets omsorg, men har fortsatt sine biologiske foreldre som sin rettslige familie. Et adoptivbarn er barn av adoptivforeldrene hele livet.

Kort oppsummert

• Varig fosterhjem eller adopsjon: den viktigste forskjellen er om barnet beholder den rettslige tilknytningen til foreldrene.
• Ved varig fosterhjem er barnet fortsatt fosterbarn, og barnevernet følger opp.
• Ved adopsjon blir fosterforeldrene foreldre i alle rettslige sammenhenger, og barnevernet er ute.
• Adopsjon uten samtykke krever fratatt foreldreansvar og særlig tungtveiende grunner.
• Ved varig fosterhjem fastsettes samvær, mens kontakt etter adopsjon krever adoptivforeldrenes samtykke.