Kan biologiske foreldre kreve å få varig fosterhjem opphevet?
Biologiske foreldre kan bare kreve at nemnda behandler en sak om å oppheve varig fosterhjem når det foreligger særlige grunner. Selv da skal nemnda bare oppheve vedtaket hvis det åpenbart er til barnets beste. Terskelen er altså mye høyere enn ved en vanlig omsorgsovertakelse, der foreldrene kan kreve ny behandling etter tolv måneder. Samværet kan prøves på et lavere grunnlag, når det har skjedd vesentlige endringer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Oppheve varig fosterhjem: to terskler i loven
Barnevernsloven § 5-12 fjerde ledd har to regler som virker etter hverandre.
Den første gjelder hvem som kan sette saken i gang. De private partene kan bare kreve at nemnda behandler en sak om opphevelse av vedtaket dersom det foreligger særlige grunner. Private parter er foreldrene, og barnet når det har partsrettigheter. Barn er part fra fylte 15 år etter § 12-3.
Den andre gjelder hva nemnda skal gjøre når saken først er der. Nemnda skal oppheve vedtaket om varig opphold dersom det åpenbart er til barnets beste.
Begge tersklene må passeres. Foreldrene må først vise særlige grunner for at saken skal behandles. Deretter må nemnda finne at det åpenbart er best for barnet å oppheve.
Hvorfor terskelen er så høy
Ved en vanlig omsorgsovertakelse kan foreldrene kreve at nemnda vurderer saken på nytt tolv måneder etter siste avgjørelse, jf. § 5-7. Nemnda skal da oppheve omsorgsovertakelsen hvis det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi forsvarlig omsorg.
Varig fosterhjem er laget for barn som har bodd lenge i fosterhjemmet og skal vokse opp der. Formålet er at barnet skal slippe å få plasseringen prøvd på nytt med jevne mellomrom. Derfor har loven ingen fast ventetid som gir rett til ny sak, og derfor er kravet til resultatet strengere.
Ordet «åpenbart» betyr at det ikke er nok at det kan være like bra, eller litt bedre, for barnet å flytte. Det må være klart.
Nemnda skal i denne vurderingen legge stor vekt på hvor lenge barnet har bodd i fosterhjemmet, hvor knyttet det er til fosterfamilien, og hva barnet selv mener. Barnet har rett til å bli hørt etter § 1-4.
Hva som kan være særlige grunner
Loven sier ikke hva som er særlige grunner, og regelen er ny fra 1. januar 2026. Det finnes derfor lite praksis. Ordlyden peker mot forhold som er klart utenom det vanlige, ikke bare at tiden har gått eller at foreldrene har fått det bedre.
Forhold som kan tenkes å ha betydning:
- omsorgen i fosterhjemmet har sviktet alvorlig
- fosterhjemmet har brutt sammen, for eksempel etter samlivsbrudd eller sykdom
- barnet selv ønsker sterkt og vedvarende å flytte hjem
- foreldrenes situasjon har endret seg så mye at grunnlaget for vedtaket ikke lenger holder
Det er nemnda som avgjør om grunnene er særlige nok. Foreldre som mener det foreligger slike grunner, bør beskrive dem konkret og legge ved dokumentasjon.
Slik fremmer foreldrene kravet
Kravet sendes til barnevernstjenesten i kommunen som har ansvaret for saken. Når en privat part krever endring i et tidligere vedtak, skal kommunen forberede saken og sende den til nemnda snarest mulig, og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder, etter § 14-8.
Det lønner seg å skrive tydelig hva som kreves, hva som har endret seg siden vedtaket, og hvorfor det er særlige grunner. Legg ved dokumentasjon, for eksempel attester, uttalelser fra behandlere eller opplysninger om barnets situasjon. Saken behandles etter de vanlige reglene for nemnda. Les mer om hvordan et møte i nemnda foregår.
Opphever nemnda vedtaket om varig opphold, flytter ikke barnet automatisk hjem. Omsorgsovertakelsen er et eget vedtak. Skal barnet tilbake til foreldrene, må også vilkårene for å oppheve omsorgsovertakelsen etter § 5-7 være oppfylt.
Begrensningen gjelder de private partene. Kommer barnevernstjenesten selv til at vedtaket bør oppheves, kan kommunen sende begjæring til nemnda.
Samvær kan prøves lettere
Mange foreldre ønsker egentlig mer kontakt, ikke at barnet skal flytte. For samvær er terskelen lavere. Etter § 5-12 tredje ledd kan de private partene kreve at nemnda behandler en sak om endring av samvær dersom det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets eller foreldrenes situasjon som kan ha betydning for samværet.
Vesentlige endringer er noe mindre enn særlige grunner. Varig rusfrihet, ny bolig og stabil jobb kan for eksempel være relevant. Det er likevel ingen fast ventetid som gir rett til ny samværssak, slik det er ved en vanlig omsorgsovertakelse etter § 7-4.
Tobias vil ha sønnen hjem
Tobias mistet omsorgen for sønnen Viljar (8) for fem år siden. I 2026 vedtok nemnda varig opphold i fosterhjemmet hos Synnøve og Arne. Tobias har samvær fire ganger i året.
Tobias har vært rusfri i to år, har fått fast jobb og bor sammen med en ny partner. Han krever at varig fosterhjem oppheves. Kommunen sender saken til nemnda innen tre måneder.
Nemnda mener at Tobias' fremgang er en vesentlig endring, men ikke en særlig grunn til å behandle opphevelse. Viljar har bodd i fosterhjemmet i fem år og har det godt der. Kravet om opphevelse fører ikke frem.
Tobias fremmer i stedet krav om mer samvær, med henvisning til de samme endringene. Det kravet tar nemnda stilling til, og samværet økes til åtte ganger i året.
Kort oppsummert
- For å oppheve varig fosterhjem må foreldrene vise særlige grunner før nemnda behandler saken.
- Nemnda skal bare oppheve vedtaket når det åpenbart er til barnets beste.
- Det er ingen fast ventetid, slik som de tolv månedene ved en vanlig omsorgsovertakelse.
- Kommunen skal sende kravet til nemnda innen tre måneder, i særlige tilfeller seks.
- Krav om mer samvær kan fremmes på et lavere grunnlag, ved vesentlige endringer.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.