Innsyn i barnevernssaken: hva du får se og hva som holdes tilbake

Hvem som har rett til innsyn i barnevernssaken

Retten til innsyn i en barnevernssak gjelder partene. En part er den en avgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder (forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e).

Foreldre er ofte parter, men ikke alltid. Barnevernsloven § 12-2 sier at barnevernstjenesten alltid skal vurdere om foreldrene er part, også når de ikke bor sammen. En forelder med foreldreansvar som barnet bor hos, vil normalt være part. En forelder uten foreldreansvar og uten kontakt med barnet er det ikke nødvendigvis. Er du usikker, kan du be barnevernstjenesten om å avgjøre spørsmålet og forklare hvorfor.

Barn som har fylt 15 år, er selv part (§ 12-3). Det samme gjelder yngre barn i saker om tiltak fordi barnet selv utsetter sin utvikling for fare, og i saker om menneskehandel. Nemnda kan også gi et barn under 15 år partsrettigheter.

Andre, som besteforeldre, naboer eller den som sendte bekymringsmeldingen, er som hovedregel ikke parter og har ikke partsinnsyn.

Hva du har krav på å se

Barnevernsloven § 12-6 første ledd sier at partene har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter reglene i forvaltningsloven § 18 og § 19. Det omfatter alt som hører til saken: bekymringsmeldinger, notater fra hjemmebesøk og samtaler, rapporter fra skole, barnehage og lege, sakkyndige rapporter, planer og vedtak.

Retten gjelder også etter at saken er avgjort. Du kan be om innsyn i en undersøkelse som ble henlagt for to år siden, eller i vedtak fra en plassering som er avsluttet.

Du har rett til kopi, på papir eller elektronisk, og kopiene skal være gratis (forvaltningsloven § 20). Barnevernstjenesten kan velge å gi deg et utdrag hvis du bare har krav på å se deler av et dokument.

Har du sagt noe viktig i et møte eller på telefon, skal det så langt mulig skrives ned (forvaltningsloven § 11 d). Det betyr at mye av det som er sagt muntlig, også finnes i mappen.

Partene har i tillegg rett til å bli forelagt opplysninger (barnevernsloven § 12-6 første ledd, jf. forvaltningsloven § 17). Får barnevernet inn nye opplysninger om deg som du har rett til å se, skal du som hovedregel få dem til uttalelse før vedtak treffes. Du trenger altså ikke alltid be om innsyn for å få vite hva som kommer inn.

Opplysninger som holdes tilbake for å beskytte barnet

Barnevernsloven § 12-6 annet ledd gir barnevernet adgang til å nekte innsyn hvis innsyn kan utsette barnet eller andre personer for fare eller skade. «Andre personer» kan være søsken, en fosterfamilie eller den som har meldt saken.

Et typisk eksempel er en adresse barnet skal holdes skjult på. Et annet er opplysninger om at barnet har fortalt om vold, i en situasjon der barnet kan risikere represalier hjemme.

Unntaket gjelder bare de opplysningene som er farlige. Resten av dokumentet skal du få se. Opplysninger som holdes tilbake, skal på anmodning gjøres kjent for en representant for deg, for eksempel en fullmektig, når ikke særlige grunner taler mot det.

Barnevernet kan også nekte innsyn hvis innsyn kan hindre at en undersøkelse etter § 2-2 blir gjennomført (§ 12-6 tredje ledd). Begrensningen gjelder bare så lenge undersøkelsen pågår. Når undersøkelsen er avsluttet, har du rett til å se dokumentene etter de vanlige reglene.

Interne notater og opplysninger om andre

Forvaltningsloven har noen generelle unntak som også gjelder i barnevernet. Dokumenter barnevernstjenesten har laget for sin egen interne saksforberedelse (organinterne dokumenter), kan holdes tilbake etter forvaltningsloven § 18 a. Men du har rett til å se de delene som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag av fakta, hvis de har betydning for saken og ikke står i et annet dokument du har fått (§ 18 c).

Etter forvaltningsloven § 19 annet ledd har du heller ikke krav på opplysninger om en annen persons helseforhold, eller andre forhold som av særlige grunner ikke bør gis videre, med mindre det er av vesentlig betydning for deg. I en barnevernssak kan det for eksempel være helseopplysninger om den andre forelderen.

Etter § 19 første ledd bokstav d kan opplysninger også holdes tilbake hvis det av hensyn til din helse eller forholdet til personer som står deg nær, er utilrådelig at du får vite dem. Også her har en representant for deg som hovedregel rett til å se opplysningene.

Selv når et unntak kan brukes, skal barnevernet vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til deg veier tyngre enn behovet for unntak (forvaltningsloven § 18 annet ledd).

Når saken står for barneverns- og helsenemnda

Når barnevernstjenesten sender en sak til nemnda, for eksempel med forslag om omsorgsovertakelse, gjelder barnevernsloven § 14-6. Partene har rett til innsyn i sakens dokumenter og kan kreve kopi.

Unntakene i forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav d og annet ledd gjelder ikke for disse dokumentene. Du kan derfor ikke nektes innsyn i opplysninger om andres helse eller av hensyn til din egen helse i saksdokumentene nemnda skal bygge på.

Det er bare to unntak: opplysninger om identiteten til anonyme vitner, og opplysninger som kan avsløre barnets adresse når barnet bor på skjult adresse eller det er krevd at det skal gjøre det. Tanken er at du ikke skal møte i nemnda uten å kjenne bevisene mot deg.

Barn og innsyn i egen sak

Et barn som er part, har som hovedregel samme rett til innsyn som foreldrene. Men et barn under 15 år skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt (forvaltningsloven § 18 første ledd). Det kan for eksempel gjelde opplysninger om foreldrenes helse.

Barnevernet skal også fortelle barnet hva opplysninger fra barnet kan brukes til, og hvem som kan få innsyn i dem. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles (barnevernsloven § 1-4 annet ledd). Det betyr ikke at barnet kan nekte foreldrene innsyn, men barnets syn skal tillegges vekt.

Hvis du får avslag på innsyn

Et avslag på innsyn skal være skriftlig. Det skal vise til paragrafen, leddet og eventuelt bokstaven som er brukt, og opplyse om klageretten og klagefristen (forvaltningsloven § 21). Et avslag som bare sier «taushetsplikt» eller «hensynet til barnet», oppfyller ikke dette kravet.

Du kan klage på avslaget. Når avslaget kommer fra barnevernstjenesten, er statsforvalteren klageinstans. Klagefristen er tre uker. Klagen sendes til barnevernstjenesten, som vurderer saken på nytt før den sender den videre. Se klage på barnevernet til statsforvalteren.

Slik ber du om innsyn:

1. Send en skriftlig forespørsel til barnevernstjenesten i kommunen som har saken.
2. Skriv at du ber om partsinnsyn etter barnevernsloven § 12-6 og forvaltningsloven § 18.
3. Be om kopi av alle dokumenter, inkludert meldinger, notater og vedtak.
4. Be om at et eventuelt avslag begrunnes med henvisning til konkret paragraf.

Kort oppsummert

• Innsyn i barnevernssak gjelder partene: foreldre som er part, barn over 15 år og noen andre barn.
• Du har rett til å se sakens dokumenter og få gratis kopi, også etter at saken er avsluttet.
• Opplysninger kan holdes tilbake hvis innsyn kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, og mens en undersøkelse pågår.
• For dokumenter i en sak for nemnda er innsynsretten videre, med unntak for anonyme vitner og skjult adresse.
• Avslag skal være skriftlig med konkret hjemmel, og du kan klage til statsforvalteren innen tre uker.