Barnevernets taushetsplikt: hvem som får vite om saken din

Hvem har taushetsplikt i barnevernet

Regelen står i barnevernsloven § 13-1: enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Det gjelder saksbehandlere, ledere, ansatte i institusjoner, medlemmer i barneverns- og helsenemnda og andre som får innblikk i saken i arbeidet sitt. Taushetsplikten gjelder også etter at de har sluttet.

Taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 omfatter alt de får vite om noens personlige forhold. I en barnevernssak er det nesten alt: hvem som har meldt, hvordan barnet har det, hva foreldrene har fortalt og hva som står i vedtakene. Opplysninger som fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted regnes i utgangspunktet ikke som personlige forhold. De er likevel beskyttet hvis de røper et klientforhold, og det gjør de i en barnevernssak.

Du som forelder har selv ingen taushetsplikt etter denne loven. Du kan fortelle andre om saken. Taushetsplikten binder dem som jobber i barnevernet.

Når opplysninger likevel kan deles

Taushetsplikten har unntak. De viktigste står i forvaltningsloven §§ 13 a og 13 b.

Etter § 13 a kan opplysninger gis til dem de gjelder, og til andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker. Opplysninger kan også brukes i statistisk form, eller når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig.

Etter § 13 b kan opplysninger blant annet gjøres kjent for sakens parter, brukes for å nå det formålet de ble innhentet for (som saksforberedelse, avgjørelse og oppfølging), gis til andre forvaltningsorganer når det er nødvendig for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, gis til påtalemyndigheten når det gjelder lovbrudd og det er ønskelig av allmenne hensyn, og deles så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse.

Disse unntakene gir adgang, men ikke plikt. Bare fordi barnevernet kan dele noe, betyr det ikke at de skal gjøre det. De skal veie behovet mot hensynet til den som opplysningene gjelder.

I praksis betyr reglene at barnevernet kan snakke med dem som må til for å løse saken, uten å røpe mer enn nødvendig. Det gjelder for eksempel skolen, helsestasjonen, barnehagen og legen. Spørsmålet om skolen er egen sak, og der gjelder de samme reglene.

Andre kan barnevernet som hovedregel ikke gi opplysninger til uten samtykke eller hjemmel. Det gjelder naboer, arbeidsgiver, slektninger, eksen og venner. Samtykket må komme fra den opplysningene gjelder, og for barn fra barnet selv i samsvar med alder og modenhet, i tillegg til foreldrene. Barnet har etter barnevernsloven § 1-4 rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger skal deles.

Hvem som deler opplysninger med barnevernet, og hvem som mottar dem

Taushetsplikten gjelder motsatt vei også. Offentlig ansatte, som lærere, ansatte i barnehage, helsepersonell og NAV-ansatte, skal etter § 13-2 uten hinder av sin egen taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt. Plikten gjelder også i fire andre situasjoner: alvorlig sykdom uten behandling, spesielt hjelpetrengende barn som ikke får dekket behov, barnets egen alvorlige atferd og menneskehandel.

Barnevernstjenesten kan i noen saker pålegge andre offentlige myndigheter å gi taushetsbelagte opplysninger, men bare i oppregnede saker som akuttvedtak, omsorgsovertakelse og tvangsplassering, se § 13-4.

Hva du selv får vite

Den som er part i saken, har rett til innsyn. Partene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene etter forvaltningsloven §§ 18 til 19, se § 12-6. Innsyn kan nektes hvis det kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, eller hindre at en undersøkelse kan gjennomføres. Det er derfor ikke alltid du får se hvem som har meldt.

En mindreårig under 15 år skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 18.

Opplysninger som barnevernet deler, blir ikke fri informasjon hos mottakeren. Etter forvaltningsloven § 13 c skal forvaltningsorganet sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og det kan kreve en skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene. Barnet kan også ta med seg en tillitsperson til møter med barnevernet, og tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt, jf. barnevernsloven § 1-4.

Taushetsplikten gjelder også etter at tjenesten er avsluttet, både etter forvaltningsloven § 13 og etter straffeloven § 209 tredje ledd. En tidligere saksbehandler kan altså ikke fortelle om saken din fordi hun har sluttet.

Den som melder fra til barnevernet, har ikke krav på å følge saken. Loven krever bare at barnevernstjenesten innen tre uker bekrefter at bekymringsmeldingen er mottatt, og barnevernstjenesten kan unnlate det hvis meldingen er åpenbart grunnløs eller andre særlige hensyn tilsier det, se § 13-3. Hva som skjer videre i saken, er taushetsbelagt for meldere som ikke er part. Meldere kan derfor ikke regne med å få vite om det ble en undersøkelse eller et tiltak.

Hvis taushetsplikten brytes

Brudd på taushetsplikt kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter straffeloven § 209. Også grovt uaktsomme brudd rammes.

Mener du at noen i barnevernet har delt opplysninger uten adgang, kan du ta det opp med lederen i barnevernstjenesten. Du kan også henvende deg til statsforvalteren, som skal behandle henvendelser fra barn og foreldre om forhold i en barnevernssak etter § 16-7. Du kan anmelde forholdet til politiet.

Husk at det finnes mange lovlige grunner til at barnevernet har delt noe. Se først om en av unntaksreglene gir adgang.

Kort oppsummert

• Alle som utfører oppgaver etter barnevernsloven har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Du selv har ikke taushetsplikt.
• Opplysninger kan deles med samtykke eller når forvaltningsloven §§ 13 a og 13 b gir adgang, for eksempel når det er nødvendig for barnevernets oppgaver eller for å unngå fare for liv eller helse.
• Offentlig ansatte må melde fra til barnevernet etter § 13-2, uten hinder av sin egen taushetsplikt.
• Som part har du innsyn, men innsyn kan nektes for å beskytte barnet eller en undersøkelse.
• Brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 209.