Kan ansatte på institusjonen bruke fysisk makt?
Ansatte på en barnevernsinstitusjon kan bruke fysisk makt bare i to situasjoner. Milde former, som å holde barnet kortvarig fast eller lede det, er tillatt når det er åpenbart nødvendig for å gi forsvarlig omsorg og beskyttelse. Sterkere makt er tillatt bare når det er strengt nødvendig for å avverge akutt fare for liv eller helse, nært forestående fare for alvorlig selvskade eller akutt fare for andre eller for vesentlig skade på eiendom. All bruk skal protokollføres og kan påklages til statsforvalteren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mild makt som del av omsorgen
Barnevernsloven skiller mellom to nivåer av fysisk makt. Det laveste nivået står i § 10-3. Hvis det er åpenbart nødvendig for å gi barnet forsvarlig omsorg og beskyttelse, kan institusjonen bruke milde former for fysisk makt, som å holde barnet kortvarig fast eller lede barnet. Tenk på det som det en forelder kan gjøre for å få en 12-åring bort fra en vei eller ut av en slåsskamp.
Ordet «åpenbart» er strengt. Det er ikke nok at det er praktisk, eller at personalet har bedre kontroll av å gripe inn. Det må være klart at barnet trenger beskyttelse eller omsorg som ikke kan gis på annen måte. Makt som blir mer enn mild, faller utenfor denne paragrafen.
Når sterkere makt er tillatt
Mer inngripende makt krever hjemmel, og den finnes i § 10-11. Institusjonen kan bruke fysisk makt «dersom det er strengt nødvendig» for å avverge:
- akutt fare for skade på barnets liv eller helse
- nært forestående fare for at barnet utsetter eget liv eller egen helse for alvorlig skade
- akutt fare for skade på andre personers liv eller helse, eller akutt fare for vesentlig skade på eiendom
Dette er en snevrere regel enn mange tror. Makt kan avverge fare, men kan ikke brukes som straff eller disiplin. Det er heller ikke nok at barnet er sint eller nekter å adlyde, hvis det ikke er en akutt fare. Og det må være strengt nødvendig, altså at ingenting mindre inngripende kan stoppe faren.
Isolasjon
Paragraf 10-11 regulerer også isolasjon, som er en spesielt inngripende form for makt. Hvis det er strengt nødvendig å isolere barnet for å avverge en slik fare, gjelder disse kravene:
- minst én ansatt skal være til stede i rommet eller i naborom med ulåst dør
- rommet skal ha vindu og minst 8 kvadratmeter gulvflate
- bare institusjonens leder, eller den lederen gir fullmakt, kan beslutte isolasjon
Isolasjon er altså ikke en rutine og kan ikke brukes uten at alle kravene er oppfylt.
Forebygging, vurdering og kontroll
Institusjonen skal arbeide systematisk for å forebygge bruk av fysisk makt. Det er en egen plikt i loven, uavhengig av om makt blir brukt.
Hver gang makt vurderes, gjelder kravene i § 10-6. Mindre inngripende tiltak skal være forsøkt eller vurdert som utilstrekkelige. Tiltaket må være egnet og stå i rimelig forhold til det det skal oppnå, gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke vare lenger enn nødvendig. Det betyr at makten skal avsluttes straks faren er over.
Bruk av fysisk makt etter § 10-11 er et enkeltvedtak som skal protokollføres, og protokollen sendes til barnevernstjenesten og statsforvalteren. Etter § 10-16 kan barnet og foreldrene klage direkte til statsforvalteren på enkeltvedtak og brudd på reglene. Institusjonen skal informere om klageretten og hjelpe barnet med klagen hvis hun ønsker det. Statsforvalteren kan prøve alle sider av saken.
I tillegg til klage kan barn og foreldre henvende seg muntlig eller skriftlig til statsforvalteren om forhold ved oppholdet.
Emil på 15 år
Emil er 15 og bor på en institusjon. En kveld blir han sint og begynner å knuse vinduer på fellesrommet. En ansatt tar ham forsiktig i armen og leder ham ut. Det er mild makt etter omsorgsansvaret, og det er åpenbart nødvendig for å hindre at han skader seg og andre.
Senere samme kveld tar Emil et glass og truer med å kutte seg. Han vil ikke legge det fra seg. To ansatte holder ham fast til han roer seg ned. Institusjonen kan vurdere at dette er strengt nødvendig for å avverge nært forestående fare for alvorlig skade på ham selv. Lederen skriver en protokoll som beskriver hva som skjedde, hvorfor tiltaket var nødvendig og hvor lenge det varte. Protokollen sendes til barnevernstjenesten og statsforvalteren.
Dagen etter vil lederen låse Emil inne på rommet «for å la ham tenke seg om». Det er ikke hjemlet. Isolasjon er bare tillatt for å avverge den faren som er nevnt i § 10-11, og med personale til stede.
Kort oppsummert
- Ansatte kan bruke milde former for fysisk makt, som å holde fast kortvarig eller lede, når det er åpenbart nødvendig for forsvarlig omsorg.
- Sterkere makt er tillatt bare når det er strengt nødvendig for å avverge akutt fare for liv eller helse, nært forestående fare for alvorlig selvskade eller akutt fare for andre eller vesentlig skade på eiendom.
- Makt kan ikke brukes som straff eller disiplin, og den skal avsluttes når faren er over.
- Isolasjon har egne krav til tilstedeværelse, rom og beslutning.
- Bruken skal protokollføres, og barnet og foreldrene kan klage direkte til statsforvalteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.