§ 10-5. Forebygging av makt og inngrep på barnevernsinstitusjon

Paragrafen gir barnevernsinstitusjoner to oppgaver. Den første er å jobbe systematisk med å forebygge at det blir nødvendig å bruke fysisk makt eller gripe inn i barnets rettigheter. Den andre kommer etterpå. Har institusjonen brukt makt eller grepet inn, skal den gå gjennom hendelsen sammen med barnet så snart det er mulig etter at tiltaket er over. Departementet kan gi forskrift (utfyllende regler) om hvordan forebyggingen skal drives.

Paragrafen må leses sammen med reglene om hva institusjonen faktisk kan gjøre. Etter § 10-3 kan institusjonen sette grenser for barnet omtrent slik foreldre gjør, for eksempel for besøk og bruk av internett. Etter § 10-4 kan tilsvarende grenser settes når det er nødvendig for tryggheten og trivselen til andre på institusjonen. Kroppsvisitasjon og undersøkelse av rom og eiendeler krever begrunnet mistanke, jf. § 10-8, og § 10-9 sier hva som skal skje med gjenstander institusjonen finner. Før noen av disse tiltakene tas i bruk, skal institusjonen etter § 10-6 ha prøvd eller vurdert mildere alternativer. Tiltaket skal dessuten stå i rimelig forhold til det som skal beskyttes og gjennomføres så skånsomt som mulig.

Paragrafen står blant kapittelets grunnregler for hvordan institusjonene skal behandle barn. Etter § 10-1 skal institusjonen gi barnet forsvarlig omsorg og ivareta rettssikkerheten, og etter § 10-2 har barnet krav på vern om sin personlige integritet. Forebyggingsplikten kommer i tillegg til disse grunnreglene.

Eksempel: En ansatt har holdt en ungdom fast etter en konflikt. Når situasjonen er over, skal institusjonen sette seg ned med ungdommen så snart det lar seg gjøre, og gå gjennom det som skjedde. Plikten til å forebygge gjelder i tillegg hele tiden, uavhengig av om noe slikt har skjedd.