§ 10-8. Kroppsvisitasjon og undersøkelse av rom og eiendeler

Paragrafen gir institusjonen adgang til å kroppsvisitere barnet, undersøke rommet og eiendelene, og undersøke brev og pakker som kommer til institusjonen. Utløsende vilkår er begrunnet mistanke om at barnet har tyvegods, farlige gjenstander, rusmidler eller skadelige medikamenter. Mistanken må altså kunne begrunnes. Den er ikke nok at institusjonen har en uklar følelse.

I tillegg må tiltaket være nødvendig, enten av hensyn til barnets egen omsorg, beskyttelse og behandling, eller av hensyn til at andre på stedet skal være trygge og trives. Kroppsvisitasjonen er også begrenset: den kan bare gjelde kroppens overflate og munnhulen, i tillegg til gjennomgang av klær.

Tredje ledd sier hvem som kan bestemme dette. Bare lederen av institusjonen, eller en som lederen har gitt fullmakt, kan beslutte tiltaket. Andre ansatte kan ikke gjøre det uten slik fullmakt. Eksempel: en ansatt får mistanke om at et barn har farlige gjenstander på rommet. Ansatte kan ikke lete på egen hånd. Beslutningen må komme fra lederen eller en som har fått fullmakt.

Avgjørelsen er en del av reglene om inngrep i barnets rettigheter. § 10-6 krever at mildere tiltak vurderes først og at tiltaket står i rimelig forhold til formålet. § 10-9 sier hva som skal skje med gjenstander som blir funnet: de skal inndras, og ulovlige gjenstander og rusmidler skal til politiet. § 10-16 (saksbehandling og klage) viser hit. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen. Nabobestemmelsen § 10-10 om innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon bygger også på begrunnet mistanke, men gjelder en annen type inngrep.