§ 15. Familiebarnehager: godkjenning og drift

Familiebarnehager er en egen barnehageform. Paragrafen gir kommunen adgang til å godkjenne at private familiebarnehager opprettes, og til å godkjenne endringer ved dem som allerede er godkjent. § 14 nevner familiebarnehage som én av tre typer, ved siden av ordinær og åpen barnehage.

Det betyr i hovedsak at godkjenningen følger de samme reglene som for andre private barnehager. Kommunen skal legge vekt på behovet for plasser og på barnehagestrukturen, og kan sette saklige vilkår. Godkjenningen faller bort hvis driften ikke starter innen fem år eller barnehagen legges ned. Tilskuddsreglene i § 19 gjelder også: private familiebarnehager har rett til tilskudd når de har etableringsgodkjenning etter § 14, og kommunen skal gi tilskuddet når driften også er godkjent etter § 14a.

Andre ledd gjelder driftsgodkjenningen etter § 14a for familiebarnehager, både kommunale og private. Den omfatter to ting: hvordan virksomheten er organisert, og om det enkelte hjemmet egner seg som lokale for familiebarnehage. Kommunen ser altså ikke bare på organiseringen, men også på selve hjemmet der barna skal være. Tredje ledd lar departementet gi forskrifter om hvordan familiebarnehager godkjennes og drives.

Eksempel: en søker vil drive en familiebarnehage i sitt eget hjem. Kommunen kan godkjenne etableringen, men driftsgodkjenningen forutsetter at hjemmet egner seg som lokale og at organiseringen er i orden.

Naboparagrafene gir rammen. § 14a sier at kommunen avgjør driftsgodkjenning ut fra barnehagens egnethet etter formål og innhold. § 14c gjør det mulig for private barnehager å drive uten kommunalt tilskudd, og da gjelder ikke blant annet § 17 om samordnet opptak. § 16 gir barn rett til plass, og § 17 samordner opptaket i kommunen. § 18 gir barn med nedsatt funksjonsevne rett til prioritet ved opptak. § 12 om klageinstans viser hit.