§ 14. Etableringsgodkjenning av private barnehager

Etableringsgodkjenning er kommunens tillatelse til å starte en privat barnehage. Kommunen kan behandle søknader om å etablere en ny barnehage og søknader om å endre en godkjenning som allerede er gitt.

Kommunen skal alltid legge vekt på to forhold: behovet for nye barnehageplasser og hvordan barnehagestrukturen i kommunen ser ut. I tillegg kan den se på andre forhold. Eksempler er om barnehagen er en familiebarnehage eller en åpen barnehage, om den har et eget pedagogisk tilbud og om søkeren er seriøs og egnet. Ideelle barnehager er barnehager som ikke har fortjeneste som mål og som bruker overskudd på barnehagedrift. Kommunen kan også vektlegge om barnehagen er ideell.

Kommunen kan sette vilkår i godkjenningen. Vilkårene må ha saklig sammenheng med godkjenningen, og de kan ikke være uforholdsmessig tyngende (altså urimelig byrdefulle) for barnehagen. Godkjenningen faller bort hvis driften ikke er kommet i gang etter fem år, eller hvis barnehagen legges ned. For familiebarnehager kan departementet gi egne forskrifter om godkjenning og hvordan de drives.

Eksempel: en søker vil starte en privat barnehage. Kommunen ser på behovet for plasser og på hva slags barnehagestruktur den allerede har, og kan sette vilkår som har saklig kobling til godkjenningen.

§ 14 er første trinn. Driftsgodkjenning etter § 14a er et eget vedtak, der kommunen vurderer om barnehagen er egnet ut fra formål og innhold. Retten til kommunalt tilskudd etter § 19 bygger på etableringsgodkjenningen, og tilskuddet forutsetter også driftsgodkjenning. § 15 lar familiebarnehager følge tilsvarende regler om godkjenning og tilskudd. Etter § 14c kan en privat barnehage med driftsgodkjenning drive uten kommunalt tilskudd. Da gjelder blant annet ikke reglene om samordnet opptak i § 17. § 14b åpner for forskrift om midlertidig godkjenning når svært mange fordrevne barn fra Ukraina kommer. § 6 om virksomhetens plikt til å søke godkjenning og § 12 om klageinstans viser begge til denne paragrafen.