§ 14 a. Driftsgodkjenning av kommunale og private barnehager

Driftsgodkjenning gjelder selve barnehagedriften, både i kommunale og private barnehager. Kommunen avgjør søknader om å få drive og om endringer i driften ved barnehager som allerede er godkjent. Målestokken er om barnehagen er egnet, vurdert ut fra formål og innhold.

Kravet til egnethet henviser til tre paragrafer. § 1 om formål handler om omsorg, lek, læring og danning, og om verdigrunnlaget. § 1a lar private barnehager i vedtektene velge bort forankringen i kristen og humanistisk tradisjon, og gir også private barnehager og menighetsbarnehager i Den norske kirke adgang til særlige bestemmelser om tros- eller livssynsformål. § 2 sier at barnehagen skal være pedagogisk virksomhet og inneholder blant annet reglene om rammeplan og årsplan. Kommunen skal altså bedømme om barnehagen kan gi barna dette innholdet.

Kommunen kan i godkjenningen sette krav til hvor mange barn barnehagen kan ha, hvor gamle de er og hvor lenge de oppholder seg der. Kravene må være begrunnet i at barnehagen skal være egnet ut fra formål og innhold. Slike krav kan altså ikke settes fritt.

Eksempel: en kommune godkjenner driften av en barnehage, men setter et tak på antall barn. Taket må kunne begrunnes i at barnehagen skal være egnet ut fra formål og innhold.

§ 14a kommer etter § 14. Etableringsgodkjenning etter § 14 gjelder om en privat barnehage skal kunne opprettes, mens § 14a gjelder driften. Bare private barnehager trenger den første, men driftsgodkjenning gjelder både kommunale og private. Retten til kommunalt tilskudd etter § 19 krever at barnehagen både har etableringsgodkjenning og driftsgodkjenning. Etter § 14c kan private barnehager med driftsgodkjenning drive uten kommunalt tilskudd, og da gjelder ikke blant annet § 17 om samordnet opptak. § 15 gjelder familiebarnehager, og § 14b gjelder midlertidig godkjenning når svært mange fordrevne barn fra Ukraina kommer. Titlene på § 6 (plikt til å søke godkjenning) og § 12 (klageinstans) viser at begge henviser hit.