§ 57. Avtalelisens for videresending av TV, film og radio

Åndsverkloven·LOV-2018-06-15-40
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 57. Avtalelisens for tilgjengeliggjøring av audiovisuelle produksjoner mv

Offentliggjorte audiovisuelle produksjoner og offentliggjorte verk som inngår i audiovisuelle produksjoner kan gjøres tilgjengelig for allmennheten ved nærmere angitt overføring i tråd eller trådløst når den som foretar tilgjengeliggjøringen oppfyller vilkårene for avtalelisens etter § 63 første ledd. Det kan også fremstilles eksemplar som er nødvendig for slik tilgjengeliggjøring. Slik avtalelisens gjelder ikke for bruk av verk der det er inngått avtale direkte med opphaveren.
Avtalelisensen gjelder heller ikke dersom opphaveren overfor noen av partene i avtalen har nedlagt forbud mot slik bruk av verket eller det ellers er særlig grunn til å anta at opphaveren motsetter seg slik bruk. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for samtidig og uendret videresending av verk som lovlig inngår i kringkastingssending.
Opphaverens enerett til samtidig og uendret videresending av verk som lovlig inngår i kringkastingssending, kan bare utøves gjennom organisasjon som kan inngå avtale etter § 63. Det gjelder likevel ikke for kringkastingsforetaks rettigheter i sine sendinger.
Ved satellittkringkasting får bestemmelsen ikke anvendelse med mindre sendingen av samme kringkastingsforetak samtidig kringkastes her i riket over jordbundet nett. Ved slik kringkasting gjelder bestemmelsen heller ikke for sceneverk og filmverk.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for radioproduksjoner.
Kilde: Lovdata — Åndsverkloven § 57
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer avtalelisens for å gjøre audiovisuelle produksjoner - som TV-serier og filmer - og verkene som inngår i dem, tilgjengelige gjennom overføring i kabel eller andre nett. Den som formidler slikt innhold, kan gjøre det uten å innhente samtykke fra hver enkelt rettighetshaver, så lenge vilkårene for avtalelisens etter § 63 er oppfylt, og kan også lage de eksemplarene som trengs for overføringen. Har noen isteden avtalt direkte med opphaveren, gjelder ikke avtalelisensen for det verket. Har opphaveren nedlagt forbud mot bruken, eller er det særlig grunn til å tro at opphaveren motsetter seg den, faller avtalelisensen også bort - unntatt når det gjelder samtidig og uendret videresending av lovlig kringkastet innhold, der opphaverens enerett i stedet bare kan utøves gjennom en godkjent organisasjon. Ved satellittsending gjelder reglene kun når samme kringkasting samtidig sendes i Norge over bakkenett, og da unntas sceneverk og filmverk. De samme reglene gjelder tilsvarende for radioproduksjoner.

Paragrafen henter selve avtalelisens-mekanismen fra § 63, som stiller krav om at avtalen må inngås av en organisasjon godkjent av Patentstyret fordi den representerer en betydelig andel opphavere på området. Samme § 63 nevner at avtalelisens etter denne modellen også brukes i andre deler av loven, blant annet for undervisning, arkiv og andre institusjoner - § 57 er altså ett av flere praktiske bruksområder for samme grunnprinsipp. Godkjenningen fra Patentstyret kan påklages til Medieklagenemnda, og et eventuelt søksmål må rettes mot staten ved klagenemnda, ikke mot Patentstyret selv.

Tenk deg et kabelselskap som viderefører kanaler med filmer og serier til sine kunder. Så lenge kabelselskapet har avtale med en godkjent organisasjon som representerer rettighetshaverne, trenger det ikke egen tillatelse fra hver enkelt regissør eller manusforfatter - med mindre en av dem har avtalt bruken direkte, eller uttrykkelig har forbudt at verket videreformidles på denne måten.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i åndsverkloven →
Gratis vurdering av din sak