§ 63. Vilkår for avtalelisens etter åndsverkloven

Åndsverkloven·LOV-2018-06-15-40

Kort oppsummert

Avtalelisens gjør at en avtale med en godkjent organisasjon også gjelder opphavere som ikke er medlem der.
Ordningen brukes blant annet ved undervisning, i institusjoner, i arkiv og bibliotek og for audiovisuelle produksjoner.
Organisasjonen må være godkjent av Patentstyret, og godkjenningen kan trekkes tilbake.
Uenighet om vederlag kan løses ved megling eller av Vederlagsnemnda, og vedtak fra Patentstyret kan påklages til Medieklagenemnda.

Lovteksten ordrett

§ 63. Vilkår for bruk av verk ved avtalelisens

Når det foreligger avtale om bruk av verk som nevnt i §§ 46, 47, 50 eller 57, som er inngått av organisasjon som oppfyller kravene i tredje ledd, har bruker som omfattes av avtalen rett til å bruke verk av opphavere som ikke representeres av organisasjonen (avtalelisens). Dette gjelder bare bruk på samme område, på samme måte og for verk av samme art som avtalen omfatter, og bare for bruk som skjer i samsvar med det avtalen fastsetter. Bestemmelsen gjelder ikke for kringkastingsforetaks rettigheter i sine sendinger.

Avtalelisens kan også anvendes i tilfeller som ikke omfattes av paragrafene som er nevnt i første ledd, når en bruker på et nærmere avgrenset område har inngått avtale med organisasjon som nevnt i tredje ledd om bruk av offentliggjorte verk (generell avtalelisens). Dette gjelder likevel ikke for verk der opphaveren overfor noen av partene i avtalen har nedlagt forbud mot bruk av verket, eller det ellers er særlig grunn til å anta at opphaveren motsetter seg bruk av verket.

For avtalelisens etter første og andre ledd må avtalen inngås av en organisasjon som er godkjent av Patentstyret på grunnlag av at den på området representerer et betydelig antall opphavere til verk som brukes i Norge, og er egnet til å forvalte rettighetene på området. For bruk på nærmere angitte områder kan departementet i forskrift bestemme at den organisasjonen som godkjennes, må være en felles organisasjon for de berørte rettighetshavere. Godkjenning kan trekkes tilbake dersom organisasjonen ikke lenger oppfyller kravene i dette ledd eller andre særlige grunner tilsier det. Organisasjoner som er godkjent, plikter å melde fra til Patentstyret om forhold som kan ha betydning for godkjenningen, slik som endringer med hensyn til organisasjonens representativitet.

Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda) er klageinstans for enkeltvedtak fattet av Patentstyret etter tredje ledd. Søksmål kan bare reises hvis klageretten har blitt brukt og Medieklagenemnda har avgjort klagen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnda for mediesaker.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kontroll med organisasjoner og fond som mottar vederlag til videre fordeling.

Kilde: Lovdata — Åndsverkloven § 63

Hva betyr dette?

Paragrafen definerer selve avtalelisensordningen som gjentas gjennom hele dette kapittelet. Har en bruker inngått avtale om bruk av verk som nevnt i §§ 46, 47, 50 eller 57 med en organisasjon som oppfyller kravene i paragrafen, får brukeren også rett til å bruke verk av opphavere som ikke er medlem i organisasjonen - men bare på samme måte, på samme område og for samme type verk som avtalen faktisk dekker. Andre ledd åpner i tillegg for en bredere, generell avtalelisens utenfor disse fire paragrafene, så lenge en bruker på et avgrenset område har avtale med en tilsvarende organisasjon om bruk av offentliggjorte verk - men ikke hvis opphaveren har forbudt bruken, eller det er særlig grunn til å tro at opphaveren motsetter seg den. For at en organisasjon skal kunne inngå slike avtaler, må Patentstyret ha godkjent den fordi den representerer en betydelig andel av opphaverne på området og er egnet til å forvalte rettighetene; godkjenningen kan trekkes tilbake, og organisasjonen plikter å melde fra om endringer som kan påvirke godkjenningen. Vedtak fra Patentstyret kan påklages til Medieklagenemnda, og søksmål kan først reises etter at klagen er avgjort, og da mot staten ved klagenemnda. Departementet kan også gi forskrift om kontroll med organisasjoner og fond som forvalter innkommet vederlag.

De fire paragrafene loven selv viser til - § 46 om undervisning, § 47 om institusjoner og ervervsvirksomheter, § 50 om arkiv, bibliotek og museer, og § 57 om audiovisuelle produksjoner - er alle praktiske eksempler på hvor avtalelisensmodellen i § 63 brukes. Er en avtale inngått, følger det av § 64 at fordelingen av vederlaget er bindende også for opphavere som ikke er organisert, men de skal likevel ha samme rett som medlemmene til å få del i midlene. Kommer avtale ikke i stand, kan partene etter § 65 kreve megling, eller la Vederlagsnemnda fastsette vilkårene med samme virkning som en vanlig avtale. Er brukeren ikke omfattet av noen avtale i det hele tatt, eller betaler ikke det avtalte vederlaget, kan organisasjonen etter § 66 gå til sak for å få nedlagt forbud mot den ulovlige bruken.

Tenk deg en undervisningsinstitusjon som har inngått avtale med en godkjent organisasjon om kopiering av utgitte verk til bruk i undervisningen. Fordi organisasjonen er godkjent av Patentstyret og representerer et bredt utvalg opphavere, kan institusjonen også kopiere verk fra en forfatter som selv ikke er medlem i organisasjonen - men bare innenfor akkurat den undervisningsbruken avtalen omfatter, ikke til andre formål.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i åndsverkloven →