§ 8-1. Hvor mye kan selskapet dele ut i utbytte

Allmennaksjeloven·LOV-1997-06-13-45
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte

(1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn.
(2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. etter §§ 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet. I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det også gjøres fradrag for egne aksjer som selskapet har ervervet avtalepant i før balansedagen, med et beløp som tilsvarer fordringen pantet skal sikre. Dette gjelder likevel ikke hvis det er gjort fradrag for fordringen etter første punktum.
(3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte, eller som omfattes av § 12-1 første ledd nr 2.
(4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3-4.
Kilde: Lovdata — Allmennaksjeloven § 8-1
Hva betyr dette?

Paragrafen setter grensene for hvor mye selskapet kan dele ut som utbytte. Hovedregelen er at selskapet, etter utdelingen, fortsatt må ha netto eiendeler som dekker aksjekapitalen og den øvrige bundne egenkapitalen. Den bundne egenkapitalen omfatter fondene i § 3-2 (urealiserte gevinster) og § 3-3 (vurderingsforskjeller). Utgangspunktet er balansen i det sist godkjente årsregnskapet, men den registrerte aksjekapitalen på tidspunktet for beslutningen brukes.

Fra beløpet trekkes deretter kreditt og sikkerhetsstillelse som selskapet har gitt før balansedagen etter reglene i § 8-7 til § 8-10. Kreditt som allerede er betalt tilbake før beslutningen, teller ikke, og det samme gjelder aksjeeierkreditt som gjøres opp ved at den trekkes fra utbyttet. Har selskapet pant i egne aksjer fra før balansedagen, trekkes beløpet fordringen skal sikre, med mindre det allerede er trukket fra som kreditt. Også andre disposisjoner etter balansedagen som skal ligge innenfor utbytterammen, trekkes fra. Det samme gjelder disposisjoner som er omfattet av § 12-1 første ledd nr 2 (bruk av nedsatt aksjekapital til utdeling til aksjeeierne eller sletting av egne aksjer).

Fjerde ledd legger på et selvstendig krav: etter utdelingen må selskapet ha forsvarlig egenkapital og likviditet i tråd med § 3-4. Kravet gjelder uavhengig av utregningen over. Selskapet kan altså ha tall som rekker til, og likevel være for svakt til å dele ut.

Kapittelet bygger videre på denne grensen. Beslutning om utbytte tas etter § 8-2, som også regulerer styrets forslag, mens § 8-2a åpner for ekstraordinært utbytte på grunnlag av mellombalanse. Aksjeeiere med minst en tjuedel av aksjekapitalen kan etter § 8-4 be tingretten fastsette høyere utbytte. Konsernbidrag (§ 8-5) og gaver (§ 8-6) har egne regler. Kreditt til aksjeeiere (§ 8-7) og finansiell bistand ved aksjeerverv (§ 8-10) må holde seg innenfor det selskapet kan dele ut etter § 8-1.

Eksempel: Selskapet har bokført store eiendeler, men aksjekapitalen og fondene binder en stor del av egenkapitalen. Bare det som kommer over disse, kan deles ut, etter fradrag for gitt kreditt til aksjeeierne. Selv da må selskapet fortsatt stå forsvarlig etter utdelingen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i allmennaksjeloven →
Gratis vurdering av din sak