§ 8-2. Hvem som vedtar utbytte, og hvordan
- Styret foreslår, og generalforsamlingen vedtar utbyttet.
- Utbyttet kan ikke bli høyere enn styret har foreslått eller godtar.
- Generalforsamlingen kan gi styret en tidsbegrenset fullmakt som må registreres før bruk.
- Bedriftsforsamlingen kan overta vedtaket hvis vedtektene sier det.
§ 8-2. Beslutning om utbytte
Paragrafen forteller hvem som avgjør utbyttet, og hvordan vedtaket kommer i stand. Styret legger først frem forslag om utdeling eller annen bruk av overskuddet. Deretter treffer generalforsamlingen (aksjeeiernes møte) selve vedtaket. Generalforsamlingen kan ikke gå høyere enn styret har foreslått eller er villig til å godta. Styret får dermed et slags tak på hva eierne kan vedta å ta ut. Hvor mye som overhodet kan deles ut, følger av § 8-1.
Har selskapet bedriftsforsamling, kan vedtektene legge utbyttevedtaket dit i stedet for til generalforsamlingen. Generalforsamlingen fastsetter da fortsatt årsregnskapet og årsberetningen. Bedriftsforsamlingen kan sette det høyeste beløpet som kan utdeles, men bare innenfor rammen av styrets forslag. Ordningen er valgfri og må være tatt inn i vedtektene.
Annet ledd gir en alternativ vei. Etter at generalforsamlingen har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, kan den gi styret fullmakt til å vedta utbytte ut fra det årsregnskapet. Fullmakten varer høyst frem til neste ordinære generalforsamling. Vedtaket om fullmakt meldes uten opphold til Foretaksregisteret, og styret kan ikke bruke fullmakten før den er registrert. Styret kan dermed selv fatte utbyttevedtaket innenfor den tiden og rammen fullmakten gir.
Paragrafen må leses sammen med naboene. § 8-2 a åpner for ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse (et balanseregnskap satt opp underveis i året). § 8-2 b lar departementet gi regler om innsending av mellombalanser, og § 8-2 c gir alle rett til å se dem hos Regnskapsregisteret. § 8-3 sier hvem som får utbyttet. Er eierne misfornøyde med et lavt utbytte, kan aksjeeiere med minst en tjuedel av aksjekapitalen etter § 8-4 be tingretten fastsette et høyere beløp. Retten skal gjøre det hvis det vedtatte er urimelig lavt.
Eksempel: Styret foreslår et bestemt utbytte. En aksjeeier vil ha mer og foreslår et høyere beløp på generalforsamlingen. Forslaget kan ikke vedtas, fordi styret verken har lagt det frem eller godtatt det.