§ 8-6. Når selskapet kan gi gaver

Paragrafen avgjør hvem som kan gi bort selskapets midler, og hvor mye. Den bygger på tre nivåer: generalforsamlingen, styret og samtlige aksjeeiere. Jo større gaven er, desto strengere er kravene til hvem som må si ja.

Generalforsamlingen kan beslutte gaver ved spesielle anledninger, og gaver til allmennyttige eller lignende formål. Gaven må være rimelig sett mot formålet, selskapets stilling og situasjonen ellers. Rimelighetskravet gjør at generalforsamlingen ikke fritt kan dele ut selskapets penger.

Styret kan gi gaver til samme formål, men bare hvis gaven er av liten betydning sett i forhold til selskapets stilling. Styret har altså en snevrere fullmakt enn generalforsamlingen.

Alle andre gaver krever tilslutning fra samtlige aksjeeiere. I tillegg må gaven holde seg innenfor de midlene som kan brukes til utbytte. Skal selskapet gi noe utenfor de to første kategoriene, må derfor hver eneste aksjeeier være med på det.

Eksempel: Styret vil gi en liten sum til et veldedig formål. Er beløpet uten stor betydning for selskapets stilling, kan styret avgjøre det selv. Er beløpet større, må generalforsamlingen ta stilling, og gaven må da være rimelig. Faller gaven utenfor begge kategoriene, må alle aksjeeierne tilslutte seg.

Gaver er én av flere måter å bruke selskapets midler på utenom vanlig utbytte. Nabobestemmelsene gjelder konsernbidrag i § 8-5, kreditt til aksjeeiere i § 8-7, kreditt til ansatte i § 8-8 og kreditt til styremedlemmer og ledelse i § 8-9. § 8-10 om finansiell bistand ved aksjekjøp viser til denne paragrafen.