§ 8-4. Kreve høyere utbytte gjennom tingretten

Paragrafen gir en minoritet i selskapet en vei til å få utbyttet økt ved domstolen. Aksjeeiere som har minst en tjuedel av aksjekapitalen, kan be tingretten fastsette et høyere utbytte enn det som er vedtatt etter § 8-2. Retten skal gjøre det hvis det vedtatte utbyttet er urimelig lavt. Tre hensyn veier inn: aksjeeierne, selskapets likviditet og andre forhold.

Retten er ikke fri til å velge beløp. Den kan ikke beslutte utdeling av mer enn fem prosent av selskapets egenkapital etter balansen. Den kan heller ikke gå lenger enn § 8-1 og selskapets vedtekter tillater. Etter § 8-1 må selskapet ha netto eiendeler igjen som dekker aksjekapital og bundet egenkapital, og ha forsvarlig egenkapital og likviditet.

Retten kan avvise anmodningen hvis aksjeeierne ikke først har prøvd på rimelig vis å overbevise styret, og eventuelt generalforsamlingen, om høyere utbytte. Veien går altså først via selskapets egne organer, og tingretten er siste utvei.

Paragrafen bygger på § 8-2, der styret foreslår og generalforsamlingen vedtar, og der vedtaket ikke kan bli høyere enn styret har foreslått eller godtar. Det er nettopp den situasjonen minoriteten kan angripe her. Hva som kan utdeles, følger av § 8-1. § 8-5 om konsernbidrag viser hit, og § 18-3 med tittelen «Tingrettens saksbehandling mv» viser også til paragrafen.

Eksempel: Selskapet har vedtatt et lavt utbytte selv om likviditeten er god. Aksjeeiere som til sammen har en tjuedel av aksjekapitalen, ber først styret og generalforsamlingen om mer, uten å nå frem. Da kan de anmode tingretten om høyere utbytte, men retten kan ikke gå utover fem prosent av egenkapitalen.