§ 3-3. Fond for vurderingsforskjeller

Paragrafen krever at selskapet har et fond for vurderingsforskjeller. Det gjelder investeringer i andre selskaper som er ført opp i regnskapet til mer enn det de kostet.

Fondet kommer inn når selskapet eier andeler i for eksempel et datterselskap eller et tilknyttet selskap og fører dem etter egenkapitalmetoden (der verdien følger selskapets andel av egenkapitalen i det andre selskapet) eller bruttometoden. Da settes en positiv forskjell mellom balanseført verdi og anskaffelseskost av til fondet.

Den delen av forskjellen som skyldes gevinst på en handel mellom investoren og et selskap som er ført etter egenkapitalmetoden, kan selskapet la være å sette av. En slik forskjell kan aldri være større enn investorens gjenstående urealiserte gevinst.

Fondet er søsken til fondet for urealiserte gevinster i § 3-2. Der omfatter plikten eiendeler og gjeld som vurderes til virkelig verdi eller føres opp over kostpris, mens § 3-3 gjelder investeringer i andre selskaper. Reglene i § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte, og § 12-2 om beregning av tap, viser tilbake til denne paragrafen.

Begge fondsreglene hører til kapittel 3 om selskapskapitalen. Kapittelet åpner med kravet i § 3-1 om en aksjekapital på minst en million kroner, og følges av kravet i § 3-4 om forsvarlig egenkapital og likviditet og av § 3-5, som krever at styret straks tar tak når egenkapitalen er for lav. § 3-6 sier at utdeling bare kan skje på bestemte måter, blant annet som utbytte, og § 3-7 pålegger mottakeren å levere tilbake ulovlige utdelinger, med visse unntak for den som var i god tro.

Eksempel: Selskapet eier en andel i et datterselskap som er ført etter egenkapitalmetoden. Balanseført verdi er høyere enn det andelen kostet. Forskjellen settes av til fondet. Den delen som skyldes en gevinst på en handel mellom selskapet og det andre selskapet, kan selskapet la være å sette av.