§ 8-2 a. Ekstraordinært utbytte på grunnlag av mellombalanse

Hovedregelen er at utbytte deles ut ut fra siste årsregnskap. Denne paragrafen gir en snarvei. Ekstraordinært utbytte (utbytte utenom det ordinære) kan besluttes på grunnlag av en mellombalanse, altså et balanseregnskap satt opp underveis i året. Mellombalansen må fastsettes og revideres etter reglene for årsregnskap. Balansedagen kan ligge høyst seks måneder før dagen vedtaket treffes.

Grensene for hva som kan deles ut, er de samme som ellers, fordi § 8-1 gjelder tilsvarende. Selskapet må ha netto eiendeler igjen som dekker aksjekapitalen og annen bundet egenkapital, og egenkapital og likviditet må være forsvarlig etter utdelingen. Det skal også gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til 8-10 som skal ligge innenfor utbytterammen.

Vedtaket treffes av generalforsamlingen, og § 8-2 første ledd gjelder tilsvarende. Styret må altså legge frem forslag, og generalforsamlingen kan ikke velge et høyere beløp enn styret har foreslått eller godtar.

Ordningen er åpen for innsyn. Når ekstraordinært utbytte er besluttet, skal mellombalansen sendes til Regnskapsregisteret. Pengene kan ikke utbetales før registeret har registrert og kunngjort balansen. Etter § 8-2 c kan enhver se innholdet i balansen hos registeret, og § 8-2 b lar departementet gi regler om innsending, blant annet at den skal skje elektronisk.

Ordningen med mellombalanse er altså ikke bare til for utbytte. Eksempel: Et selskap har god inntjening midt i året og vil dele ut mer enn i det ordinære utbyttet. Det kan sette opp en revidert mellombalanse, la generalforsamlingen vedta utbyttet og utbetale først etter at balansen er registrert og kunngjort.