§ 3-2. Fond for urealiserte gevinster

Paragrafen krever at selskapet har et fond for urealiserte gevinster (verdiøkninger som er ført i regnskapet, men ikke realisert ved salg).

Når selskapet verdsetter eiendeler til virkelig verdi, skal en positiv forskjell mellom bokført verdi og anskaffelseskost settes av til fondet. Det tas hensyn til utsatt skatt. Samme gjelder ved verdsettelse av gjeld til virkelig verdi. Også når eiendeler ved verdiregulering føres til høyere verdi enn kostprisen, skal det avsettes på samme måte.

Tre grupper er unntatt fra plikten: finansielle instrumenter som omfattes av regnskapsloven § 5-8, pengeposter i utenlandsk valuta og poster departementet peker ut i forskrift. Regnskapsloven § 5-8 handler om finansielle instrumenter og varederivater som skal vurderes til virkelig verdi, for eksempel når de er omløpsmidler i en handelsportefølje og omsettes på regulert marked.

Fondet kan oppløses helt eller delvis så snart det ikke lenger er grunnlag for avsetningen. Departementet kan gi forskrift om hvordan forskjellen skal beregnes.

Fondet står ved siden av § 3-3, som krever et eget fond for vurderingsforskjeller for investeringer i datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden. Det er § 3-3 som tar for seg slike selskapsinvesteringer, mens § 3-2 gjelder eiendeler og gjeld i alminnelighet.

Fondsreglene hører sammen med kravet i § 3-4 om forsvarlig egenkapital og likviditet og med plikten i § 3-5 til å behandle saken i styret når egenkapitalen er for lav. Reglene i § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte og § 12-2 om beregning av tap og krav til egenkapital viser tilbake til § 3-2.

Eksempel: Selskapet verdsetter en eiendel til virkelig verdi, og verdien er høyere enn det selskapet betalte. Forskjellen, justert for utsatt skatt, settes av til fondet. Faller grunnlaget for avsetningen bort, kan fondet oppløses.