§ 3-9. Konserninterne transaksjoner

Paragrafen regulerer forholdet mellom selskaper i samme konsern (en gruppe selskaper under felles kontroll). Hovedregelen er at handel mellom dem skal skje på det som er vanlig i forretningslivet. Viktige avtaler mellom konsernselskapene må skrives ned.

Noen kostnader, tap, inntekter og gevinster hører ikke naturlig til ett bestemt selskap i konsernet. Slike poster skal deles mellom selskapene slik god forretningsskikk (det som er rimelig og alminnelig akseptert praksis) tilsier. Loven gir ingen fast fordelingsnøkkel, så vurderingen må bygge på hva som er anerkjent i næringslivet.

Når et konsernselskap gir utbytte eller konsernbidrag til morselskapet eller andre selskaper i konsernet, teller alt sammen mot samme grense i regnskapsåret. Grensen er den som følger av § 8-1. Etter denne paragrafen kan et selskap bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har netto eiendeler som dekker aksjekapitalen og annen bundet egenkapital. Regnestykket bygger på balansen i det sist godkjente årsregnskapet. Selskapet må også ha forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen, jf. § 3-4.

Paragrafen må ses sammen med de andre reglene i kapitlet. § 3-6 sier hvilke veier utdeling kan gå, og § 3-7 sier at ulovlige utdelinger må tilbakeføres. § 3-5 gjelder styrets plikt når egenkapitalen er for lav. Avtaler med aksjeeiere og ledelse i selskaper uten aksjer på regulert marked er regulert i § 3-8. For selskaper med aksjer på regulert marked og avtaler med tilknyttede parter gjelder egne regler fra § 3-10 og utover, blant annet § 3-11 om hva som er en vesentlig avtale og § 3-13 om godkjenning i generalforsamlingen.

Eksempel: Et datterselskap selger tjenester til morselskapet. Prisen må ligge der uavhengige parter ville lagt den, og en stor avtale mellom dem skal foreligge skriftlig. Når datterselskapet senere gir utbytte og konsernbidrag til morselskapet, må summen holde seg innenfor utbyttegrensen for regnskapsåret.