§ 3-8. Styrets godkjenning av avtaler med aksjeeiere og ledelse i unoterte selskaper
- Styret må godkjenne avtaler over terskelen med aksjeeiere, morselskap, styremedlemmer og daglig leder.
- Styret lager redegjørelse og erklæring som sendes til aksjeeierne og Foretaksregisteret.
- En avtale uten godkjenning kan være uten virkning for selskapet.
- Vanlig virksomhet og små avtaler er unntatt.
§ 3-8. Avtaler mellom unoterte selskaper og aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv
- en nærstående til noen som nevnt i første punktum,
- en som handler etter avtale med noen som nevnt i første punktum.
- avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper,
- avtale der selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 100 000 kroner,
- avtale om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtale som nevnt i § 6-10,
- avtale om overdragelse av omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-4 første ledd til pris i henhold til kursnotering på et regulert marked,
- avtale som omfattes av § 8-7 fjerde ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet,
- avtale inngått i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av § 8-10,
- avtale som er godkjent av Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20.
Paragrafen gjelder selskaper som ikke har aksjer på regulert marked. Den krever at styret godkjenner visse avtaler mellom selskapet og folk som står selskapet nær: en aksjeeier, aksjeeierens morselskap, et styremedlem eller daglig leder. Kravet gjelder når selskapets ytelse har en virkelig verdi over 2,5 prosent av balansesummen i det sist godkjente årsregnskapet. Det samme gjelder for avtaler med nærstående til disse og med den som handler etter avtale med dem. Har selskapet verken årsregnskap eller mellombalanse, brukes 2,5 prosent av samlet pålydende og overkurs på de utstedte aksjene. En mellombalanse kan brukes hvis den er registrert og kunngjort av Regnskapsregisteret.
Styret må lage en redegjørelse for avtalen etter aksjelovens § 2-6. Redegjørelsen skal minst beskrive avtalen, og aksjeloven stiller flere krav til innholdet. Styret avgir også en erklæring med tre punkter: avtalen er i selskapets interesse, det selskapet gir og får står i rimelig forhold til hverandre, og kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 blir oppfylt. Alle styremedlemmer signerer, unntatt de som var inhabile etter § 6-27, altså de med tung personlig eller økonomisk egeninteresse i saken. Den som har innvendinger, signerer med forbehold. Dokumentene sendes uten opphold til alle aksjeeiere med kjent adresse og til Foretaksregisteret.
Brudd får følger. En avtale som er inngått uten styrets godkjenning, binder ikke selskapet hvis selskapet kan vise at motparten forsto eller burde forstått at godkjenning manglet. Det som er levert etter en slik avtale, skal føres tilbake. Loven viser til § 3-7 annet ledd: den som på selskapets vegne medvirker og forsto eller burde forstått at utdelingen var ulovlig, er ansvarlig for at den blir tilbakeført. Ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven.
Paragrafen gjelder ikke for alt. Blant unntakene er avtaler som er ledd i vanlig virksomhet på vanlige forretningsmessige vilkår, avtaler der selskapets ytelse er verdt under 100 000 kroner, og avtaler om lønn og godtgjørelse til daglig leder. Kjøp og salg av omsettelige verdipapirer til kursnotert pris er også unntatt, det samme er avtaler som Finanstilsynet har godkjent.
Nabobestemmelsene gir sammenhengen. § 3-9 krever at transaksjoner mellom selskaper i samme konsern bygger på vanlige forretningsmessige vilkår, og at vesentlige avtaler skrives ned. §§ 3-11 og 3-12 definerer «vesentlig avtale» og «tilknyttet part» for selskaper med aksjer på regulert marked (§ 3-10). Denne paragrafen dekker altså de unoterte selskapene.
Eksempel (rollene i loven): En aksjeeier i et unotert selskap foreslår en avtale der selskapets ytelse er over terskelen, og avtalen faller ikke under noe unntak. Styret må da godkjenne avtalen, lage redegjørelse og erklæring og sende dem til aksjeeierne og Foretaksregisteret. Uten godkjenning kan selskapet nekte å være bundet, hvis motparten forsto eller burde forstått at godkjenning manglet.