§ 12-2. Beregning av tap og krav til egenkapital ved kapitalnedsetting
- Tap beregnes ut fra balansen i sist godkjente årsregnskap.
- Ved utdeling eller fondsavsetning må selskapet etter nedsettingen fortsatt dekke aksjekapital og øvrig bundet egenkapital.
- Revisor skal bekrefte at den bundne egenkapitalen er dekket.
- Beregningen kan bygge på en mellombalanse.
§ 12-2. Beregning av tap. Krav til egenkapital mv
Paragrafen setter regnereglene for en kapitalnedsetting. Skal kapitalen settes ned for å dekke tap, er det balansen i det sist godkjente årsregnskapet som viser hvor stort tapet er. Selskapet kan altså ikke bygge på et hvilket som helst anslag. Det er regnskapet som aksjeeierne har godkjent, som gjelder.
Skal nedsettingen i stedet gå til utdeling eller til et fond, gjelder et strengere krav. Etter nedsettingen må selskapet fortsatt ha netto eiendeler nok til å dekke aksjekapitalen og den øvrige bundne egenkapitalen. Bundet egenkapital omfatter blant annet fondet for urealiserte gevinster (§ 3-2), som bygger opp verdi når eiendeler føres til høyere verdi enn kjøpspris, og fondet for vurderingsforskjeller (§ 3-3), som gjelder investeringer i datterselskap og tilknyttede selskaper. Det er den registrerte aksjekapitalen på vedtakstidspunktet som teller. Revisor må bekrefte at den bundne egenkapitalen fortsatt er dekket.
Loven sier at § 8-1 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. Hovedregelen i § 8-1 første ledd er formulert på nesten samme måte som kravet her, og § 8-1 krever i tillegg at selskapet har forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen. Poenget er at utdeling via kapitalnedsetting følger de samme skrankene som vanlig utbytte. Fradrag for visse lån og sikkerhetsstillelser og for andre disposisjoner etter balansedagen kommer også inn.
Både tapsberegningen og kravet til fri egenkapital kan i stedet bygge på en mellombalanse. Da gjelder § 8-2 a første og fjerde ledd tilsvarende. Etter første ledd må mellombalansen være fastsatt og revidert etter reglene for årsregnskap, og balansedagen kan ikke ligge mer enn seks måneder tilbake. Etter fjerde ledd skal mellombalansen sendes til Regnskapsregisteret. Meldingen til Foretaksregisteret etter § 12-4 skal opplyse hvilket grunnlag som er brukt, og kan tidligst registreres når mellombalansen er registrert og kunngjort.
Paragrafen bygger på § 12-1, som lister opp hva nedsettingsbeløpet kan brukes til, og § 12-3 om styrets forslag. Kravene her får betydning for når nedsettingen kan tre i kraft etter § 12-5 og § 12-6.