§ 12-5. Kapitalnedsetting som trer i kraft uten kreditorvarsel

Paragrafen sier når en kapitalnedsetting får virkning uten at kreditorene først varsles. Det gjelder i to situasjoner. Den første er at hele nedsettingsbeløpet skal dekke tap. Da tar nedsettingen effekt ved registrering av meldingen etter § 12-4. Den andre er at selskapet samtidig melder at aksjekapitalen er økt igjen ved nytegning mot innskudd, slik at den bundne egenkapitalen blir minst like stor som før. Også da virker nedsettingen fra registreringen.

Har nedsettingen dekket tap, gjelder en sperre: selskapet kan ikke vedta utbytte før det er gått tre år fra registreringen. Sperren faller bort på to måter. Enten økes aksjekapitalen igjen med minst samme beløp, eller selskapet følger kreditorvarselreglene i § 12-6. Sperren knytter seg til kreditorvarselet: det som ikke er varslet, kan ikke deles ut som utbytte de første årene.

Hvorfor skiller loven mellom tapsdekning og andre formål? Etter § 12-1 kan nedsettingsbeløpet gå til tapsdekning, utdeling eller sletting av egne aksjer, eller fondsavsetning. Skal beløpet helt eller delvis brukes til utdeling eller fond, må § 12-6 følges: registeret kunngjør vedtaket, og kreditorene får seks uker til å komme med innsigelse. Ved ren tapsdekning eller nedsetting kombinert med nytegning går ikke penger ut til aksjeeierne, og da er kreditorvarsel ikke påkrevd.

Meldingen etter § 12-4 må sendes til Foretaksregisteret innen to måneder etter vedtaket, ellers bortfaller nedsettingen. Eksempel: Generalforsamlingen vedtar å sette ned kapitalen for å dekke et tap. Selskapet melder vedtaket, og når meldingen er registrert, er nedsettingen i kraft. Vil selskapet dele ut utbytte tidlig, må det enten øke kapitalen igjen eller ta kreditorvarselet i etterkant.