§ 16-15. Når tingretten kan oppløse et aksjeselskap
- Tingretten kan oppløse selskapet når generalforsamlingen ikke gjør det, i fire ulike situasjoner.
- Tre av grunnene er mangler ved styre, revisor eller regnskapsinnsending.
- Regnskapsdokumentene må være over seks måneder forsinket, eller ikke godkjent av registeret.
- Selskapet varsles og får frist før saken kommer til tingretten.
- Oppløsning etter vedtektene krever at en aksjeeier har stilt krav.
§ 16-15. Oppløsning etter kjennelse fra tingretten
- når selskapet skal oppløses som følge av bestemmelse i lov eller vedtekter;
- når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller de vilkår som følger av bestemmelsene gitt i eller i medhold av lov;
- når selskapet etter loven eller etter vedtak fra skatte- og avgiftsmyndighetene i medhold av lov skal ha revisor, og selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret en revisor som fyller de vilkår som er fastsatt i lov;
- når årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetningen som selskapet skal sende til Regnskapsregisteret etter regnskapsloven § 8-2, ikke er innsendt innen seks måneder etter fristen for slik innsendelse, eller når Regnskapsregisteret ved fristens utløp ikke kan godkjenne innsendt materiale som årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.
Paragrafen gir tingretten en reserveløsning. Hvis generalforsamlingen ikke selv vedtar å oppløse selskapet, kan retten gjøre det i stedet ved kjennelse (en rettslig avgjørelse som ikke er dom). Det skjer i fire situasjoner. Den første er at lov eller vedtekter krever oppløsning. De tre andre handler om hva selskapet har meldt til Foretaksregisteret: et styre som ikke oppfyller kravene, en manglende eller uegnet revisor der revisor er påkrevd, eller regnskapsdokumenter som ikke kommer inn eller ikke blir godkjent.
Regnskapskravet henger sammen med regnskapsloven § 8-2. Der er hovedregelen at regnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen sendes til Regnskapsregisteret senest en måned etter at årsregnskapet er fastsatt. Det er først når disse dokumentene mangler etter et halvt år utover den fristen, eller registeret ikke kan godkjenne dem, at oppløsningsgrunnen er der. Grunnen i vedtektene har en egen sperre: Retten kan bare gripe inn når en aksjeeier har krevd oppløsning og generalforsamlingen har latt være å behandle kravet etter § 16-1.
Selve saksgangen står i de neste paragrafene. Etter § 16-16 sender registeret først varsel og gir selskapet en måned til å rette opp forholdet. Etter § 16-17 blir tingretten varslet når selskapet har oversittet en frist i en kunngjøring. Er selskapet oppløst av retten, skal det avvikles etter konkursloven og dekningsloven (§ 16-18). Aksjeeiere har også en egen vei til oppløsning ved dom (§ 16-19). Om lov eller vedtekter krever oppløsning, skal generalforsamlingen ifølge § 16-1 vedta det så snart som mulig, og den kan ikke vedta oppløsning etter at retten har besluttet det.
Eksempel: Et selskap må ha revisor, men har ikke meldt inn noen til Foretaksregisteret. Registeret sender varsel, selskapet gjør ingenting innen fristen, og saken går videre mot tingretten.