§ 3-8. Grenser for finansiell giring

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28

Kort oppsummert

Forvalteren skal sette grenser for maksimal finansiell giring og for gjenbruk av sikkerheter.
Flere forhold skal tas i betraktning, blant annet fondstype, strategi og sikring av giringen.
Forvalteren skal kunne vise at grensene er forsvarlige og overholdes.
Finanstilsynet kan fastsette begrensninger, også på maksimal giring.

Lovteksten ordrett

§ 3-8. Finansiell giring

(1) For alternative investeringsfond som kan benytte finansiell giring, skal forvalteren fastsette grenser for tillatt maksimal finansiell giring og adgangen til gjenbruk av aktiva stilt som sikkerhet eller garanti etter avtaler om finansiell giring. Forvalteren skal i den forbindelse blant annet ta hensyn til fondstype, fondets investeringsstrategi, kilden til finansiell giring, forbindelser med andre finansielle tjenestetilbydere som kan medføre systemrisiko, behovet for å begrense eksponering mot en enkelt motpart, i hvilket omfang den finansielle giringen er sikret, forholdet mellom eiendeler og forpliktelser og virksomhetens innvirkning på relevante markeder.

(2) Forvalteren skal kunne godtgjøre at grensene for finansiell giring for hvert fond er forsvarlige, og at de til enhver tid overholdes. Finanstilsynet skal vurdere risikoene som bruk av finansiell giring medfører. Dersom det anses nødvendig for å sikre finansiell stabilitet og tilliten til det finansielle systemet, kan Finanstilsynet fastsette begrensninger for forvaltningen av fond, herunder begrensninger på maksimal finansiell giring.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om finansiell giring.

Kilde: Lovdata — AIF-loven § 3-8

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder alternative investeringsfond som kan bruke finansiell giring. For dem skal forvalteren fastsette to typer grenser: hvor mye giring fondet maksimalt kan ha, og hvor langt fondet kan gjenbruke aktiva som er stilt som sikkerhet eller garanti etter avtaler om giring (første ledd). Loven oppgir ingen tall for grensene. Det er forvalteren som setter dem.

Forvalteren skal blant annet se på fondstypen, strategien, kilden til giringen, risikoen for at forbindelser med andre finansaktører gir systemrisiko, og behovet for å begrense eksponering mot én motpart. Loven nevner også hvor godt giringen er sikret, forholdet mellom eiendeler og forpliktelser, og virkningen på markedene. Ordene «blant annet» viser at oppregningen ikke er uttømmende.

Andre ledd stiller krav til dokumentasjon og tilsyn. Forvalteren skal kunne vise at grensene for hvert fond er forsvarlige og at de holdes til enhver tid. Finanstilsynet skal vurdere risikoene som giringen fører med seg. Av hensyn til finansiell stabilitet og tilliten til finanssystemet kan Finanstilsynet sette begrensninger på hvordan fondene forvaltes, også et tak på giringen, når det anses nødvendig.

Eksempel: En forvalter har et fond som kan bruke giring. Forvalteren må da fastsette grensene, og må kunne vise at de er forsvarlige og holdes. Tredje ledd åpner for forskrift om finansiell giring.

Giring har betydning også andre steder i kapittelet. § 3-9 om likviditetsstyring unntar lukkede fond som ikke kan bruke finansiell giring fra kravet om et likviditetssystem. Risikostyring er regulert i § 3-7, der forvalteren skal ha en egen risikostyringsfunksjon adskilt fra operativ virksomhet. § 3-4 gjelder valg av primærmegler og krever skriftlig avtale. Andre nabobestemmelser er § 3-2 om god forretningsskikk, § 3-3 om interessekonflikter, § 3-5 om utkontraktering, § 3-6 om godtgjørelsesordninger og § 3-10 om verdivurdering.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i aif-loven →