§ 3-6. Godtgjørelsesordninger hos forvalteren

Paragrafen krever at forvalteren både oppretter en godtgjørelsesordning og faktisk bruker den. Ordningen skal virke til fordel for god og effektiv risikostyring, og for forvaltning som holder seg innenfor investeringsmandatene til fondene som forvaltes (første ledd). Paragrafen sier ikke noe om hvor stor godtgjørelsen kan være eller hvordan den skal regnes ut, og har ingen egne tallgrenser.

Ordningen skal omfatte ansatte som har vesentlig betydning for risikoprofilen, enten til forvalteren selv eller til fondene. Loven nevner tre grupper som skal være med: ledende ansatte, ansatte med kontrolloppgaver og ansatte hvis godtgjørelse er på linje med ledende ansattes. Ordningen skal dessuten tilpasses virksomhetens art, omfang og kompleksitet. Kravet er dermed skreddersydd etter hvordan den enkelte forvalter driver.

Andre ledd åpner for at departementet gir nærmere regler om godtgjørelsesordninger i forskrift. Utfyllende krav kan derfor ligge utenfor selve loven.

Risikostyring er også tema i § 3-7, som krever en risikostyringsfunksjon adskilt fra den operative virksomheten. Kapittelets øvrige paragrafer gjelder god forretningsskikk (§ 3-2), interessekonflikter (§ 3-3), primærmegler (§ 3-4), utkontraktering (§ 3-5), finansiell giring (§ 3-8), likviditetsstyring (§ 3-9) og verdivurdering (§ 3-10). Noen av dem er konkrete: forvalteren skal utvise tilbørlig aktsomhet ved valg av primærmegler (§ 3-4), kan bare utkontraktere deler av virksomheten innenfor visse rammer (§ 3-5), skal ha et system for likviditetsstyring med stresstester (§ 3-9) og retningslinjer for verdivurdering (§ 3-10). Interessekonflikter etter § 3-3 kan gjelde mellom forvalteren, herunder ansatte og tillitsvalgte, og blant annet fondene og investorene. Godtgjørelsesordningen er én av flere ordninger forvalteren må ha på plass.