Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter

FOR-1998-06-18-590 · Helse- og omsorgsdepartementet · I kraft 1998-07-01 · Sist endret i kraft 2026-01-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: folketrygdloven

Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter

Kap. I. Om rett til trygderefusjon

§ 1. Stønad for undersøkelse og behandling hos lege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos lege i kommunale helse- og omsorgstjenester som oppfyller kompetansekravene i forskrift 17. februar 2017 nr. 192 om kompetansekrav for leger, i følgende tilfeller:
  1. Legen deltar i fastlegeordningen
  2. Legen har introduksjonsavtale
  3. Legen er fastlønnet kommunelege som foretar nødvendig sykebesøk utenom ordinær arbeidstid
  4. Legen deltar i kommunalt organisert legevakt
  6. Legen er under spesialisering i spesialistutdanningens første del og har oppnådd læringsmålene i spesialisthelsetjenesten og deltar i kommunal legevakt eller jobber hos fastlege, jf. forskrift 26. juni 2023 nr. 1125 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 2 nr. 3. Det samme gjelder lege i spesialistutdanningens første del i stilling opprettet etter § 11 tredje ledd, i forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).
Lege som er omfattet av bestemmelsens bokstaver a–d plikter å ha direkte oppgjør og fremsette oppgjørskravet digitalt.
Endret ved forskrifter 25 mai 2001 nr. 541 (i kraft 1 juni 2001), 17 des 2001 nr. 1463 (i kraft 1 jan 2002), 19 des 2005 nr. 1654 (i kraft 1 jan 2006), 24 juni 2010 nr. 968 (i kraft 1 juli 2010), 24 feb 2017 nr. 217 (i kraft 1 mars 2017), 15 mai 2017 nr. 605, 18 feb 2019 nr. 129 (i kraft 1 mars 2019), 11 juni 2019 nr. 717, 14 okt 2019 nr. 1368, 26 mai 2020 nr. 1077, 17 juni 2020 nr. 1211, 26 mai 2020 nr. 1077 (i kraft 1 sep 2020), 4 des 2020 nr. 2616, 8 des 2020 nr. 2643 (i kraft 1 jan 2021), 14 des 2020 nr. 2755 (i kraft 1 jan 2022), 4 feb 2022 nr. 174 (i kraft 1 mars 2022), 17 juni 2022 nr. 1061, 28 okt 2022 nr. 1888, 20 juni 2023 nr. 1004, 6 des 2024 nr. 2990, 4 april 2025 nr. 600, 23 mai 2025 nr. 847 (i kraft 1 jan 2026), 8 mai 2026 nr. 767 (i kraft 1 jan 2026).

§ 1a. Stønad for undersøkelse og behandling hos lege som arbeider utenfor kommunal helse- og omsorgstjeneste

Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos lege utenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten i følgende tilfeller:
  1. Legen har individuell driftsavtale med regionalt helseforetak
  3. Legen er under spesialisering i spesialistutdanningens andre eller tredje del og utfører pasientbehandling hos lege som har individuell driftsavtale med regionalt helseforetak. Stønaden utbetales til legen som har individuell driftsavtale med regionalt helseforetak.
  4. Ved pasientbehandling hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter departementets bestemmelse.
Lege som er omfattet av bestemmelsens første ledd plikter å ha direkte oppgjør og fremsette oppgjørskravet digitalt.

§ 1b. Stønad for undersøkelse og behandling hos spesialist i klinisk psykologi

Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos spesialist i klinisk psykologi i følgende tilfeller:
  1. Vedkommende yrkesutøver har individuell driftsavtale med regionalt helseforetak, eller
  2. Ved pasientbehandling hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter departementets bestemmelse.
Spesialist i klinisk psykologi som er omfattet av bestemmelsen plikter å ha direkte oppgjør og fremsette oppgjørskravet digitalt.

§ 1c. Stønad for undersøkelse og behandling hos fysioterapeut i følgende tilfeller

Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos fysioterapeut i følgende tilfeller:
  1. Vedkommende yrkesutøver har avtale om driftstilskudd med kommune
  2. Ved pasientbehandling hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter departementets bestemmelse.
Fysioterapeut som er omfattet av bestemmelsen plikter å ha direkte oppgjør og fremsette oppgjørskrav digitalt.

§ 2.

Folketrygden yter i en overgangsperiode stønad for undersøkelse og behandling hos lege og spesialist i klinisk psykologi som har hatt rett til trygderefusjon etter 1. januar 1993, og som har opprettholdt retten fram til forskriftens ikrafttredelse:
  1. Ved pasientbehandling hos yrkesutøver som har fylt 62 år før 1. juli 1998.
  2. Ved pasientbehandling hos spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi.

§ 3.

Den private praksis som nevnt i § 2 må tilfredsstille følgende krav:
  2. Virksomheten må være drevet i egnede lokaler fra et fast kontor med nødvendig utstyr og standard og representere et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen.

§ 4.

Yrkesutøver med fastlegeavtale eller individuell driftsavtale med regionalt helseforetak, som nevnt i §§ 1 første ledd bokstav a, 1a og 1b, opprettholder rett til trygderefusjon ved opphør av fastlegeavtale/driftsavtale såfremt de vil falle inn under bestemmelsen i § 2.
Lege og spesialist i klinisk psykologi som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon ved flytting av praksis.
Retten til trygderefusjon etter første og andre ledd faller likevel bort ved avbrudd i praksis som ikke omfattes av bestemmelsene i § 5.

§ 5.

Lege og spesialist i klinisk psykologi som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon i inntil 1 år ved midlertidig avbrudd i praksis som skyldes sykdom, fødsel/adopsjon og kortvarig videreutdanning.
Rett til trygderefusjon opprettholdes i inntil 3 år dersom det er tilsatt vikar ved avbrudd i praksis på grunn av langvarig sykdom, omsorg for barn og langvarig videreutdanning.

§ 6.

Rett til trygderefusjon gis til den som tjenestegjør/vikarierer for lege, spesialist i klinisk psykologi eller fysioterapeut som nevnt i § 1, § 1a bokstav a, § 1b bokstav a, § 1c bokstav a og for lege og spesialist i klinisk psykologi som nevnt i § 2. Vikarens praksisomfang må ligge innenfor samme rammer som praksisinnehaverens praksisomfang. For vikar for yrkesutøver som nevnt i § 2 må følgende vilkår være oppfylt:
  1. Praksisinnehaver har permisjon etter § 5.
  2. Praksisinnehaver driver ikke selv privat praksis i samme rom.
Retten til trygderefusjon gjelder for vikaren i den perioden vikariatet pågår.
For yrkesutøvere som nevnt i § 2 kan det bare godkjennes trygderefusjon for en vikar for praksisinnehaver.
Vilkårene i bestemmelsens første ledd nr. 1 og 2 gjelder ikke for lege med introduksjonsavtale.

Kap. II. Søknad, klage

§ 7.

Det organ som Helsedirektoratet bestemmer, avgjør om den enkelte lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut fyller vilkårene for rett til refusjon fra folketrygden, jf. kap. 1. I tvilstilfeller fattes avgjørelsen på grunnlag av uttalelse fra statsforvalteren. Om det foreligger tvil om vilkårene er oppfylt, må vedkommende selv legge frem nødvendig dokumentasjon.

§ 8a.

Refusjonskrav for perioden fra 1. mars til 11. juni 2019 som ikke oppfylte forskriftens krav til refusjon på tidspunktet for ytelsen, kan likevel innvilges dersom kravene i § 1 nr. 1 fjerde og femte punktum og nr. 3 fjerde punktum var oppfylt.

Kap. III. Ikrafttredelse

§ 9.

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 1998.

Merknader

Til § 2

Bestemmelsen omfatter overgangsordninger for yrkesutøvere som ved forskriftens ikrafttreden har rett til trygderefusjon for avtaleløs praksis.
Pkt. 1 omfatter lege og spesialist i klinisk psykologi som har fylt 62 år før denne forskrift trer i kraft.
Retten til trygderefusjon for allmennpraktiserende lege med avtaleløs praksis, falt bort som følge av at fastlegeordningen ble iverksatt 1. juni 2001.
Etter pkt. 2 gis spesialister i psykiatri og psykologi med avtaleløs praksis inntil videre fortsatt rett til trygderefusjon.

Til § 3

Bestemmelsen omfatter praksis som nevnt i § 2.
I henhold til pkt. 1 må virksomheten være meldt i samsvar med lov og forskrift.
I henhold til pkt. 2 kreves det at praksis utøves fra lokaler som er innredet med nødvendig utstyr til formålet. Det kan gjelde virksomhet som drives fra eget kontor (herunder i egen bolig), fra leiet kommunalt kontor eller fra leiet kontor i sykehus.
Hvorvidt angjeldende praksis utøves fra lokaler som er innredet med nødvendig utstyr til formålet, er det fylkeslegen som må ta stilling til.
Den private praksis må være åpen for allmennheten.
Det kreves at utøver enten ved fastsatt åpningstid eller ved et system for timebestilling kan dokumentere at praksisen er åpen for allmennheten.
Virksomheten kan ikke anses «åpen for allmennheten» dersom den utelukkende er rettet mot en begrenset og/eller spesiell gruppe personer.
Virksomheten må også representere et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen. Virksomheten kan ikke anses å være et kontinuerlig tilbud hvis for eksempel vedkommende lege bare periodevis praktiserer ved et legesenter.
Dersom det er tvil om en avtaleløs praksis fyller de nevnte vilkårene, må saken forelegges statsforvalteren som skal gi uttalelse i saken.

Til § 4

Yrkesutøver som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon ved flytting av praksis. Dette gjelder bare så lenge yrkesutøveren ikke mister retten på grunn av avbrudd i praksis, jf. § 5.

Til § 5

Bestemmelsen i første ledd omfatter tilfeller hvor det foreligger lovbestemt rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven.
I annet ledd gis det uttømmende regler for under hvilke andre forhold yrkesutøver uten driftsavtale opprettholder retten til trygderefusjon.
Begrensningene i bestemmelsen omfatter ikke yrkesutøver som nevnt i § 1 pkt. 1.

Til § 6

Lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som nevnt i § 1, § 1a, § 1b og § 1c og § 2 kan ta inn vikar ved midlertidig avbrudd i praksis. Vikaren overtar dennes rett til refusjon i den avtalte vikarperioden. Rettighetsinnehaver kan ikke selv praktisere for trygdens regning i samme periode, med unntak for yrkesutøver med fastlegeavtale/driftsavtale som avtaler bruk av vikar i deltidspermisjon med kommunen eller fylkeskommunen. I forståelse med kommunen/fylkeskommunen kan derfor vikar i deltidspermisjon få trygderefusjon samtidig som rettighetsinnehaver opprettholder sin refusjon, for eksempel 50 prosent hver. Rettighetsinnehaver og vikar i deltidspraksis kan ikke utløse refusjon for samme tidspunkt, det vil si samme dato og klokkeslett. Vikarens rett til trygderefusjon bortfaller når den avtalte vikarperioden utløper.
Vikar i deltidspraksis kan ikke utvide praksisen til heltidspraksis.
Det er viktig at lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut melder fra til Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer om avbrudd i praksis, for å unngå senere tvil om rett til trygderefusjon.

Til § 7

Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer avgjør om vilkårene for rett til refusjon foreligger. Vedkommende må selv legge frem dokumentasjon som viser at vilkårene for refusjon er til stede, for eksempel ved kopi av avtale/ansettelsesforhold mv. Er Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer likevel i tvil, kan saken forelegges for statsforvalteren. Statsforvalteren skal vurdere den tilsynsmessige siden ved virksomheten, dvs. hvorvidt virksomheten tilfredsstiller kravene som følger av § 3 om nødvendig utstyr og standard (herunder egnede lokaler), samt om den private praksis representerer et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen. I saker der det er tvil om virksomheten er drevet som forutsatt i § 3 nr. 2, fatter Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer avgjørelsen på grunnlag av uttalelse fra statsforvalteren.

Til § 8

Ved avslag må det vises til klageadgangen. Vedtaket kan påklages til det organ som Helsedirektoratet bestemmer innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd.
Merknadene endret ihht endringsforskrift av 25. mai 2001 nr. 541 ved brev fra Sosial- og helsedepartementet av 28 sep 2001. Endret ved forskrift 21 juni 2006 nr. 675 (i kraft 1 juli 2006). Endret ved e-post fra Helse- og omsorgsdepartementet av 8 jan 2009. Endret ved forskrift 24 juni 2010 nr. 968 (i kraft 1 juli 2010). Endret i forbindelse med endringsforskrifter 17. januar 2013 nr. 61, 17 sep 2021 nr. 2821. Endret ved forskrift 14 jan 2026 nr. 38 (i kraft 1 jan 2026), 8 mai 2026 nr. 767 (i kraft 1 jan 2026).
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om folketrygdloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.