Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Innlandet

FOR-2022-08-29-1598 · Kunnskapsdepartementet · I kraft 2022-08-29 · Sist endret i kraft 2025-12-12
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: lov 2005-04-01-15, universitets-og-hoyskoleloven (med lovkommentar)

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Innlandet

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1. Retningslinjenes virkeområde

Denne forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Innlandet. Forskriften gir regler om opptak til og gjennomføring og avslutning av utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.

§ 2. Begreper

Ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid omtales heretter også som doktorgraden.
Doktorgradsprosjektet betegner arbeidet som gjøres innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning, opplæringsdelen er ikke medregnet.
Det kunstneriske doktorgradsresultatet betegner resultatet av doktorgradsprosjektet slik det leveres til bedømmelse jf. § 11-1. Kunstutøvelsen skal stå i sentrum for doktorgradsresultatet. Samtidig skal kunstutøvelsen følges av en eksplisitt refleksjon som ved presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer.

§ 3. Omfang, innhold og målsetting for doktorgradsutdanningen

§ 3-1.

Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og etiske standarder.
Doktorgradsutdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med nivå 8 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Doktorgradsutdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.
Doktorgradsutdanningens viktigste komponent er et selvstendig arbeid innen kunstnerisk utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

§ 3-2.

Den kunstneriske doktorgraden tildeles på grunnlag av
  • godkjent kunstnerisk doktorgradsresultat, jf. § 11-1
  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
  • godkjent offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet (disputas).

§ 4. Ansvaret for doktorgradsutdanningen

Styret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne av rektor.
Doktorgradsutdanningen har et eget ph.d.-utvalg. Rektor fastsetter mandat for og sammensetning av ph.d.-utvalget.

§ 5. Kvalitetssikring

Doktorgradsutdanningen omfattes av Universitetet i Innlandets kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.

Del II. Opptak

§ 6. Opptak

§ 6-1. Vilkår for opptak

For opptak til doktorgradsutdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad i aktuelt fagområde, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. For opptak til ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid skal mastergraden være i utøvende eller skapende kunst.
Ph.d.-utvalget kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak, det gjelder også tilsvarende kunstnerisk kompetanse.
Fakultetet kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige og i tråd med Universitetet i Innlandet sin rekrutteringspolitikk og faglige profil.
Søknaden skal inneholde:
  • Dokumentasjon av den utdanning og de kvalifikasjoner som skal ligge til grunn for opptaket.
  • Prosjektbeskrivelse som omfatter:
    • faglig redegjørelse for prosjektet,
    • fremdriftsplan,
    • finansieringsplan og redegjørelse for infrastrukturbehov for gjennomføring av det kunstneriske forskningsprosjektet, jf. § 6-2,
    • dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser, jf. § 6-2,
    • eventuelle planer for opphold ved annen institusjon,
    • plan for formidling av resultater,
    • opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.
  • Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket.
  • Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt fagmiljø for kunstnerisk utviklingsarbeid.
  • Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser, og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig legges ved søknaden.
Ph.d.-utvalget fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.
Kandidaten har normalt residensplikt ved Universitetet i Innlandet, annen arbeidsplass for kortere eller lengre tid kan avtales. Informasjon om residensplikt skal være lett tilgjengelig for søkere.
Det skal normalt søkes om opptak til doktorgradsutdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det prosjektet som skal lede frem til graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med prosjektet ved søknadstidspunktet, skal søknaden avvises, jf. § 6-3.

§ 6-2. Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av doktorgradsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur tas av ph.d.-utvalget i samarbeid med vertsfakultetet, og dette skal avklares som ledd i opptaksprosessen, jf. § 6-1. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom Universitetet i Innlandet og ekstern part i forbindelse med det enkelte prosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller like etterpå.

§ 6-3. Opptaksvedtak

Vedtak om opptak gjøres av dekan etter innstilling fra ph.d.-utvalget basert på en samlet vurdering av søknaden. Ph.d.-utvalget kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.
I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvar for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering.
Opptak skal normalt avslås om:
  • avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet,
  • de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at Universitetet i Innlandet ikke bør medvirke i prosjektet,
  • søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp i programmet, jf. § 6-1.

§ 7. Doktorgradsavtalen

§ 7-1. Avtalens parter

Opptak til institusjonens doktorgradsutdanning formaliseres ved at en skriftlig avtale underskrives av kandidaten, veileder(e) og fakultetet som kandidaten er tatt opp ved. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt og relevant fagmiljø. Avtalen skal legge til rette for at utdanningen kan gjennomføres til avtalt tid. Ph.d.-utvalget fastsetter avtaleskjema.
For kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, fakultet og den eksterne part.
I tilfeller hvor kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må Universitetet i Innlandet sine retningslinjer for slikt samarbeid følges. Egen avtale inngås på fastsatt skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.

§ 7-2. Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier.
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.
Fakultetet kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad.
Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere betingelser til forlengelsen.
Maksimaltid for gjennomføring av ph.d.-studiet utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er seks (6) år.
Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til avtalen, slik at kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til Universitetet i Innlandets infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å bli bedømt for doktorgraden.

§ 7-3. Frivillig avslutning før avtalt tid

Kandidaten og fakultetet kan avtale at utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til et annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.

§ 7-4. Tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdrift

Rektor kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-13 (2). Når ett eller flere av de følgende vilkår er oppfylt, kan rektor etter innstilling fra dekan ved vertsfakultetet vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen:
  • Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen.
  • Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 10-1.
  • Forsinkelse i fremdriften av prosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre til avtalt tid.
Klager på vedtak etter denne paragrafen behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. UH-loven § 5-1 og forskrift til denne.

§ 7-5. Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver

Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i utdanningen, kan universitetet vedta annullering, jf. UH-loven § 12-4. Dersom forholdet er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. samme lov § 12-4 og forskningsetikkloven § 8, kan universitetet vedta tvungen avslutning, jf. § 7-6 nedenfor.
Vedtak etter paragrafen her fattes av Universitetet i Innlandets nemnd for studentsaker. Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. UH-loven § 14-1 og forskrift til denne.

§ 7-6. Tvungen avslutning ved uredelighet

Vedtak om tvungen avslutning på grunn av uredelighet fattes av Universitetet i Innlandet. Klage over slikt vedtak behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet.

Del III. Gjennomføring

§ 8. Veiledning

Arbeidet med doktorgradsprosjektet skal foregå under individuell veiledning. Fakultetet, doktorgradsprogrammet og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt fagmiljø.

§ 8-1. Oppnevning av veiledere

Kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvorav én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Hovedveilederen har hovedansvaret for oppfølging av kandidatens faglige utvikling og gjennomføring i samsvar med fremdriftsplanen. Hovedveilederen skal normalt være ansatt ved Universitetet i Innlandet. Dersom ph.d.-utvalget oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes en medveileder fra fakultetet.
Medveiledere er fagpersoner som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.
Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel, «Om ugildhet», § 6-10, gjelder for veilederne.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kunstnerisk kompetanse og være aktive innen sitt fagfelt.
Hovedveileder skal ha kunstnerisk kompetanse på doktorgradsnivå innen relevant fagfelt.
Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring eller opplæring som veileder på doktorgradsnivå.
Kandidat og veileder kan be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veilederens og kandidatens faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved institusjonen.

§ 8-2. Veiledningens innhold

Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 10-1.
Kandidat og hovedveileder bør snarest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Betydelige endringer i prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av ph.d.-utvalget.
Veiledere skal gi råd om avgrensing av tema og problemstillinger og vurdere metoder, prosess, gjennomføring og resultater, herunder dokumentasjons- og fremstillingsformer, og bidra til orientering i aktuelle faglige diskurser. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til doktorgradsprosjektet.
Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. § 6-1.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring, slik at kandidaten vil kunne fullføre innenfor normert tid.

§ 9. Opplæringsdel

§ 9-1. Formål, innhold og omfang

Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den kan fullføres innenfor normert tidsramme.
Universitetet har ansvar for at opplæringsdelen og arbeidet med doktorgradsprosjektet til sammen gir utdanning på høyt faglig nivå i henhold til internasjonal standard. Trening i formidling av resultater og innføring i etikk, teori og metode inngår som del av dette. Opplæringen skal sammen med doktorgradsprosjektet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Universitetet bør tilby kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom doktorgradsarbeidet.
Dersom Universitetet i Innlandet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.

§ 9-2. Tilknytning til fagmiljø

Det forutsettes at kandidaten skal bidra i institusjonens fagmiljø, eksempelvis gjennom faglige aktiviteter som seminarer, workshops og formidlingsoppgaver. Fakultetet og veileder skal systematisk følge opp aktivitetene slik at kontakten med fagmiljøet planlegges og ivaretas.

§ 9-3. Kandidatens rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra doktorgradsutdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner som skal inngå i opplæringsdelen, jf. UH-lovens § 10-6 andre ledd.

§ 10. Rapportering og midtveisevaluering

§ 10-1. Rapportering

I avtaleperioden skal ph.d.-kandidaten og veiledere årlig levere skriftlige selvstendige rapporter direkte til ph.d.-utvalget. Framdriftsrapportene skrives på fastsatte skjemaer og skal behandles konfidensielt når opplysningene tilsier det.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning før avtaleperiodens utløp, jf. § 7-4. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten, kan bli fratatt veilederansvaret.
Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med rapportering gå gjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av ph.d.-utvalget.
Ph.d.-utvalget kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 10-2. Midtveisevaluering

Midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Ph.d.-utvalget fastsetter nærmere retningslinjer for midtveisevaluering.
Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved doktorgradsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å utbedre disse.

§ 11. Krav til det kunstneriske doktorgradsresultatet

§ 11-1. Krav til det kunstneriske doktorgradsresultatet

Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal være et selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til nivå og etiske krav innen fagområdet.
Kunstutøvelsen skal stå i sentrum for doktorgradsresultatet. Samtidig skal kunstutøvelsen følges av en eksplisitt refleksjon som ved presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer.
Doktorgradsresultatet skal ligge på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet.
Doktorgradsresultatet kan bestå av en eller flere deler eller av en samling arbeider som utgjør et hele. Dersom doktorgradsresultatet består av flere deler, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem.
Kandidaten velger selv medium og form for doktorgradsresultatet.
Doktorgradsresultatet skal dokumenteres i et varig format. Der språk inngår i doktorgradsresultatet skal materialet være tilgjengelig på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

§ 11-2. Fellesarbeid

Ph.d.-utvalget bestemmer om et kunstnerisk doktorgradsresultat som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.
For arbeider som er blitt til i samarbeid med flere samarbeidspartnere, skal kandidaten følge de normer for kreditering av medvirkning som er allment akseptert i fagmiljøet, i samsvar med internasjonale standarder.
Med doktorgradsresultater hvor det inngår bidrag fra flere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.

§ 11-3. Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre de inngår som mindre deler av det kunstneriske doktorgradsresultatet. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med prosjektet.
Bruk av offentliggjorte arbeider som er eldre enn fem (5) år ved opptakstidspunktet, kan ikke godtas. Ph.d.-utvalget kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det, jf. § 11-1.
Det kunstneriske doktorgradsresultatet kan bedømmes ved kun ett lærested, jf. § 13-2.

§ 12. Meldeplikt om resultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner eller mellom Universitetet i Innlandet og andre aktører må være fastsatt i skriftlig avtale.
Universitetet i Innlandets til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt kandidater med tilsetting ved universitetet har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.
For kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom universitetet, kandidaten og den eksterne arbeidsgiveren.
For kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom institusjonen og kandidaten.

Del IV. Fullføring

§ 13. Søknad om bedømmelse

§ 13-1. Grunnlag for bedømmelse

Kravene for å tildele den kunstneriske doktorgraden fremgår av § 3-2.
Søknad om bedømmelse skjer ved innlevering av søknad om bedømmelse av kunstnerisk doktorgradsresultat, jf. § 13-2.
Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig enhet ved fakultetet oppmerksom på at søknad om bedømmelse er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan iverksettes.
Hovedveileder bør normalt anbefale søknaden.

§ 13-2. Søknad om bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatet

Som vedlegg til søknaden skal følge:
  • Redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske doktorgradsresultatet skal presenteres offentlig, samt valg av medium, språk og form.
  • Redegjørelse for hvordan opplæringsdelen er eller vil bli oppfylt, og for eventuelt annen faglig skolering eller kompetanse.
  • Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 6-1.
  • Plan for godkjent dokumentasjon og arkivering i varig format av hele det kunstneriske doktorgradsresultatet
  • Erklæring fra samarbeidspartner der dette er påkrevd, jf. § 11-2.
  • Erklæring om arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.
  • Erklæring om at arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.
Søknaden rettes til ph.d.-utvalget senest fem (5) måneder før det planlagte tidspunktet for presentasjon av det kunstneriske resultatet.

§ 13-3. Behandling av søknaden

Ph.d.-utvalget behandler søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13-2, skal avvises. Ph.d.-utvalget kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt dersom det er åpenbart at det ikke holder høy nok kvalitet og vil bli underkjent av bedømmelseskomiteen.

§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomité

Når ph.d.-utvalget har godkjent søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt, oppnevner dekan, etter innstilling fra ph.d.-utvalget, en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme doktorgradsresultatet og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:
  • minst to kjønn er representert,
  • minst to av medlemmene er uten tilknytning til Universitetet i Innlandet,
  • minst ett av medlemmene har hovedstilling ved en utenlandsk institusjon eller har sitt hovedvirke utenfor Norge,
  • ett av medlemmene er ansatt ved Universitetet i Innlandet,
  • alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse,
  • minst to av medlemmene har relevant kunstnerisk kompetanse.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Ph.d.-utvalget fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker fagfeltet til doktorgradsarbeidet. Dekan utpeker, etter innstilling fra ph.d.-utvalget, en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer, normalt det interne medlemmet.
Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til doktorgradsarbeidet, kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
Dekan kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.
Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 15. Bedømmelseskomiteens arbeid

Bedømmelseskomiteen skal få tilsendt denne forskrift og retningslinjer for bedømmelse av doktorgraden.

§ 15-1. Bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatet

Bedømmelseskomiteen skal få tilsendt en redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske doktorgradsresultatet skal innleveres og presenteres offentlig, jf. § 13-2.
Før bedømmelseskomiteen starter sitt arbeid, skal fakultetet i møte med komiteen gå igjennom doktorgradsprogrammets målsetting og profil samt bedømmelseskomiteens ansvar og oppgaver.
Hvis offentlig kunstnerisk presentasjon i form av konsert, utstilling, forestilling eller annen tids- og stedsbestemt visning inngår som del av det kunstneriske doktorgradsresultatet, skal bedømmelseskomiteen normalt være samlet til stede.
Det er to alternativer for levering av det kunstneriske doktorgradsresultatet:
  • Dersom kandidaten ønsker at komiteen skal ha innsyn i deler av det kunstneriske doktorgradsresultatet i forkant av eventuell offentlig kunstnerisk presentasjon, skal komiteen ha mottatt dette materialet minst fire uker før.
  • Hele det kunstneriske doktorgradsresultatet presenteres for komiteen på samme tid.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer er nødvendige for at det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne det.
Det gis ikke anledning til omarbeiding.

§ 15-2. Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir en begrunnet innstilling hvorvidt det kunstneriske doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Alle deler av det kunstneriske doktorgradsresultatet skal omtales ut fra kriteriene i § 11-1. Innstillingen bør ha en drøftende form og avsluttes med en klar konklusjon om resultatet skal godkjennes eller ikke. Eventuelle dissenser eller individuelle uttalelser skal inngå i innstillingen, og de skal være begrunnet.
Bedømmelseskomiteens innstilling stiles til ph.d.-utvalget.
Komiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har fått alle deler av det kunstneriske doktorgradsresultatet til vurdering.
Komiteens innstilling oversendes ph.d.-utvalget som forelegger denne for kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal ph.d.-utvalget snarest underrettes skriftlig om dette.
Kandidatens eventuelle merknader skal sendes ph.d.-utvalget. Ph.d.-utvalget fatter vedtak i saken, jf. § 16.

§ 15-3. Retting av formelle feil

Et innlevert eller presentert kunstnerisk doktorgradsresultat kan ikke endres eller trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden.
Kandidaten kan likevel etter innlevering eller presentasjon søke om tillatelse til å rette formelle feil i doktorgradsresultatet. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling, og det kan bare skje én gang.

§ 16. Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter ph.d.-utvalget vedtak om det kunstneriske doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares.
Enstemmig innstilling
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og ph.d.-utvalget legger denne til grunn for sin behandling, fatter ph.d.-utvalget selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.
Dersom ph.d.-utvalget finner at det foreligger begrunnet tvil hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal ph.d.-utvalget selv søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om doktorgradsresultatet. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.
Ph.d.-utvalget fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.
Delt innstilling
Dersom komiteen avgir delt innstilling og ph.d.-utvalget velger å legge flertallets uttalelser til grunn for sin behandling, fatter ph.d.-utvalget vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og ph.d.-utvalget vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan ph.d.-utvalget søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallet i den opprinnelige innstillingen, skal denne innstillingen følges.
Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 17. Søknad om ny bedømmelse

Et kunstnerisk doktorgradsresultat som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at ph.d.-utvalget har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Siste frist for å fremme søknad om ny bedømmelse to (2) år etter at ph.d.-utvalget har fattet vedtak om ikke godkjent resultat første gang.
Kandidaten skal ved ny søknad om bedømmelse opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares, jf. § 13-2.
Dersom ny innlevering skjer ved annen institusjon, skal det foretas nytt opptak, jf. § 6-3.

§ 18. Offentliggjøring

§ 18-1. Krav om offentliggjøring

Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal offentliggjøres.
Kandidaten skal levere en kortfattet skriftlig oppsummering eller fremstilling av det kunstneriske doktorgradsresultatet på norsk, svensk eller dansk samt på engelsk, eventuelt også på annet språk hvis dette er benyttet i hele eller deler av arbeidet. Fremstillingen skal offentliggjøres.

§ 18-2. Tilgjengelighet

Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Materialet gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse, jf. § 15-1.
Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal arkiveres i et varig format.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av det kunstneriske doktorgradsresultatet med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at Universitetet i Innlandet og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert doktorgradsutdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering eller lignende. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av det kunstneriske doktorgradsresultatet ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 6.
Ved publisering eller offentliggjøring skal kandidaten følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Dette gjelder også for andre arbeider og presentasjoner som holdes på bakgrunn av doktorgradsprosjektet. Hovedregelen er at Universitetet i Innlandet skal krediteres dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til, eller grunnlag for, det offentliggjorte arbeidet. Også andre institusjoner skal oppgis dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 19. Offentlig forsvar (disputas)

Offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet skal normalt finne sted innen to (2) måneder etter at ph.d.-utvalget har funnet arbeidet verdig til å forsvares.
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt doktorgradsresultatet, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på norsk, svensk, dansk og/eller engelsk med mindre ph.d.-utvalget godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av komiteen og utpekes av ph.d.-utvalget.
Disputasen ledes av dekan ved fakultetet eller den dekan bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatet. Deretter redegjør kandidaten for hensikten med og resultatet av det kunstneriske doktorgradsprosjektet. Førsteopponenten innleder opposisjonen og andreopponenten avslutter opposisjonen. Fakultetet kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avrunder opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til ph.d.-utvalget der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av doktorgradsresultatet. Innstillingen skal konkludere med om disputasen anbefales godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen vurderes som ikke godkjent.

§ 20. Godkjenning av offentlig forsvar (disputas)

Ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom ph.d.-utvalget ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare det kunstneriske doktorgradsresultatet på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komiteen som den opprinnelige.

§ 21. Kreering og vitnemål

§ 21-1. Kreering

På grunnlag av Universitetet i Innlandet sitt vedtak om at opplæringsdelen, det kunstneriske doktorgradsarbeidet og offentlig forsvar er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid.

§ 21-2. Vitnemål

Vitnemål utstedes av Universitetet i Innlandet. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Universitetet i Innlandet fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.

§ 22. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Universitetet i Innlandet skal utstede vedlegg til vitnemålet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Del V. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 23. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 23-1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

Universitetet i Innlandet kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. Avtalen undertegnes av rektor.
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan rektor dispensere fra forskriften dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige ut fra de faglige kvalitetskravene som stilles til en tilsvarende ph.d.-grad ved Universitetet i Innlandet.

§ 23-2. Fellesgrader

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortie-medlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Universitetet i Innlandet og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler.

§ 23-3. Cotutelle-avtaler

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av kandidater og samarbeid om utdanning av kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt faglig og institusjonelt samarbeid.

§ 23-4. Krav ved fellesgrader og cotutelle

Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at doktorgradsresultatet skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Del VI. Klage, overgangsbestemmelser og ikrafttredelse

§ 24. Klage

§ 24-1. Klage over avslag på søknad om opptak, klage over vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes ph.d.-utvalget. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til universitetets nemnd for studentsaker for endelig avgjørelse.

§ 24-2. Klage over eksamen i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter UH-lovens § 11-9 «Klage på formelle feil ved eksamen», § 11-10 «Klage på karakter» og § 11-11 «Gjennomføring av klagesensur».

§ 24-3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent doktorgradsarbeid, eller forsvar

Avslag på søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt og vedtak om ikke godkjent kunstnerisk doktorgradsresultat, kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg.
Grunngitt klage sendes ph.d.-utvalget. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til universitetets nemnd for studentsaker for avgjørelse. Dersom ph.d.-utvalget eller nemnden for studentsaker finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 25. Utfyllende bestemmelser

Rektor fastsetter utfyllende bestemmelser til denne forskriften.

§ 26. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 29. august 2022.
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om universitets-og-hoyskoleloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.