Forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften)

FOR-2025-12-02-2405 · Helse- og omsorgsdepartementet · I kraft 2026-01-01, 2026-04-01, departementet bestemmer · Sist endret i kraft 2026-07-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: pasient-og-brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, helse-og-omsorgstjenesteloven, pasientjournalloven

Forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften)

Kapittel 1. Formål og definisjoner

§ 1. Formål

Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til.

§ 2. Definisjoner

I forskriften her menes med:
  1. Fastlege: lege som inngår avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen, uavhengig av om legen er ansatt i kommunen eller er selvstendig næringsdrivende.
  2. Fastlegeavtale: en individuell avtale som inngås mellom kommune og den enkelte lege om å være fastlege for et bestemt antall listeinnbyggere.
  3. Listeinnbygger: en person som er tilknyttet en fastlegeliste
  4. Kommunalt fastlegekontor: Fastlegekontor drevet av kommunen, der kommunen har driftsansvaret og fastlegene er ansatt i kommunen.
  5. Næringsdrivende fastlege: Selvstendig næringsdrivende lege som har avtale med kommunen om å yte fastlegetjenester på vegne av kommunen.
  6. Fellesliste: Fastlegeliste der flere fastleger har felles, solidarisk ansvar for fastlegetilbudet til listeinnbyggerne på listen.

Kapittel 2. Kommunens ansvar

§ 5. Kommunens ansvar for kvalitet i allmennlegetjenesten

Kommunen skal sørge for at befolkningen gis et forsvarlig tilbud av allmennlegetjenester, hvor fastsatte kvalitets- og funksjonskrav etter denne forskrift overholdes.
Kommunen skal sørge for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og § 4-2 og at tjenestene er i tråd med krav fastsatt i helse- og omsorgslovgivningen og i forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene.
Kommunens ansvar gjelder uavhengig av om tjenestene ytes av leger ansatt i kommunen eller det inngås avtaler med selvstendig næringsdrivende leger om å yte tjenestene.

§ 6. Kommunens ansvar for informasjon

Kommunen skal sørge for at innbyggerne i kommunen gis nødvendig informasjon om fastlegeordningen, herunder om hvilke leger som deltar i ordningen og hvem som har ledig plass på sin liste.
Kommunen plikter å holde legen informert om planer og forhold i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som kan ha betydning for legens virksomhet.

§ 7. Kommunens ansvar for å tilrettelegge for samarbeid

Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom kommunen og næringsdrivende fastleger.
Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og andre tjenesteytere og sikre en hensiktsmessig og god integrering av fastlegeordningen i kommunens øvrige helse- og omsorgstjenestetilbud.
Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten.
Kommunens ansvar gjelder uavhengig av om fastlegen er ansatt i kommunen eller har avtale med kommunen som næringsdrivende fastlege.

Kapittel 3. Fastlegeavtale, liste mv.

§ 8. Fastlegeavtale

Kommunen skal inngå en individuell avtale med alle leger som skal delta i fastlegeordningen. Dette gjelder uavhengig av om fastlegen er selvstendig næringsdrivende, er del av en fellesliste eller er ansatt i kommunen.
For fastleger som er ansatt i kommunen omfattes fastlegeavtalen av den alminnelige arbeidsavtalen. Av avtalen skal det fremgå antall plasser på fastlegens liste.
For selvstendig næringsdrivende fastleger skal avtalen blant annet regulere åpningstid, listetak, lokalisering og eventuelle andre legeoppgaver som fastlegen skal utføre på vegne av kommunen ut over det som fremgår av oppgavene etter § 21.
Avtalen bør regulere hvordan fastlegen kan bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder bidrag til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5.
Fastlegen og kommunen kan ikke avtale i strid med bestemmelser i denne forskriften, med mindre det fremgår av den enkelte bestemmelse.

§ 9. Inngåelse av ny fastlegeavtale

Ny fastlegeavtale kan inngås når en fastlege avslutter sin næringsvirksomhet og avtaleforhold, når ansettelsesforhold for kommunalt ansatt fastlege avsluttes eller når en ubesatt eller ny fastlegeavtale skal tildeles.
Overtar en ny fastlege praksis fra en næringsdrivende fastlege som avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold, blir listen over personer overført til den nye fastlegen.
I tilfeller der ansettelsesforhold for kommunalt ansatt fastlege avsluttes, skal kommunen sørge for at personene på legens liste blir overført til en ny fastlege.
Dersom det er påkrevet for å sikre driften i en ny fastlegepraksis, kan kommunen overføre følgende personer til den nye listen:
  1. nytilmeldte uten oppgitt legeønske.
  2. personer fra liste hvor det er foretatt reduksjon etter § 11, og som ikke har skiftet til annen fastlege.

§ 10. Listetak

Fastlegen skal ikke ha flere enn 2 500 personer på sin liste. Et listetak lavere enn 500 personer må avtales med kommunen. En liste anses lukket når antall innbyggere på listen har nådd fastsatt listetak.

§ 11. Reduksjon av listetaket

Fastlege med flere personer på listen enn det tak vedkommende kan sette i henhold til forskrift og avtale, har rett til å få nedjustert listelengden til dette taket.
Krav om reduksjon av listetaket skal meldes til kommunen med seks måneders frist. Kommunen og fastlegen kan i særlige tilfeller avtale kortere frist.
Reduksjon av listen skal skje ved tilfeldig uttrekk. Ved listereduksjon holdes familie, som er registrert bosatt i samme husstand, samlet på en liste.

§ 12. Avslutning av individuell avtale

Kommunen og næringsdrivende fastlege kan si opp avtalen med en frist på seks måneder. Oppsigelse fra kommunens side må være saklig begrunnet. Ved vesentlig mislighold kan kommunen heve avtalen med øyeblikkelig virkning.
For ansatte fastleger gjelder alminnelige arbeidsrettslige regler om oppsigelsesfrist.
Den individuelle avtalen opphører uten oppsigelse når legen fyller 70 år. Kommunen og legen kan inngå en tidsbegrenset avtale om fastlegevirksomhet ut over fylte 70 år, likevel ikke etter at legen er fylt 80 år.
Når legens autorisasjon er suspendert, eller i påvente av en overprøving av vedtak om tap av autorisasjon, kan næringsdrivende lege innta vikar inntil saken er avgjort av klage- og tilsynsmyndighetene.

§ 13. Økonomisk vederlag til næringsdrivende fastlege m.m.

Kommuner med mindre enn 5 000 innbyggere skal gi et utjamningstilskudd til fastleger dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn en avtalt referanseliste. Utjamningstilskuddet skal svare til differansen mellom per capita-tilskuddet for fastsatte referanseliste og per capita-tilskudd for gjennomsnittlig listelengde i kommunen.

Kapittel 4. Ansvar og ledelse ved kommunale og næringsdrivende fastlegekontor

§ 14. Krav til ledelse og kvalitetsforbedring

Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten ved kommunalt fastlegekontor har ansvar for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 3 og 4. Tilsvarende ansvar for sin virksomhet har også hver enkelt næringsdrivende fastlege. Dette gjelder også i tilfeller der flere næringsdrivende fastleger jobber i et kontorfellesskap/gruppepraksis.

§ 15. Krav om å sørge for allmennlegeoppgaver overfor innbyggerne på listen

Kommunalt fastlegekontor skal sørge for at det ytes allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på fastlegenes lister dersom ikke annet er presisert i lov eller forskrift.
Tilsvarende ansvar for sin virksomhet har også hver enkelt næringsdrivende fastlege som har avtale med kommunen.

§ 16. Krav om å sørge for tilgjengelighet og øyeblikkelig hjelp

Kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege skal kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid.
Kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege skal innrette sin praksis slik at:
  1. listeinnbyggere som må ha øyeblikkelig hjelp, kan mottas og vurderes i åpningstiden,
  2. systemet for mottak av telefonhenvendelser innrettes slik at 80 prosent av alle henvendelser normalt kan besvares innen to minutter,
  3. timebestilling kan mottas både på telefon og gjennom digital løsning,
  4. innbyggerne tilbys digitale tjenester, herunder konsultasjoner via video, tekst og telefon, for henvendelser som er egnet for slik oppfølging,
  5. det sørges for fraværsdekning i forbindelse med ordinært fravær ved for eksempel ferie, kurs og etterutdanning.

§ 17. Krav om å sørge for koordinering og samarbeid

Kommunalt fastlegekontor skal sørge for at det koordineres og samarbeides med andre relevante tjenesteytere om fastlegenes listeinnbyggere.
Tilsvarende ansvar for sin virksomhet har også hver enkelt næringsdrivende fastlege som har avtale med kommunen.

§ 18. Elektronisk pasientjournal m.m.

Kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege har ansvar for at fastlegens elektroniske pasientjournalsystem oppfyller krav til journalføring, elektronisk samhandling og personvern fastsatt i lov og forskrift.

§ 19. Krav til rapportering

Kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege skal avgi nødvendige data til styrings- og kvalitetsformål for å ivareta myndighetenes ansvar for et forsvarlig allmennlegetilbud og faglig utvikling av allmennlegetjenesten. Staten, eller kommunen i samarbeid med fastlegen, fastsetter hvilke data som skal avgis.
De alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første ledd.

§ 20. Ansvar ved fellesliste

Kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastleger som har avtale om fellesliste, skal legge til rette for at fastleger som har fellesliste kan fordele ansvar og arbeidsoppgaver mellom seg i oppfølgingen av listeinnbyggerne.
Fastleger med fellesliste har felles, solidarisk ansvar for fastlegetilbudet til listeinnbyggerne på listen.
Innbyggere som står på fellesliste skal ha en ansvarlig lege som har hovedansvaret for journal og oppfølging.
Reglene om listelengde og reduksjon av lister gjelder tilsvarende ved felleslister.

Kapittel 5. Fastlegens oppgaver

§ 21. Fastlegens oppgaver overfor innbyggerne på listen

Fastlegen skal yte alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på listen dersom ikke annet er presisert i lov eller forskrift.
Allmennlegeoppgaver i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, ved sykehjem, fengsler og andre kommunale institusjoner med en organisert legetjeneste er ikke en del av fastlegens oppgaver med mindre dette er avtalt med kommunen, jf. § 8.

§ 22. Krav til prioritering

Fastlegen skal prioritere personene på sin liste foran andre, med unntak av lovpålagte øyeblikkelig hjelp-henvendelser eller andre forpliktelser som er pålagt i medhold av lov, forskrift eller som er avtalt med kommunen.
Fastlegen skal prioritere listeinnbyggerne ut fra en konkret medisinsk vurdering av haste- og alvorlighetsgrad. Listeinnbyggeren skal få tilbud om konsultasjon så tidlig som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager.

§ 23. Krav til kvalitet

Fastlegen skal utføre sine oppgaver i tråd med krav fastsatt i lov og forskrift, oppdatert kunnskap og nasjonale faglige retningslinjer.
Fastlegen skal tilstrebe å redusere risiko for uønskede hendelser.

§ 24. Oversikt over listeinnbyggerne

Fastlegen skal, basert på foreliggende journalinformasjon, søke å ha oversikt over innbyggere på listen der medisinskfaglig oppfølging og koordinering er nødvendig.

§ 25. Oppfølgingstilbud

Fastlege som har eller mottar informasjon om at personer på listen har behov for helsehjelp, men selv ikke søker hjelp, skal tilby konsultasjon eller hjemmebesøk. Dette gjelder bare i tilfeller hvor pasienten har en påvist lidelse, og det fra en medisinsk vurdering er et åpenbart behov for behandling eller oppfølging.

§ 26. Medisinskfaglig koordinering og samarbeid

Fastlegen skal ivareta en medisinskfaglig koordineringsrolle og samarbeide med andre relevante tjenesteytere om egne listeinnbyggere.

§ 27. Individrettet forebygging som integrert del av tjenesteytingen

Fastlegen skal, basert på en medisinsk vurdering av behov, tilby forebyggende tiltak til personer der det avdekkes betydelig risiko for utvikling eller forverring av sykdom eller funksjonssvikt. De helsemessige risikofaktorene skal kartlegges av legen ut fra hva som er relevant for den kliniske problemstillingen.

§ 28. Hjemmebesøk

Fastlegen skal gi tilbud om hjemmebesøk til egne listeinnbyggere:
  1. som på grunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte til konsultasjon på legekontoret eller
  2. når dette anses nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp.
Fastlegen skal ut fra en medisinsk vurdering prioritere når hjemmebesøk skal foretas. I denne vurderingen kan legen ta hensyn til reiseavstand til pasienten, og om egen sikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt.

§ 29. Fastlegens oppgaver overfor listeinnbyggere som oppholder seg i institusjon

Blir en person som står på fastleges liste inntatt i en helse- og omsorgsinstitusjon eller annen institusjon med organisert legetjeneste, overføres ansvaret for å tilby og yte oppgaver etter § 21 til institusjonen. Vedkommende blir likevel stående på fastlegens liste, og fastlegen skal tilrettelegge allmennlegetilbudet ved utskrivning.
Ved behov for oppfølging etter utskrivning plikter institusjonen å orientere fastlegen før utskrivning skjer. Institusjonen skal gi fastlegen epikrise ved utskrivning, jf. helsepersonelloven § 26.

§ 30. Henvisningspraksis

Fastlegen skal ved behov henvise listeinnbyggere til spesialisthelsetjenesten og til andre kommunale helse- og omsorgstjenester.
Dersom en gravid setter fram krav om abort etter abortloven § 7 skal fastlegen ikke henvise til abort, men sende den gravides krav om abort sammen med relevante og nødvendige medisinske opplysninger til det sykehus eller annen institusjon hvor aborten skal utføres. Dersom aborten ikke kan utføres før utgangen av 18. svangerskapsuke, skal fastlegen også sende en skriftlig utredning om de grunner den gravide anfører for sitt krav om abort.

§ 31. Legemiddelbehandling

Fastlegen skal koordinere legemiddelbehandlingen til innbyggerne på listen. Når fastlegen endrer eller får informasjon om at legemiddelbehandlingen er endret, skal legemiddellisten oppdateres.
Listeinnbyggere skal få oppdatert legemiddelliste etter hver konsultasjon hos fastlegen hvis legemiddelbruken er endret. For listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer, skal fastlegen gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering.
Fastlegen skal gi en oppdatert legemiddelliste til andre tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten dersom dette er nødvendig for å gi et forsvarlig tilbud til listeinnbyggeren.

§ 32. Fastlegens deltakelse i andre allmennlegeoppgaver i kommunen

Fastlege i fulltidspraksis kan pålegges å delta inntil 7,5 timer per uke i andre allmennlegeoppgaver i kommunen, for eksempel i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sykehjem og fengsler. Før pålegg gis skal kommunen søke å inngå frivillige avtaler om utføring av disse oppgavene. Fastlegens deltakelse i administrative møter med kommunen skal iberegnes i de 7,5 timene.
Fastlegen og kommunen kan inngå avtale om andre oppgaver som skal inngå i de 7,5 timene, jf. første ledd.

§ 33. Fastlegens plikt til deltakelse i legevakt

Fastlegen plikter å delta i:
  1. Kommunal eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid.
  2. Kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet/nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten.
Deltakelse i kommunal legevakt eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid kommer i tillegg til andre allmennlegeoppgaver kommunen kan pålegge fastlegen å utføre, jf. § 32.
Kommunen kan frita fastlegen fra plikt til legevaktdeltakelse etter første ledd bokstav a, når legen av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. I denne vurderingen tas det særlig hensyn til lege over 55 år.
Fastlegen har rett til fritak til legevaktdeltakelse etter første ledd bokstav a når legen:
  1. er over 60 år
  2. er gravid i de tre siste måneder av svangerskapet eller når graviditeten er til hinder for deltakelse eller
  3. ammer barn som er under ett år.

§ 34. Sykefraværsoppfølging

Fastlegen skal delta i oppfølgingen av sykemeldte listeinnbyggere, dersom fastlegen er sykemelder.
Fastlegen skal gjennom sin medisinske oppfølging av listeinnbyggere bidra til at varig arbeidsuførhet unngås eller utsettes lengst mulig.

§ 35. Plikt til utarbeidelse av attester, erklæringer mv.

Fastlegen har plikt til å utarbeide helseattest kun der helseattest er påkrevd i lov eller forskrift. Det samme gjelder plikt til å utgi opplysninger som er nødvendige for pasienten ved søknad om helse- og omsorgstjenester, trygdeytelser og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Fastlegens plikt til å utarbeide helseattest omfatter ikke attester knyttet til fritidsaktiviteter, privatrettslige forhold o.l., med mindre det er uttrykkelig fastsatt i lov eller forskrift at fastlege eller helsepersonell skal utstede dette.

Kapittel 6. Særlige bestemmelser

§ 36. Prioritering av samisktalende personer

Ved etablering av liste hos samisktalende fastleger, som praktiserer i forvaltningsområdet for samisk språk, skal samisktalende ha fortrinnsrett til å stå på listen.

§ 37. Tolk

Fastlegen skal benytte tolk ved behov. Kommunen skal sørge for at tolketjenester er tilgjengelig.

§ 38. Rett til å få flyttet person fra listen

Fastlegen kan kreve at kommunen fatter vedtak om at en person flyttes fra listen, dersom personen har fremvist truende eller voldelig adferd overfor fastlegen, andre som er ansatt hos fastlegen eller deres familier.

§ 39. Særlig om personer som utgjør en sikkerhetsrisiko

Kommunen skal sørge for nødvendige tiltak i forbindelse med personer som utgjør en sikkerhetsrisiko.
Dersom en fastlege krever en listeinnbygger strøket fra sin liste, jf. forskriften § 38, skal kommunen fatte vedtak om stryking når vilkårene for dette er oppfylt. Kommunens avgjørelse er å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 bokstav b. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren.
Kommunen skal sikre allmennlegetjenester til innbyggere som strykes fra en liste mot sin vilje.

§ 40. Korrigerende tiltak ved manglende oppfyllelse av forskrift og individuell avtale

Den norske legeforening skal ha avtale med henholdsvis KS og Oslo kommune om hvilke korrigerende tiltak kommunen kan be om ved manglende oppfyllelse av forskrift eller individuell avtale, hvilke sanksjoner kommunen kan ilegge fastlegen og regler for hvordan dette skal gjennomføres.

Kapittel 7. Sluttbestemmelser

§ 42. Endringer i andre forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre forskrifter: – – –

Merknader til forskrift om fastlegeordning i kommunene mv.

Til § 1 Formål

Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf. § 3-2 at alle som oppholder seg i en norsk kommune skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder kommunale allmennlegetjenester. Videre følger det av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd at alle helse- og omsorgstjenester som kommunen tilbyr skal være forsvarlige. Fastlegeordningen skal bidra til dette. Fastlegeordningen er særlig rettet inn mot personer bosatt i Norge, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1c og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 2. I formålsbestemmelsen presiseres det at et av formålene med ordningen også er å sikre kontinuitet mellom lege og listeinnbygger.
God tilgang til tjenesten og kontinuitet i forholdet mellom legen og innbyggerne på listen er viktige indikatorer på kvalitet. I bestemmelsen presiseres det at nødvendige allmennlegetjenester skal tilbys til rett tid. «Til rett tid» er ikke en rettslig standard og vil kunne variere avhengig av legens medisinske vurdering. Begrepet må ses i sammenheng med § 16 om tilgjengelighet og tilgang til øyeblikkelig hjelp på dagtid.

Til § 2 Definisjon

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 2, med tilføyelse av nye begreper i bokstav d, e og f.
I definisjonen av begrepet fastlege under bokstav a) avgrenses begrepet, og dermed også forskriftens virkeområde, til de leger som har inngått fastlegeavtale med kommunen. Dette gjelder uavhengig av legens tilknytningsform, altså om legen skal delta i ordningen som ansatt i kommunen eller som selvstendig næringsdrivende. Bestemmelsene i forskriften gjelder uavhengig av hvilken organisatorisk driftsform næringsdrivende fastleger velger.
Definisjonen av «fastlegeavtale» under bokstav b) tydeliggjør kravet om at det skal inngås en individuell avtale mellom kommunen og den enkelte fastlege. Det kan følgelig ikke inngås en felles fastlegeavtale med alle leger i kommunen. Definisjonen sier også noe om innholdet i avtalen, ved at det presiseres at avtalen omhandler å være fastlege for et gitt antall listeinnbyggere. I forskriften § 8 er det presisert nærmere hva fastlegeavtalen skal regulere for ansatte og for næringsdrivende fastleger, og det vises til merknaden her.
«Listeinnbygger» er under bokstav c) definert som en person som er tilknyttet en fastlegeliste. Begrepet omfatter en videre personkrets enn for eksempel pasientbegrepet, ettersom begrepet listeinnbygger også innbefatter personer på fastlegens liste som ikke har oppsøkt fastlegen for å motta helsehjelp.
Kommunalt fastlegekontor i bokstav d) er definert som et fastlegekontor drevet av kommunen, der kommunen har driftsansvaret og fastlegene er ansatt i kommunen. Med begrepet «fastlegekontor» siktes det først og fremst til kommuner som yter fastlegetjenester i egenregi og gir ikke føringer på kommunens frihet til å bestemme hvordan tjenesten organiseres. Forslaget rokker ikke ved kommunenes overordnede ansvar og organisasjonsfrihet. Det stilles for eksempel ikke krav om at det må opprettes et eget kontor. Det vesentlige er at kommunen i slike tilfeller har styringsrett som arbeidsgiver overfor sine ansatte fastleger.
I bokstav e) defineres næringsdrivende fastlege, og det presiseres at en næringsdrivende fastlege har individuell avtale med kommunen om å yte tjenester på vegne av kommunen. Det følger av dette at en næringsdrivende fastlege har virksomhetsansvar for sin egen fastlegevirksomhet.
Fellesliste i bokstav f) er definert som en fastlegeliste der flere fastleger har felles, solidarisk ansvar for fastlegetilbudet til listeinnbyggerne på listen.

Til § 3 Det kommunale ansvaret for allmennlegetilbudet

Bestemmelsen presiserer det kommunale ansvaret for allmennlegetilbudet. Kommunen skal sørge for at personer som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige allmennlegetjenester. Plikten fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og 3-2 første ledd, men er tatt med i fastlegeforskriften for oversiktens skyld, og for å tydeliggjøre kommunens ansvar. Departementet mener det er viktig å fremheve at kommunen har det overordnede ansvaret for en god og forsvarlig allmennlegetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen.

Til § 4 Det kommunale ansvaret for organisering av fastlegeordningen

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere fastlegeforskrift § 4 om ansvar for organisering av fastlegeordningen.
Andre ledd presiserer at kommunen, for å oppfylle sitt ansvar etter første ledd, må sørge for at et tilstrekkelig antall fastleger deltar i fastlegeordningen. Kommunen må sørge for at den totale kapasiteten i ordningen er stor nok til å sikre pasient- og brukerrettighetene, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1c og forskrift om pasient- og brukerrettighetene i fastlegeordningen § 2, § 6 og § 7. Kapasiteten må blant annet være stor nok til at mulighetene for å bytte fastlege er til stede. Det må også være kapasitet nok til å sikre mulighet for en «second opinion».
Kommuner kan samarbeide om organisering av fastlegeordningen.

Til § 5 Kommunens ansvar for kvalitet i allmennlegetjenesten

Bestemmelsen er en videreføring av § 7 i tidligere fastlegeforskrift. Henvisningen til kapittelet om kvalitets- og funksjonskrav i første ledd er fjernet fordi forskriftens kapittelinndeling er endret, men dette har ingen materiell betydning.
Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 3 at kommunen skal tilby en fastlegeordning til befolkningen. I første ledd presiseres det at kommunen er ansvarlig for å tilby forsvarlige allmennlegetjenester til befolkningen, herunder at det tilbys forsvarlige fastlegetjenester. Dette «sørge for-ansvaret» for fastlegeordningen innebærer at kommunen skal legge til rette for og sikre at fastlegene i kommunen overholder de krav som stilles i fastlegeforskriften.
I andre ledd presiseres det at kommunen skal sørge for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukerrettigheter. Dette ansvaret fremkommer allerede av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og § 4-2. Det er tatt med her for å vise at dette ansvaret også gjelder overfor fastlegene i kommunen.
I tredje ledd presiseres det at ansvaret som pålegges kommunen i første og andre ledd, gjelder uavhengig av om fastlegen er fast ansatt i kommunen eller er selvstendig næringsdrivende med avtale om å levere fastlegetjenester for kommunen.

Til § 6 Kommunens ansvar for informasjon

Bestemmelsen er en delvis forskriftsfesting av rammeavtalens punkt 7.1 og 7.2. Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) har et betydelig ansvar for å informere om fastlegeordningen, herunder administrasjon av fastlegebytter og utsending av informasjon til fastlegene om hvem som er deres listeinnbyggere. HELFO utfører denne administrasjonsfunksjonen på vegne av kommunene. Bestemmelsen presiserer at det er kommunen som er ansvarlig for informasjon om ordningen til befolkningen og for å gi aktuell informasjon til fastlegen.
Første ledd pålegger kommunen ansvar om å sørge for at befolkningen er informert om fastlegeordningen. Plassering av ansvaret hos kommunen følger av at det er kommunen som skal sørge for fastlegeordningen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 og forskriften § 4. Bestemmelsen vil også motvirke at den enkelte lege skal ha ansvar for å bruke tid og ressurser på alminnelig informasjonsarbeid overfor befolkningen og overfor den enkelte pasient.
Andre ledd forplikter kommunene til å informere om alle forhold som kan få betydning for den enkelte leges virksomhet. Det vil for eksempel være informasjon om en forventet legemangelsituasjon. Kommunene bør som hovedregel informere legen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det vil vanligvis innebære tidspunktet for når kommunen har fått den aktuelle kunnskapen. HELFO skal fortsatt sende oppdaterte lister over listeinnbyggere til fastlegen.

Til § 7 Kommunens ansvar for å tilrettelegge for samarbeid

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 8. Det er ingen materiell endring, men det presiseres at kommunens ansvar er uavhengig av fastlegens tilknytningsform.
Første ledd presiserer at kommunen skal legge til rette for samarbeid med de næringsdrivende fastlegene. Fastlegene vil være en viktig ressurs for kommunen til å løse ulike kommunale problemstillinger. Et godt samarbeid mellom kommunen og fastlegene vil derfor være viktig.
Andre ledd presiserer at kommunen også skal legge til rette for samarbeid mellom de kommunale tjenestene, og sørge for at fastlegetjenesten blir godt integrert i sine tjenester. Fastlegen tilbyr en kommunal tjeneste på vegne av kommunen, og en god ressursutnyttelse forutsetter at alle delene av kommunens helse- og omsorgstilbud er godt integrert. Kommunen må sørge for at samarbeidet er forutsigbart for alle parter, og at rutiner for samarbeid er godt kjent for alle involverte.
Tredje ledd presiserer at kommunen også har et ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten. Dette skal for eksempel sikres gjennom de lovpålagte samarbeidsavtalene.
Fjerde ledd er nytt, og presiserer at kommunens ansvar er uavhengig av fastlegens tilknytningsform.

Til § 8 Fastlegeavtale

Denne bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 30, men med enkelte endringer for å tilpasse bestemmelsen til organiseringen av fastlegeordningen og tydeliggjøre hvordan ansatte fastleger skal omfattes.
Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 femte ledd at tjenester etter loven kan utføres av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre tjenesteytere. Loven forutsetter altså at det inngås en individuell avtale med de som utfører helse- og omsorgstjenester på vegne av kommunen. Forskriften forholder seg derfor til kommunen og fastlegen som pliktsubjekter. Fastlegeordningen er et eksempel på en kommunal helse- og omsorgstjeneste der kommunen i mange tilfeller har inngått avtale med private tjenesteytere om å oppfylle deler av sitt «sørge-for-ansvar». For ansatte fastleger vil kommunen kunne påvirke tjenesteutøvelsen gjennom arbeidsgivers styringsrett. Ved inngåelse av avtale med private tjenesteytere må kommunens mulighet til å påvirke tjenesteutøvelsen ivaretas på annen måte. Fastlegeavtalen vil således være et viktig dokument for kommunen, og den vil være et utgangspunkt for kommunens dialog med den næringsdrivende fastlegen om de tjenestene fastlegen skal yte.
Første ledd presiserer at kommunen skal inngå en individuell fastlegeavtale med hver enkelt lege som skal delta i fastlegeordningen. Det er tatt inn et nytt annet punktum med presisering av at det skal inngås fastlegeavtale med både næringsdrivende og ansatte fastleger. Henvisningen til gruppepraksis er fjernet for å klargjøre at bestemmelsen omhandler selve fastlegeavtalen. Henvisningen til fellesliste er videreført fordi det er knyttet til listen, som er en del av fastlegeavtalen. Se § 20 om felleslister.
Det er tatt inn et nytt andre ledd, som presiserer at for fastleger som er ansatt i kommunen omfattes fastlegeavtalen av den alminnelige arbeidsavtalen. Det følger av alminnelige arbeidsrettslige regler at arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet.
Tredje ledd viser til hva fastlegeavtalen for næringsdrivende fastleger som et minimum skal inneholde. Dette er bestemmelser om åpningstider, listetak og lokalisering. Åpningstiden avtales mellom kommunen og fastlegen. Avtalt åpningstid vil være avgjørende for fastlegens plikter om blant annet tilgjengelighet for listeinnbyggere og i øyeblikkelig hjelp-situasjoner, jf. fastlegeforskriften § 16. Det er derfor viktig at fastlegeavtalen regulerer åpningstiden. Videre presiseres det at avtalen skal omtale eventuelle andre legeoppgaver som fastlegen skal utføre på vegne av kommunen, jf. § 32. Dette gjelder uavhengig av om oppgavene er avtalt mellom partene eller ensidig pålagt av kommunen. Der kommunen benytter seg av muligheten til å pålegge eller avtale at fastlegen skal utføre andre allmennlegeoppgaver, er det en forutsetning at partene har en felles forståelse av hvilke oppgaver som skal utføres. Dersom avtalte eller pålagte allmennlegeoppgaver endres, bør dette gjenspeiles ved at fastlegeavtalen oppdateres i tråd med dette. Det vil være viktig å skape en viss forutsigbarhet når det gjelder hvilke oppgaver fastlegen skal utføre, og skriftlighet kan bidra til dette.
Ifølge lov om folkehelsearbeid § 5 skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten over helseutfordringene i kommunen vil danne grunnlag for folkehelsearbeid og forebyggende tjenester. I tillegg til god helsestatistikk er det avgjørende at oversikten også bygger på erfaringer i helsetjenesten lokalt, også erfaringene til fastlegene.
Fjerde ledd presiserer derfor at kommunen bør bruke fastlegeavtalen for å oppnå enighet om hvordan fastlegen på best mulig måte kan bidra i kommunens folkehelsearbeid. Slik presisering i avtale vil kunne være mest relevant for fastlegeavtaler som inngås med næringsdrivende fastleger, ettersom kommunen har styringsrett som arbeidsgiver overfor ansatte fastleger.
I femte ledd presiseres det at kommunen og fastlegen ikke kan inngå avtaler som er i strid med forskriften. Unntak gjelder dersom det er åpnet for dette i selve bestemmelsen. Et eksempel er § 32 annet ledd, der det fremgår at kommunen og fastlegen kan avtale i strid med første ledd. Bestemmelsen er ikke til hinder for at kommunen og fastlegen inngår avtaler som utfyller og utdyper forskriften. Den er heller ikke til hinder for at det inngås avtaler om forhold som ikke er regulert i forskriften. Når det gjelder forholdet til avtaler inngått forut for ikrafttredelse av forskriftsendringene er ikke dette spesielt regulert. Det har sammenheng med at inngåtte avtaler er inngått innenfor rammene av de til enhver tid gjeldende av lover og forskrifter. Dette følger også av utkast til individuell avtale som er vedlagt rammeavtalen mellom KS og Legeforeningen (ASA 4310). For inngåtte fastlegeavtaler vil typisk ny helse- og omsorgstjenestelov og en revisjon av fastlegeforskriften være av betydning. I den grad inngåtte avtaler strider mot ny lov eller revidert forskrift, vil avtalen på dette punktet være ugyldig. Utover en retting av slike uoverensstemmelser mellom avtale og nytt regelverk, vil det i utgangspunktet ikke være behov for en reforhandling av avtalen mellom kommunen og fastlegen.

Til § 9 Inngåelse av ny fastlegeavtale

Bestemmelsen regulerer blant annet overføring av personer på en fastleges liste når en ny fastlege overtar praksisen. Bestemmelsen regulerer også kommunens mulighet til å kanalisere personer til en nyopprettet liste for å sikre driften av den nyopprettede listen.
Det fremgår av første ledd i hvilke tilfeller det er aktuelt å inngå en ny fastlegeavtale. Det kan være når en fastlege avslutter sin virksomhet, når en ubesatt legestilling skal besettes eller når kommunen oppretter ny fastlegeliste.
Det følger av andre ledd at når en fastlege overtar praksis fra en annen fastlege som avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold, blir listen overført til den nye fastlegen.
Av tredje ledd følger det at kommunen har ansvar for å overføre personene på listen til ny fastlege når ansatte fastleger slutter.
Etter fjerde ledd skal de personer som står på listen informeres om dette, og om retten til skifte fastlege. Det er kommunen som er ansvarlig for å inngå en fastlegeavtale med den nye fastlegen. Kommunen må gi melding om ny fastlege til det organ Helsedirektoratet bestemmer. Informasjon om ny fastlege vil deretter bli sendt til de som står på listen, fra det organ Helsedirektoratet bestemmer. Det skal opplyses om navn på den nye legen, og retten de har til å skifte lege etter § 6 i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen.
Det er behov for at det til enhver tid er ledig kapasitet på listene i en kommune. For å ivareta dette kan det være nødvendig å opprette en eller flere nye lister. Når en ny liste med ingen eller få personer opprettes, kan det være behov for å kanalisere personer til denne listen i en periode, for å sikre driftsgrunnlaget. Det fremgår av femte ledd bokstav a at nytilmeldte som ikke oppgir legeønske, kan overføres til den nye listen. Det samme gjelder nytilmeldte som oppgir legeønske, men hvor den ønskede legen har full liste. Med nytilmeldte menes de som ikke tidligere har hatt fastlege eller som har hatt fastlege i en annen kommune og som nå ønsker fastlege i kommunen. Det følger av femte ledd bokstav b at personer fra lister hvor det er foretatt reduksjon etter § 11, og som ikke har skiftet til en annen fastlege med ledig plass på listen kan overføres til den nye listen.

Til § 10 Listetak

Bestemmelsen setter rammer for antall innbyggere på fastlegens liste, og er en videreføring av tidligere fastlegeforskrift § 34.
I medhold av bestemmelsen er det ikke adgang til å ha flere enn 2 500 personer på listen. Det er således ikke adgang for fastlege og kommune å avtale et høyere listetak. Det er ingen tilsvarende nedre grense for hvor lavt listetaket kan være, men det bør normalt ikke være lavere enn 500. Et lavere tak enn 500 krever godkjenning fra kommunen. Den øvre grensen på 2 500 er satt for at fastlegene ikke skal få lengre lister enn det de kan betjene på en forsvarlig måte. Når fastsatt listetak er nådd, anses listen som lukket. Bestemmelsen om lukking er ikke absolutt og ses i sammenheng med forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 4 om tilgang til lukkede lister

Til § 11 Reduksjon av listetaket

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 35.
Bestemmelsen gjelder i et hvert tilfelle der en etablert liste blir redusert, og viderefører gjeldende rett. Bestemmelsen gir ingen rettigheter for kommunen til ensidig å redusere taket på en etablert fastlegeliste.
Det følger av første ledd at fastlegen har et krav på listereduksjon i de tilfellene fastsatt listetak er høyere enn det listetaket fastlegen kan sette i medhold av denne forskriften eller avtale.
Det følger av andre ledd at krav om reduksjon i listetaket skal meldes til kommunen, og at fristen kommunen har til å gjennomføre listejusteringen i utgangspunktet er seks måneder, men at det kan avtales en annen frist. Kommunens plikt inntrer kun dersom fastlegen krever det. Fristen for kommunen på seks måneder er satt for at kommunen skal kunne ha mulighet for å forberede reduksjonen, og eventuelt avtale nødvendig listeplass med andre fastleger. Dette innebærer at kommunen og fastlegen fritt kan avtale å redusere listetaket gradvis over tid. Av hensyn til listeinnbyggeren er det en fordel om reduksjonen i størst mulig grad skjer ved «naturlig frafall», ved at vedkommende strykes fra listen på grunn av flytting, bytte av fastlege eller ved dødsfall, eller av andre årsaker.
I tredje ledd sies det at selve listereduksjonen skal skje ved et tilfeldig utvalg. Utvelgelsen gjøres av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. De som blir trukket skal tilbys plass på listen til en annen fastlege. Kommunen må sørge for at aktuelle listeinnbyggere får tilbud om ny fastlege. Bytte av fastlege som følge av listereduksjon regnes ikke som bytte, og reduserer således ikke retten til å skifte fastlege, jf. forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 6. Ved listereduksjon skal familie som er registrert bosatt i samme husstand, holdes samlet på en liste. Bestemmelsen om tilfeldig utvelgelse er begrunnet med at det ikke er vedkommende lege som skal bestemme hvilke innbyggere som skal trekkes ut av listen.

Til § 12 Avslutning av individuell avtale

Bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av tidligere fastlegeforskrift § 32, men øvre aldersgrense for inngåelse av tidsbegrenset avtale er hevet fra 75 til 80 år. Bestemmelsen er også tilpasset situasjonen med ansatte fastleger.
I første ledd gis både kommunen og næringsdrivende lege en rett til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Oppsigelse fra kommunen må være saklig begrunnet. Med saklig grunn menes det samme som etter arbeidsmiljøloven § 15-7. Ved vesentlig mislighold kan kommunen heve avtale med øyeblikkelig virkning. Kravet til vesentlig mislighold er det samme vurderingstema som for avskjed etter arbeidsmiljøloven § 15-14. Et eksempel på vesentlig mislighold er tilbakekall av autorisasjon.
Annet ledd fastslår at for ansatte leger gjelder alminnelige arbeidsrettslige regler om oppsigelsesfrist.
Det fremgår av tredje ledd at den individuelle avtalen opphører uten oppsigelse når legen fyller 70 år. Det innebærer at fastlegen ikke kan kreve å få fortsette avtalen utover fylte 70 år. Dette er imidlertid ikke til hinder for kommunen og fastlegen inngår en tidsbegrenset avtale utover fylte 70 år, men da ikke lenger enn til fylte 80 år. Formålet med aldersgrense er å sikre at grunnleggende hensyn til kvalitet, pasientsikkerhet og tillit til helsepersonellet og helse- og omsorgstjenesten blir ivaretatt i de tilfellene helsepersonell ønsker å videreføre pasientrettet virksomhet etter å ha oppnådd en særlig høy alder. Kommunen må ved forlengelse av avtalen sikre at det ytes fortsatt forsvarlige tjenester.
I medhold av fjerde ledd faller avtalen mellom kommunen og fastlegen bort med umiddelbar virkning når legen ikke lenger har autorisasjon som lege. Det kreves ingen aktivitet fra kommunens side når fastlegen mister autorisasjonen. Det presiseres i bestemmelsen at avtalen først faller bort når vedtaket om tilbakekall av autorisasjon er endelig. En fastlege som mister autorisasjonen kan ikke selv arbeide som fastlege i påvente av klagebehandlingen, men har rett til å ta inn vikar, jf. under. Tilsvarende faller avtalen bort når det fattes vedtak om å begrense fastlegens autorisasjon på en slik måte at fastlegen ikke kan overholde bestemmelsene i fastlegeforskriften. Et eksempel vil være begrensninger i legens mulighet til å ha pasientkontakt. Det vises for øvrig til helsepersonelloven § 59a, jf. § 57. For ansatte leger er det avtale om å være fastlege som faller bort. Arbeidsrettslige følger for ansettelsesforholdet for øvrig vil måtte vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

Til § 13 Økonomisk vederlag til næringsdrivende fastlege m.m.

Denne bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 9.
Andre ledd bestemmer at i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere skal kommunen gi et utjamningstilskudd til næringsdrivende fastleger dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn en avtalt referanseliste. Utjamningstilskuddet gis for å bedre driftsgrunnlaget for privat praksis i små kommuner der fastlegene får korte lister og dermed mindre per capita-tilskudd fra kommunene. Gjennomsnittlig listelengde defineres som antall innbyggere i kommunen delt på antall opprettede legestillinger eller hjemler i kommunen.
Utjamningstilskuddet regnes således ut ved å dividere befolkningstall etter folkeregisteret med antall fast opprettede hjemler/stillinger i kurativ praksis i fastlegeordningen. Her er organisasjonsform, og heltid eller deltid uten betydning, ettersom alle skal regnes med. Differansen mellom gjennomsnittlig teoretisk listelengde og størrelsen på referanselisten multipliseres med per capita-tilskuddet. Fastlønnet lege som har liste inngår således i beregningen, men skal ikke selv ha utjamningstilskudd. Det at kommunen eventuelt har turnuslege har ikke innvirkning på utjamningstilskuddet, siden turnuslegen ikke har egen liste.
Størrelsen på referanselisten avtales i sentrale forhandlinger.

Til § 14 Krav til ledelse og kvalitetsforbedring

Hensikten med bestemmelsen er å tydeliggjøre hvem som har det overordnede ansvaret for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomheten og hva dette ansvaret går ut på. Dette ansvaret gjelder for kommunen, men den som har det overordnede ansvaret ved kommunalt fastlegekontor og hver enkelt næringsdrivende fastlege har også ansvar for systematisk styring innenfor sin virksomhet.

Til § 15 Krav om å sørge for allmennlegeoppgaver overfor innbyggerne på listen

Bestemmelsen er ny, men presiserer gjeldende rett knyttet til kommuner som yter fastlegetjenester i egenregi (kommunalt fastlegekontor) og næringsdrivende fastleges virksomhetsansvar relatert til fastlegeordningen.
Bestemmelsen utdyper nærmere kommunens ansvar ved at det tydeliggjøres at kommunalt fastlegekontor skal sørge for at det ytes allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på de ansatte fastlegenes lister. Tilsvarende skal hver enkelt næringsdrivende fastlege sørge for innenfor sin virksomhet.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med forskriften § 20 som regulerer ansvar ved felleslister.

Til § 16 Krav om å sørge for tilgjengelighet og øyeblikkelig hjelp

Bestemmelsen er en revidert versjon av tidligere fastlegeforskrift §§ 21 og 22 om tilgjengelighet og øyeblikkelig hjelp. Dette er videreføring av tidligere krav til tilgjengelighet og øyeblikkelig hjelp, men med en tydeliggjøring av at pliktsubjektet er kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege. Kravet til å innrette praksisen slik at kravene til tilgjengelighet og øyeblikkelig hjelp oppfylles, er først og fremst et virksomhetsansvar.
Næringsdrivende fastleger vil i kraft av ansvar for egen virksomhet som fastlege ha et eget ansvar for styring av virksomheten. I de tilfellene der fastlegetjenestene ytes av kommunale fastlegekontor med ansatte fastleger, er det den som har det overordnede ansvaret for virksomheten ved det kommunale fastlegekontoret som har ansvaret for styring av virksomheten. Det innføres også en ny plikt til å tilby digitale tjenester, herunder digital konsultasjon, se omtale av denne under andre ledd bokstav d nedenfor.
Ny § 16 angir allmenne krav til tilgjengelighet til fastlegene. God tilgjengelighet henger imidlertid også nært sammen med tilstrekkelig kapasitet i fastlegeordningen, og det er kommunen er ansvarlig for, jf. forskriften § 4.
Første ledd pålegger kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege å kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid. Med alle typer henvendelser menes her spørsmål om øyeblikkelig hjelp, ønske om time eller sykebesøk som følge av mistanke om sykdom, spørsmål om råd og veiledning, spørsmål om fornying av resepter med mer.
Av andre ledd fremgår det at kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege skal innrette sin praksis slik at nærmere angitte krav som følger av bokstav a til e i bestemmelsen oppfylles. Med sin praksis menes sin virksomhet som lege, praktisk i tjenesteytelsen.
Andre ledd bokstav a er en videreføring av tidligere § 22 om øyeblikkelig hjelp. Bestemmelsen sier at kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege skal innrette sin praksis slik at listeinnbyggere som må ha øyeblikkelig hjelp kan mottas og vurderes. Dette innebærer at øyeblikkelig hjelp til egne listeinnbyggere er en del av fastlegenes ansvar. Bestemmelsen er en videreføring av hvordan plikten til å tilrettelegge for øyeblikkelig hjelp har vært regulert i rammeavtale mellom KS og Legeforeningen, jf. avtalens pkt. 10.1 og 10.4. Fastlegen har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at listeinnbyggere kan få øyeblikkelig hjelp i åpningstiden. Dette kan for eksempel være å skjerme noen timer av åpningstiden hver dag til slike henvendelser. Bestemmelsen gjelder kun for fastlegens åpningstid. Dette innebærer at pasienter som har valgt lege som ikke har åpningstid alle virkedager må ha et alternativt tilbud om øyeblikkelig hjelp. Det er kommunens ansvar å organisere dette, jf. akuttmedisinforskriften § 6. Dersom fastlegen er fraværende fra praksis i åpningstiden, for eksempel i dialogmøte hos en arbeidsgiver, må fastlegen sørge for at listeinnbyggere som henvender seg med behov for øyeblikkelig hjelp får informasjon om hvor slik hjelp kan gis, for eksempel legevakt.
Andre ledd bokstav b er en videreføring av tidligere tredje ledd. Det følger av denne at kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege skal ha et system for mottak av telefonhenvendelser som er innrettet slik at 80 prosent av alle telefonhenvendelser kan besvares innen to minutter. Med som regel menes her at systemet, og kapasiteten i dette, må innrettes slik at dette kravet kan oppfylles på arbeidsdager med normal pågang.
Andre ledd bokstav c er en videreføring av tidligere fjerde ledd om plikt til å kunne ta imot timebestilling elektronisk. Det er presisert at timebestilling skal kunne mottas både på telefon og digitale løsninger. Denne plikten må sees i sammenheng med den nye plikten til å tilby digitale tjenester, jf. bokstav d. Når det gjelder den digitale løsningen fremgår det av forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger § 12 tredje og fjerde ledd at næringsdrivende fastleger og kommunale fastlegekontorer skal gjøre tjenesten timebestilling tilgjengelig for pasienter og brukere på helsenorge.no.
Andre ledd bokstav d er en ny plikt for kommunale fastlegekontor og næringsdrivende fastleger til å innrette sin praksis slik at innbyggerne tilbys digitale tjenester, herunder konsultasjoner via video, tekst og telefon, for henvendelser som er egnet for slik oppfølging.
Begrepet digitale tjenester er vidt, og innebærer at det ikke er en nøyaktig avgrensning av hvilke tjenester som skal tilbys digitalt. På området for digitale tjenester er det kontinuerlig og rask utvikling, og det er ikke ønskelig å begrense plikten til kun å omfatte særskilte tjenester, med unntak for konsultasjoner, som er presisert og omtales nedenfor. For øvrig er det opp til legekontoret å vurdere sine tjenester opp mot digital egnethet.
Digital konsultasjon er nevnt spesielt. Konsultasjon er forstått bredere enn slik begrepet anvendes i stønadsforskriften, og flere former for kontakt med legekontoret vil kunne omfattes av begrepet konsultasjon i denne sammenheng. Det vil for eksempel også kunne favne det som i stønadsforskriften omtales som enkel kontakt. Digital konsultasjon skal være en alternativ løsning for lege og innbygger, men det vil være en legefaglig vurdering hvilke konsultasjoner og pasienter tjenesten er egnet for. Det knyttes ingen pasientrettighet til digital konsultasjon, og pasienter kan ikke kreve dette. Det må foretas en konkret vurdering av om det er medisinskfaglig forsvarlig å følge opp den aktuelle henvendelsen digitalt (via video, tekst eller telefon). Plikten til å tilby digitale konsultasjoner er for eksempel ikke ment for henvendelser som gjelder øyeblikkelig hjelp og tilstander som krever fysisk undersøkelse. Alle de tekniske løsningene som er nevnt skal være tilgjengelige, men det må vurderes konkret hva som er en hensiktsmessig digital form for den enkelte henvendelse.
Andre ledd bokstav e er en videreføring av tidligere femte ledd om fraværsdekning. Det følger av denne bestemmelsen at ledelsen ved kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege skal sørge for fraværsdekning ved fravær fra egen praksis (ordinært fravær). Dersom det benyttes vikar, og ikke ordinær fraværsdekning, er det en forutsetning at vikaren har nødvendig kompetanse og at vikaren overholder fastlegens forpliktelser. Det økonomiske oppgjøret mellom næringsdrivende fastlege og vikaren er kommunen uvedkommende

Til § 17 Krav om å sørge for koordinering og samarbeid

Bestemmelsen er ny, men presiserer gjeldende rett knyttet til kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastleges virksomhetsansvar.
Bestemmelsen slår fast at kommunalt fastlegekontor skal sørge for at det koordineres og samarbeides med andre relevante tjenesteytere om fastlegenes listeinnbyggere. Tilsvarende ansvar for sin virksomhet har også hver enkelt næringsdrivende fastlege.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 26 som regulerer fastlegens medisinskfaglige koordineringsrolle og samarbeid med relevante tjenesteytere om egne listeinnbyggere.

Til § 18 Elektronisk pasientjournal m.m.

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere fastlegeforskrift § 27. Bestemmelsen er delvis en forskriftsfesting av punkt 5.1 i avtalen mellom Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, KS og de regionale helseforetakene på den ene siden og Legeforeningen på den andre siden, om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale m.m. (statsavtalen).
Det fremgår av bestemmelsen at fastlegen skal ha et elektronisk pasientjournalsystem som oppfyller krav til journalføring, elektronisk samhandling og personvern som følger av lov og forskrift. For at fastlegen skal kunne utføre stadig flere og mer spesialiserte oppgaver på en trygg og effektiv måte, er det helt nødvendig med velfungerende IKT-løsninger. Det arbeides kontinuerlig med utvikling av IKT-tjenester innen helsesektoren, som for eksempel mer bruk av meldingsutveksling, kjernejournal, statistikk og rapportering for virksomhetsstyring. Bestemmelsen tydeliggjør ansvaret for den delen av helse- og omsorgstjenestene som fastlegene utfører.

Til § 19 Krav til rapportering

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere fastlegeforskrift § 29. For å muliggjøre en kunnskapsbasert utvikling av fastlegetjenesten må kommune og stat ha tilgang på data om aktivitet og kvalitet i tjenesten.
Iførste ledd pålegges kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege en vid rapporteringsplikt. Plikt til å rapportere er ikke begrenset til anonymiserte styringsdata. Staten vil i forskriftsform fastsette hvilke data som skal avgis. Dersom kommunen ønsker ytterligere data fra fastlegen skjer uttrekket i samarbeid med fastlegen. Kommunen står ikke fritt til å be om all type data. Det er avgjørende at de aktuelle skal brukes til det formål oppgitt i bestemmelsen.
I andre ledd presiseres det at de alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første ledd. Personidentifiserbare helseopplysninger vil følgelig kun i begrenset grad kunne bli avkrevd av fastlegen med henvisning til denne bestemmelsen, jf. blant annet helseregisterloven § 2 og § 5.

Til § 20 Ansvar ved fellesliste

Bestemmelsen er delvis ny. Den viderefører i stor grad tidligere fastlegeforskrift § 11 om ansvar ved fellesliste, men med presiseringer av ansvarsforholdene.
Første ledd presiserer at det er et virksomhetsansvar å legge til rette for fastlegenes fordeling av arbeid og oppgaver for listeinnbyggerne på felleslisten.
Andre ledd tydeliggjør det solidariske ansvaret fastleger med fellesliste har for fastlegetilbudet til listeinnbyggerne på listen, jf. kapittel 5 om fastlegens oppgaver. Listeinnbyggerne har følgelig prioritet hos begge/alle fastleger som skal betjene samme fellesliste, i samsvar med § 22. Se likevel tredje ledd, der det fremgår at det skal være én ansvarlig lege med hovedansvar for journal og oppfølging av den enkelte listeinnbygger. Det er denne ansvarlige legen som vil stå som listeinnbyggers fastlege på helsenorge.no mv., der det også vil fremgå at den aktuelle legen har fellesliste.
Av fjerde ledd fremgår at reglene om listelengde og reduksjon av lister gjelder tilsvarende ved felleslister, se §§ 10 og 11.

Til § 21 Fastlegens oppgaver overfor innbyggerne på listen

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidligere fastlegeforskrift § 10 og presiserer hva som er hovedoppgavene for fastlegen overfor innbyggerne på listen.
Første ledd slår fast at fastlegen i utgangspunktet er ansvarlig for å tilby alle typer allmennlegetjenester til egne listeinnbyggere. Det er i bestemmelsen presisert at dette gjelder både innen somatikk, psykisk helse og rus. En fastlege kan ikke velge bort å tilby allmennlegetjenester til egne listeinnbyggere, med mindre allmennlegeoppgavene er positivt unntatt fra legens ansvar.
En naturlig del av de allmennlegetjenestene fastlegen skal tilby sine listeinnbyggere er å skrive helseattester som er påkrevd i lov eller forskrift, og å gi opplysninger som er nødvendige for listeinnbyggeren ved søknad om helse- og omsorgstjenester, trygdeytelser og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Som eksempel nevnes helseopplysninger i forbindelse med en sykmelding. Leger er en av tre helsepersonellgrupper som kan dokumentere at et medlem av trygden har rett til sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-7. Helseattester og opplysninger i denne sammenheng skal bare gis ut når det foreligger rettslig grunnlag for det, normalt ved samtykke fra den personen aktuelle opplysninger gjelder.
Andre ledd presiserer at allmennlegeoppgaver utført i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fengsler, ved sykehjem og andre kommunale institusjoner med en organisert legetjeneste ikke inngår i ansvaret etter første ledd. Det forventes følgelig ikke at fastlegen skal ansvaret for allmennlegetjenester til listeinnbyggere som oppholder seg i institusjoner med egen allmennlegetjeneste.

Til § 22 Krav til prioritering

I første ledd slås det fast at fastlegen skal prioritere listeinnbyggere foran andre som ikke er på listen. Retten til å stå på liste hos fastlege innebærer at man har rett til å bli prioritert av fastlegen man står på liste hos. For eksempel blir pasienter som ber om en «second opinion» prioritert lavere enn en listeinnbygger. Det er likevel ikke slik at en listeinnbygger alltid blir prioritert høyest, for eksempel gjelder dette ikke ved øyeblikkelig hjelp eller andre lovpålagte eller kommunalt avtalte oppgaver. I slike tilfeller vil prioriteringen avhenge av legens medisinske skjønn.
Av andre ledd fremgår det at fastlegen skal prioritere pasientene ut fra en konkret medisinsk vurdering av haste- og alvorlighetsgrad. Fordi fastlegene ofte er første kontakt med helse- og omsorgstjenesten i et pasientforløp, og en tjeneste som derfor generelt bør ha god tilgjengelighet, sier bestemmelsen at listeinnbyggeren skal få tilbud om konsultasjon så tidlig som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager. Det innebærer at det kun unntaksvis skal være mer enn fem dagers ventetid. Det kan likevel være situasjoner eller perioder der ventetiden vil være lengre. Dette kan for eksempel være i influensaperioder med stor pågang for noen typer tjenester, eller dersom kommunen over lengre tid har hatt problemer med å rekruttere fastleger til ledige hjemler. Noen typer attester vil det for eksempel ikke være noen hast med, og for at legen skal kunne gi kort ventetid til listeinnbyggere med høyere prioritet, kan ventetiden i noen tilfeller bli lengre for andre

Til § 23 Krav til kvalitet

Bestemmelsen stiller krav til kvalitet i tjenestene fastlegen skal tilby. Fastlegenes virksomhet skal ytes i tråd med oppdatert kunnskap og krav som fremgår av lov og forskrift.
Første ledd pålegger fastlegen å drive sin virksomhet i tråd med oppdatert kunnskap. Fastlegene skal være kjent med hvilke nasjonale faglige retningslinjer som gjelder. Legen skal likevel bruke sitt medisinske skjønn i det enkelte tilfelle. Legens avveielser må dokumenteres i samsvar med kravene i forskrift om pasientjournal § 4.
Andre ledd pålegger legen å tilstrebe og redusere risikoen for uønskede hendelser. Dette er en presisering av helse- og omsorgstjenestelovens § 4-2 første ledd, om at enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Til § 24 Oversikt over listeinnbyggere

Etableringen av et listesystem legger til rette for at fastlegene kan ta et helhetlig ansvar for å yte allmennlegetjenester til innbyggerne på listen. Fastlegen skal tilstrebe å ha oversikt over listeinnbyggerne og deres behov for medisinsk oppfølging og koordinering av tjenester. Oversikten skal bygge på foreliggende journalinformasjon. Dette innebærer at det ikke stilles krav om at fastlegene skal oppsøke annen informasjon enn den som til enhver tid finnes i legens journalsystem, men det stilles krav om å bruke tilgjengelig informasjon på en systematisk måte. Journalinformasjon omfatter journaldata fra egne konsultasjoner, data fra mottatte epikriser eller andre opplysninger fra spesialisthelsetjenesten, andre samarbeidende tjenesteytere eller pårørende, jf. forskrift om pasientjournal § 4.

Til § 25 Oppfølgingstilbud

Bestemmelsen presiserer at fastlegens ansvar også omfatter å tilby oppfølging av listeinnbyggere som ikke selv etterspør fastlegens tjenester. Tilbud om oppfølging skal skje i form av tilbud om konsultasjon eller hjemmebesøk. Ansvaret forutsetter at fastlegen har kunnskap om behovet og kunnskap om at listeinnbyggeren ikke søker helsehjelp selv. Det stilles ikke krav om at fastlegene skal oppsøke annen informasjon enn den som til enhver tid finnes i legens journalsystem, jf. merknad til § 24.
Basert på journalinformasjon skal fastlegen foreta en medisinsk vurdering av om det er behov for å tilby oppfølging og eventuelt hvordan det skal skje. Dersom den aktuelle listeinnbyggeren har en påvist lidelse, og det ut fra en medisinsk vurdering er et åpenbart behov for behandling eller oppfølging, skal fastlegen gi tilbud om enten en konsultasjon eller et hjemmebesøk. Reglene om samtykke gjelder. Dersom personen avslår tilbudet, har fastlegen ingen ytterligere plikter.
Fastlegen dokumenterer begrunnelsen for sitt tilbud i pasientjournalen og eventuelt avslag.

Til § 26 Medisinskfaglig koordinering og samarbeid

Bestemmelsen beskriver fastlegens ansvar for medisinskfaglig koordinering og samarbeid.
Første ledd sier at fastlegen skal ivareta en medisinskfaglig koordineringsrolle for egne listeinnbyggere. Fastlegens koordineringsansvar etter denne bestemmelsen er ikke sammenfallende med koordinators oppgaver etter forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator. Fastlegen har ansvar for koordinering av de medisinskfaglige tjenester. Rehabiliteringsfasen er inkludert i forløpet. Videre sier bestemmelsen at fastlegen skal samarbeide med andre relevante tjenesteytere om egne listeinnbyggere. Dette innebærer at fastlegen må ha systemer som gjør at andre tjenesteytere og samarbeidspartnere får tak i legen for å avklare nødvendige spørsmål eller gitt informasjon. Fastlegen har i tillegg et eget ansvar for å kontakte andre tjenesteytere når faglige forhold tilsier dette. Det vises til § 7 i fastlegeforskriften, der det fremgår at kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og andre tjenesteytere i kommunen, og sikre en hensiktsmessig og god integrering av fastlegeordningen i kommunens øvrige helse- og omsorgstilbud. Det fremgår videre av samme paragraf at kommunene skal legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten.
Dette kan ivaretas blant annet ved å utarbeide skriftlige rutiner for samarbeid.
Andre ledd sier at dersom en innbygger på listen har behov for langvarige og koordinerte tjenester, plikter fastlegen å informere om rettigheter knyttet til individuell plan og koordinator i kommunen. Fastlegen skal medvirke ved utarbeidelse og annen oppfølging av individuell plan for innbyggere på sin liste. Det er kommunen som er ansvarlig for å utpeke en koordinator for den enkelte pasient/bruker. I de fleste tilfeller vil det uansett være behov for dialog og samarbeid mellom fastlegen og koordinatoren.

Til § 27 Individrettet forebygging som integrert del av tjenesteytingen

Bestemmelsen sier at fastlegen skal tilby forebyggende tiltak overfor personer der det avdekkes betydelig risiko for utvikling av sykdom eller funksjonssvikt eller forverring av etablert sykdom eller funksjonssvikt. Før tiltak tilbys skal legen vurdere behovet for tiltak. At fastlegen skal tilby tiltak, betyr ikke at alle tiltakene må iverksettes av fastlegen selv. Slike tiltak kan være å henvise til en frisklivssentral eller et røykeavvenningstilbud. Behovet for tiltak i regi av og oppfølging videre hos fastlegen må avgjøres i det enkelte tilfelle. I situasjoner der det avdekkes risiko for forverring av etablert sykdom eller funksjonssvikt, vil forebyggende tiltak inkludere både lærings- og mestringstiltak, og annen oppfølging eller behandling. Dette kan skje både hos fastlegen eller ved henvisning til andre tjenesteytere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller spesialisthelsetjenesten.
Risikofaktorene skal kartlegges ut fra hva som er relevant for den kliniske problemstillingen. Det innebærer at legene ikke skal gjennomføre brede screeningundersøkelser for å avdekke risikofaktorer som ikke er relevante for den eller de problemstillinger som gjør at personen oppsøker lege. Med risikofaktorer forstås her både fysiske, psykiske og sosiale faktorer som ifølge oppdatert kunnskap gir økt risiko for sykdom/lidelse.

Til § 28 Hjemmebesøk

Bestemmelsen tydeliggjør krav til når fastlegen skal gjennomføre hjemmebesøk.
Første ledd sier at fastlegen skal gi tilbud om hjemmebesøk til personer på listen som på grunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne, ikke er i stand til å møte på legekontoret. Fastlegen skal også gi tilbud om hjemmebesøk til listeinnbyggere som er i stand til å møte til konsultasjon, når dette anses nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp. En vurdering av faglig forsvarlighet må skje ut fra fastlegens kjennskap til listeinnbyggeren.
Andre ledd sier at fastlegen, når hun eller han gjør en medisinsk vurdering av om det skal gjennomføres hjemmebesøk, må denne oppgaven vurderes opp mot øvrige oppgaver. I denne vurderingen kan legen blant annet ta hensyn til reiseavstand til listeinnbyggeren, og om egen sikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt

Til § 29 Fastlegens oppgaver overfor listeinnbyggere som oppholder seg i institusjon

Bestemmelsen er særlig aktuell ved innleggelse i sykehus eller sykehjem. Andre institusjoner med organisert legetjeneste reguleres også i denne bestemmelsen, som for eksempel fengsel. Med organisert legetjeneste menes her at det er lege tilknyttet institusjonen, og hvor denne legen også kan ivareta de allmennmedisinske oppgavene.
Første ledd tilsier at når en person kommer på en institusjon med organisert legetjeneste overtar institusjonen det ansvaret fastlegen har etter § 21 i denne forskriften. Bestemmelsen er ikke til hinder for samarbeid mellom fastlegen og institusjonens lege når det er behov for det. Personen fortsetter å stå på fastleges liste og fastlegen mottar et per-capita-tilskudd for denne.
Andre ledd presiserer at ved utskrivning vil ansvaret overtas av fastlegen igjen. Ved behov for tilrettelegging av allmennlegetilbudet ved utskrivning må institusjonen kontakte fastlegen før utskrivningen. Med mindre personen motsetter seg det, skal epikrise og opplysninger som er nødvendig for å kunne gi forsvarlig legehjelp og oppfølging, gis fastlegen ved utskrivning, jf. helsepersonelloven § 45a. Eventuelt skal opplysninger gis den tid i forveien som er nødvendig for at fastlegen kan tilrettelegge for videre oppfølging.

Til § 30 Henvisningspraksis

Bestemmelsen tydeliggjør noen faglige krav til fastlegenes henvisningspraksis.
Første ledd sier at fastlegen ved behov skal henvise listeinnbyggere til spesialisthelsetjenesten og til øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester.
Av andre ledd følger det at fastlegene skal være kjent med hvilken oppgavefordeling som fremgår av lover og forskrifter, samt hva som er avtalt lokalt mellom kommunen og helseforetaket. Fastlegen må gjøre en medisinsk vurdering i det enkelte tilfelle av hvor henvisning skal rettes.
Tredje ledd sier at fastlegen skal gi mottaker av henvisningen nødvendig informasjon slik at pasienten kan få god og forsvarlig behandling. Hvilken informasjon fastlegen plikter å gi vil variere fra tilfelle til tilfelle. Henvisningen må som et minimum inneholde opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om vedkommende pasient har rett til å få fastsatt en frist for når faglig forsvarlighet krever at spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp for å oppfylle pasientens rettighet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 og 3.
I femte ledd fremgår fastlegens oppgaver når en gravid setter frem krav om abort etter abortloven § 7. Bestemmelsen er tilpasset ny abortlov som trådte i kraft 1. juni 2025.

Til § 31 Legemiddelbehandling

Bestemmelsen tydeliggjør faglige krav til fastlegene når det gjelder legemiddelbehandling. Legemiddelbehandling er en sentral del av den medisinske behandling som fastlegene selv yter og den medisinske behandling de har ansvar for å koordinere, jf. § 21 første ledd. Samtidig er legemiddelbehandling et område med stor risiko for feil.
Første ledd sier at fastlegen skal koordinere legemiddelbehandlingen til innbyggerne på listen. Dette følger av fastlegens medisinske koordineringsrolle, jf. § 26. Fastlegen må innrette seg etter forsvarlighetskravet og egen kompetanse, og således være tilbakeholden med å overprøve legemiddelbehandling iverksatt av leger med annen spesialitet, jf. helsepersonelloven § 4. Når fastlegen endrer eller får informasjon om at legemiddelbehandlingen er endret, skal fastlegen oppdatere legemiddellisten.
Det følger av andre ledd at listeinnbyggeren skal få en oppdatert legemiddelliste ved første konsultasjon hos fastlegen etter at slik endring har skjedd.
Videre pålegges fastlegene å gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering, for listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer. En legemiddelgjennomgang er en kritisk gjennomgang der man relaterer listeinnbyggerens legemiddelbruk til klinisk informasjon. Formålet er å redusere legemiddelinduserte bivirkninger og interaksjoner og samtidig optimalisere bruken av legemidler etter listeinnbyggerens behov. Gjennomgangen kan skje uten at listeinnbyggeren er til stede. Den kan eventuelt gjøres i samarbeid med relevant helsepersonell. Fastlegen må gjøre en konkret medisinsk risikovurdering av behovet for en legemiddelgjennomgang for den enkelte listeinnbygger, samt av behovet for å gjenta denne innen et gitt tidsrom. Det fremgår av § 23 at fastlegen i sin virksomhet skal tilstrebe å redusere risiko for uønskede hendelser. Legemiddelgjennomgang er et tiltak for å redusere slik risiko. At legemiddelgjennomgang er gjennomført og tiltak for å redusere risiko for legemiddelrelaterte problemer iverksatt skal fremgå av pasientjournalen.
I tredje ledd fremgår det at fastlegen skal gi en oppdatert legemiddelliste til andre tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten dersom dette er nødvendig for å gi et forsvarlig tilbud til listeinnbyggeren. Dette kan være andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten eller listeinnbyggerens pårørende. Fastlegene må gjøre en medisinsk vurdering av når det er behov for å gi andre tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten en oppdatert legemiddelliste.

Til § 32 Fastlegens deltakelse i andre allmennlegeoppgaver i kommunen

Bestemmelsen er i hovedsak begrenset til allmennmedisinsk legearbeid som ikke inngår i ansvaret etter kapittel 5 om fastlegens oppgaver, se likevel andre ledd.
Timeantallet på 7,5 time per uke som kan pålegges, er ikke til hinder for at det avtales et høyere timeantall mellom lege og kommunen, jf. § 8. Kommunen står nærmest til å vurdere hvilke allmennlegeoppgaver de til enhver tid har behov for å få løst. Det er følgelig viktig at kommunen kan endre innholdet i de oppgavene fastlegen skal utføre på deres vegne, og om nødvendig pålegge fastlegen å utføre nye oppgaver. Av hensyn til rekrutteringen av næringsdrivende fastleger bør det være en viss forutsigbarhet i avtaleforholdet mellom kommunen og fastlegen. For ansatte fastleger gjelder arbeidsgivers styringsrett. Dersom kommunen ansetter fastlegen i en deltidsstilling for å utføre disse allmennoppgavene, må eventuelle endringer av oppgaver skje innenfor de rammer som følger av arbeidsmiljøloven med mer.
Første ledd gir kommunen rett til å pålegge fastlege med fulltidspraksis å utføre andre allmennlegeoppgaver enn det som faller innenfor kapittel 5 i forskriften, i inntil 7,5 timer per uke. For fastleger som har avtalt redusert åpningstid, jf. § 8, reduseres antallet påleggstimer tilsvarende. Som allmennmedisinsk legearbeid regnes oppgaver som inngår som en del av kommunens ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven, og som kan defineres som allmennmedisinske oppgaver. I bestemmelsen er det listet opp enkelte eksempler på typer allmennlegeoppgaver som fastlegen kan pålegges. Dersom kommunen ønsker å tilplikte andre typer allmennlegeoppgaver enn disse, står kommunen fritt til å gjøre det. Kommunen kan kreve at alle fastleger påtar seg slike oppgaver, også leger som i utgangspunktet ikke ønsker det. Det er likevel presisert i bestemmelsen at kommunen skal søke å finne fastleger som ønsker å utføre disse oppgavene, før det gis pålegg om det.
Bestemmelsen presiserer videre at tid som fastlegen bruker på å delta i administrative møter med kommunen eller i møter på vegne av kommunen, skal regnes inn i de 7,5 timene kommunen kan pålegge. Kommunens fastleger vil i mange sammenhenger være en ressurs for kommunen som det er ønskelig å benytte seg av. I den grad kommunen ønsker å bruke fastlegen er det naturlig å se dette i sammenheng med de timene per uke kommunen kan pålegge fastlegen å delta i andre allmennlegeoppgaver. Møter som er et ledd i behandlingsopplegg for enkeltpasienter holdes her utenfor, jf. takstene 14 og 14d i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. Det samme gjelder deltakelse i møter som ligger utenfor det ansvaret kommunen har etter i helse- og omsorgstjenesteloven, som for eksempel møter i forbindelse med oppfølging av sykemeldte (dialogmøter).
Andre ledd presiserer at fastlegen og kommunen kan inngå avtale om andre oppgaver som skal inngå i påleggstimene etter første ledd. Kommunen og fastlegen kan inngå avtale om at fastlegens deltakelse i oppgaver som ikke inngår som en del av kommunens ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven, likevel kommer til fratrekk i de 7,5 timene som kan pålegges etter første ledd. Fastleger som har inngått avtaler om fritak etter denne bestemmelsen, vil ikke nødvendigvis være fritatt fra et senere pålegg, jf. første ledd.

Til § 33 Fastlegens plikt til deltakelse i legevakt

I første ledd bokstav a fremgår det at fastlegen plikter å delta i kommunal/interkommunal legevakt utenom ordinær åpningstid. Fastlegen har en plikt, men ingen rett, til å delta i legevakt utenom ordinær åpningstid. Det vil være opp til kommunen å vurdere om fastlegen skal delta, jf. også bestemmelsens tredje og fjerde ledd. I bokstav b fremgår det det at fastlegen også har plikt til å delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp tjeneste i kontortiden/åpningstiden. Denne plikten innebærer også å være tilgjengelig i helseradionettet og nødnett. I tillegg skal fastlegen ivareta utrykningsplikten dersom kommunen ikke har organisert legevakt i arbeidstiden på annen måte. Fastlegen som pålegges å delta i øyeblikkelig hjelp tjeneste i åpningstiden, må derfor innrette praksisen slik at øyeblikkelig hjelp-trengende kan mottas og vurderes. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med § 16 om fastlegens ansvar for øyeblikkelig hjelp til egne listeinnbyggere i åpningstiden.
Kommunen er ansvarlig for kostnader knyttet til oppkobling til og drift av helseradionett/nødnett for kommunens fastleger, slik at AMK-sentral og legevaktsentral kan komme i kontakt med fastlegene innenfor avtalt åpningstid, jf. akuttmedisinforskriften § 12.
Andre ledd presiserer at deltakelse i legevakt etter første ledd ikke inngår i de 7,5 timene per uke med annet allmennlegearbeid som kommunen kan pålegge fastlegene i medhold av § 32. Oppgaver etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til allmennlegeoppgavene som avtales eller pålegges i medhold av § 32. Kravet til forsvarlighet i helsepersonelloven setter en øvre grense for hvor mye legevakt som kan pålegges i det enkelte tilfelle.
Etter tredje ledd er det åpnet for at fastlegen kan anmode om å bli fritatt fra deltakelse i legevakt utenom ordinær åpningstid. I medhold av bestemmelsen er det kommunen som bestemmer om den enkelte fastlegen skal fritas. Kommunen må foreta en skjønnsmessig vurdering, og kommunens beslutning vil være et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 bokstav b. Legens alder er ikke en selvstendig grunn til fritak etter denne bestemmelsen. Alder over 55 år blir et moment i vurderingen når det i tillegg foreligger helsemessige eller vektige sosiale grunner. Bestemmelsen må ses i sammenheng med fjerde ledd, som gir fastlegen rett til fritak dersom visse vilkår er oppfylt. Kommunen kan dessuten frita fastleger fra å delta ut fra en konkret vurdering av behov, jf. merknaden til første ledd bokstav a. Dersom slike fritak har vært grunnlaget for rekrutteringen av fastlege og inngåelse av avtalen, må den opprettholdes med mindre partene blir enige om noe annet.
I fjerde ledd reguleres fastlegens rett til fritak fra å delta i legevakt utenom ordinær åpningstid. Det er opp til fastlegen å fremsette et krav om fritak. Bestemmelsen er således ikke til hinder for at en fastlege over 60 år deltar i legevaktordningen dersom både fastlegen og kommunen ønsker det.

Til § 34 Sykefraværsoppfølging

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere fastlegeforskrift § 26, og presiserer at fastlegen skal følge opp sykmeldte listeinnbyggere. Fastlegens plikter henger dels sammen med rollen som sykemelder og dels sammen med fastlegens plikter i medhold av ansvaret for sine listeinnbyggere. En av oppgavene for fastlegen er å bidra til at alle listeinnbyggere som kan, beholder sin arbeidstilknytning. Målet ved sykmelding er at den sykmeldte skal komme raskest mulig tilbake i vanlig arbeid.
Fra 1. juli 2011 ble det gitt nye regler om tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Sykemelder har blant annet en plikt til å delta i dialogmøter i regi av arbeidsgiver og arbeids- og velferdsetaten dersom de blir innkalt. Det er utarbeidet en faglig veileder for sykemeldere til støtte i sykemeldingsarbeidet.

Til § 35 Plikt til utarbeidelse av attester, erklæringer mv.

Bestemmelsen er ny.
En naturlig del av de allmennlegetjenestene fastlegen skal tilby sine listeinnbyggere er å skrive helseattester som er påkrevd i lov eller forskrift, og å gi opplysninger som er nødvendige for listeinnbyggeren ved søknad om helse- og omsorgstjenester, trygdeytelser og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Bestemmelsen avgrenser fastlegens plikt til å utarbeide attester til det som følger av lov og forskrift. Bestemmelsen er gitt for å skape en bevissthet rundt hvilke oppgaver fastleger pålegges eller forventes å utføre. Aktører med behov for attest eller erklæring fra lege kan ikke uten videre kreve dette fra fastlegene. Fastlegeordningen er finansiert av offentlige midler, som ikke uten videre kan benyttes til andre formål enn offentlig helse- og omsorgstjeneste.
Bestemmelsen innebærer ikke for fastleger et forbud mot å utarbeide andre attester og erklæringer enn det som følger av lov og forskrift. Det blir likevel tydeliggjort at dersom en listeinnbygger har behov for attest eller erklæring fra lege til bruk som ikke er fastsatt i lov eller forskrift, kan dette ikke kreves fra fastlegen.

Til § 36 Prioritering av samisktalende personer

Til § 37 Tolk

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere fastlegeforskrift § 28, med tilføyelse av nytt annet punktum som presiserer kommunens ansvar for å sørge for at tolk er tilgjengelig ved behov.
Bestemmelsen er en presisering av kravet etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. For å sikre forsvarlig behandling og at gitt informasjon blir oppfattet korrekt, kan det være nødvendig å bruke tolk. Det vil være et kommunalt ansvar å sørge for at tolk er tilgjengelig når det oppstår et behov, ettersom kommunen skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen. I utgangspunktet vil det følgelig også være kommunen som må dekke eventuelle kostnader til bruk av tolk der dette er nødvendig for å kunne tilby en forsvarlig tjeneste. For at kommunen skal kunne oppfylle sitt ansvar må fastlegen informere kommunen om behovet for tolk i en konkret konsultasjon, eller ha avklart bruk av tolketjenester på forhånd generelt.
Fastlegen bør videre opplyse om behov for tolk ved videre henvisninger til spesialisthelsetjenesten eller til andre kommunale tjenesteytere.

Til § 38 Rett til å få flyttet person fra listen

Fastlegen kan kreve at kommunen fatter vedtak om at en person flyttes fra listen, dersom personen har fremvist truende eller voldelig adferd overfor fastlegen, andre som er ansatt hos fastlegen eller deres familier.

Til § 39 Særlig om personer som utgjør en sikkerhetsrisiko

Bestemmelsen er et snevert unntak fra innbyggernes generelle rett til selv å velge fastlege, jf. forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 2 og § 6. Det er politiets oppgave å ivareta den generelle sikkerheten i samfunnet. Det er derfor politiets oppgave å sørge for at fastleger kan utføre sitt virke uten frykt for egen sikkerhet. Innenfor sitt ansvarsområde må likevel kommunen bidra til å skape trygghet for den enkelte fastlege, ansatte ved fastlegekontoret og legens og ansattes familie, jf. første ledd.
Andre ledd pålegger kommunen et ansvar for å fatte vedtak om å stryke en listeinnbygger fra en fastlegeliste dersom fastlegen krever det og vedkommende har opptrådt voldelig eller truende mot legen, ansatte eller deres familie. Det presiseres videre at kommunens avgjørelse om å stryke en person er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette gjelder uavhengig av om en listeinnbygger blir flyttet fra en ansatt fastlege eller fra en næringsdrivende fastlege. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse så langt de passer, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 2-2. Når det gjelder eventuell klage fra innbyggeren på vedtaket, presiseres det i bestemmelsen at det gjelder spesielle klageregler, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Fastlegen har ikke klagerett etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 38 i denne forskriften.
Dersom kommunen fatter vedtak om å tvangsflytte en listeinnbygger, må de sørge for å underrette Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) om sin beslutning, slik at HELFO kan gjøre nødvendige endringer i aktuelle fastlegelister. Et vedtak om å stryke en listeinnbygger vil være en begrensning i retten til stå på liste hos en fastlege, jf. forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 2 og § 6.
Tredje ledd presiserer at kommunen fortsatt er ansvarlig for allmennlegetjenester til personer som mot sin vilje er strøket fra en fastlegeliste. Pasienter som opptrer voldelig eller truende vil ofte ha et minst like stort behov for allmennlegetjenester som befolkningen for øvrig. En løsning kan være å flytte den aktuelle listeinnbyggeren til en annen fastleges liste. Kommunen bør søke å løse sine forpliktelser i samarbeid med kommunens øvrige fastleger.

Til § 40 Korrigerende tiltak ved manglende oppfyllelse av forskrift og individuell avtale

Legeforeningen, KS og Oslo kommune må ha avtale om hvilke korrigerende tiltak kommunen kan iverksette overfor fastleger som ikke oppfyller kravene som stilles i fastlegeforskriften eller i individuell avtale. De må videre være enige om hvordan disse korrigerende tiltakene skal gjennomføres.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.