Ytterdøra slutter ikke tett etter montering – hva kan jeg kreve?
En ytterdør som ikke slutter tett etter montering, er normalt en mangel. Det gjelder enten det er døra selv eller monteringen som er feil. Du kan kreve at den som monterte eller solgte døra, retter feilen uten kostnad for deg. Blir ikke feilen rettet, kan du kreve prisavslag, og i alvorlige tilfeller heve avtalen. Følgeskader kan du kreve erstatning for.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
En ytterdør som ikke slutter tett er en mangel
En ytterdør skal holde ute trekk, regn og snø. Slutter den ikke tett etter montering, har du ikke fått det resultatet du betalte for. Håndverkertjenesteloven krever at jobben er utført fagmessig (§ 5), og at resultatet svarer til det som er avtalt (§ 17). En dør som ikke tetter fyller ikke den funksjonen døra er til for.
Loven skiller ikke mellom feil på døra og feil på monteringen. Hvis du har bestilt montering av en dør og resultatet er en dør som ikke fungerer, er det den du har avtalt med som svarer.
Hvis døra og monteringen er kjøpt som ett kjøp, gjelder forbrukerkjøpsloven i stedet når salget av døra er den overveiende delen av avtalen. Retting, prisavslag og heving fungerer i hovedsak likt. Feil som skyldes uriktig installering regnes som mangel når montering var del av kjøpsavtalen og ble utført av selgeren eller under hans ansvar.
Hva som kan ligge bak en dør som ikke tetter
Årsaken avgjør hvem som må rette, men du trenger ikke finne ut av det selv. Det vanligste er:
- døra er hengt skjevt eller hengslene er dårlig justert
- lister, pakninger eller terskel er satt feil
- døra selv har feil, for eksempel krumme dørblad
- åpningen i veggen var ikke riktig forberedt
De tre første er montørens eller leverandørens ansvar. Den siste kan være det også, fordi en fagperson skal se at åpningen ikke passer og si fra, når det er rimelig å vente veiledning (§ 5 første ledd).
Loven sier at det ikke er mangel når avviket skyldes forhold på forbrukerens side. Har du selv endret åpningen etter monteringen, for eksempel skiftet gulv slik at døra slår i, har du et dårligere utgangspunkt. Det samme gjelder om en vegg setter seg på grunn av noe montøren ikke hadde kontroll over.
Marias dør i januar
Maria Nilsen fikk montert en ytterdør til 18 500 kroner i oktober. Montør Henrik satte den inn og justerte den. I januar blåste det inn ved nedre kant. Døra gikk igjen bare hvis hun dyttet, og i kulden dannet det seg isflekker på terskelen.
Hun skrev til firmaet med bilde av isen og ba om retting. Henrik kom, justerte hengslene og skiftet en pakning. Døra sluttet bedre, men det trakk fortsatt langs terskelen. Maria ga ham en ny frist. Han fant til slutt at terskelen var satt for høyt og rettet det.
Den som skal rette må få en rimelig mulighet til det. Retting skal skje innen rimelig tid etter at du har klaget og gitt montøren mulighet til å rette (§ 24 tredje ledd). Hadde han ikke møtt opp, kunne Maria ha latt en annen gjøre jobben og krevd kostnaden som prisavslag.
Justering, ny dør eller penger tilbake
Du kan velge blant disse kravene, i omtrent denne rekkefølgen.
Retting kommer først. Du kan kreve at mangelen rettes når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for håndverkeren. Retting er for hans regning. Et unntak gjelder arbeid og materialer som ville vært nødvendige selv om jobben hadde vært gjort riktig, og som ikke var med i prisen. Håndverkeren kan til og med selv rette feilen uten at du krever det, når det ikke gir deg vesentlig ulempe (§ 24 annet ledd).
Blir mangelen ikke rettet, kan du kreve prisavslag. Det settes til det det ville koste å få feilen rettet (§ 25). Vil retting koste klart mer enn mangelen betyr for deg, svarer avslaget til mangelens betydning.
Heving av avtalen krever at formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet. Det betyr at du i praksis ikke har fått en brukbar dør. En dør som aldri blir tett, selv etter flere forsøk, kan komme dit.
Holder du tilbake betaling mens saken er uløst, kan du holde tilbake så mye som sikrer kravet ditt som følge av mangelen (§ 23).
Har trekken gitt følgeskader, for eksempel fuktskade på parkett inne ved døra, kan du kreve erstatning. For skade på annet enn selve døra må håndverkeren godtgjøre at feilen ikke skyldes ham (§ 28 tredje ledd). Du må gjøre rimelige tiltak for å begrense tapet.
Reklamasjon og beviser
Du må si fra innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen (§ 22). Vinterkulden avslører ofte feil, så vent ikke til du er sikker på årsaken. Ved arbeid på fast eiendom er den ytre grensen fem år.
Skriv til montøren eller selgeren og beskriv problemet konkret. Ta bilde av lys som kommer gjennom fugen, og skriv ned datoer for besøk og hva som ble gjort. Hold en lapp mot kanten på en kald dag og noter hva du ser. Hvis ikke montøren svarer, send en ny skriftlig henvendelse med en tydelig frist.
Har montøren fått flere forsøk uten å lykkes, har du grunnlag for å gå videre med prisavslag eller heving.
Kort oppsummert
- En ytterdør som ikke slutter tett etter montering er normalt en mangel, uansett om feilen ligger i døra eller monteringen.
- Du kan kreve retting for håndverkerens regning, og deretter prisavslag hvis feilen ikke rettes.
- Heving krever at formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet.
- Følgeskader kan gi erstatning, men du må begrense tapet selv.
- Reklamer innen rimelig tid, ytre grense er normalt fem år, og dokumenter med bilder og datoer.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.