Ja — og dette er en av de viktigste tryggetene i loven. Håndverkeren du har inngått avtale med, har ansvar for arbeidet som utføres av hans ansatte og underleverandører, som om han hadde gjort jobben selv. Du skal ikke måtte løpe etter en lang rekke ulike firmaer for å få rettet en feil.

Hva er en underleverandør?

En underleverandør (også kalt kontraktsmedhjelper) er noen håndverkeren din leier inn til å gjøre deler av jobben. Du har avtale med ett firma, men det firmaet kan bruke andre til enkelte oppgaver.

Eksempel: Maria inngår avtale med "Byggmester Hansen" om å bygge på huset. Hansen gjør selve byggearbeidet, men leier inn en elektriker og en rørlegger til de tekniske delene. For Maria er det fortsatt Hansen som er hennes avtalepart — og det er Hansen hun forholder seg til hvis noe går galt, uansett hvem som faktisk gjorde feilen.

Hvorfor er dette så viktig for deg?

Tenk deg at du måtte finne ut nøyaktig hvilken av fem innleide personer som skrudde feil, og så kreve akkurat den personens firma. Det ville vært en mareritt. Loven sparer deg for dette: du forholder deg til din håndverker, og han har ansvaret for hele leveransen — inkludert det andre har gjort på hans vegne.

Dette gjelder gjennom hele loven:

  • Hvis underleverandøren har laget en mangel (§ 17), svarer hovedhåndverkeren for den.
  • Hvis underleverandøren har skadet noe under arbeidet, fanges det opp av kontrollansvaret i § 28, som uttrykkelig omfatter håndverkerens kontraktsmedhjelpere.
  • Hvis underleverandøren forårsaker forsinkelse, er det også hovedhåndverkerens ansvar overfor deg.

Konkrete eksempler

  • Kjell har avtale med et baderomsfirma om totalrenovering. Den innleide flisleggeren legger fliser som løsner etter et halvår. Kjell krever retting av baderomsfirmaet — ikke av flisleggeren direkte.
  • Aisha får bygget en garasje. Den innleide elektrikeren gjør en feil som gjør at sikringen ryker stadig vekk. Aisha forholder seg til garasjefirmaet, som må sørge for at feilen rettes.
  • Lars opplever at en innleid graver kjører over og ødelegger dreneringen. Hovedentreprenøren er ansvarlig overfor Lars, selv om det var graverens maskin.

Hva med ansatte?

Akkurat samme prinsipp gjelder for håndverkerens egne ansatte. Hvis en lærling eller en ansatt gjør en feil, er det firmaet — altså din avtalepart — som har ansvaret. Du skal aldri behøve å gå etter en enkelt ansatt personlig.

Eksempel: Gro får besøk av et malerfirma der det er en lærling som maler de fleste flatene. Lærlingen gjør en slurvete jobb i et hjørne. Gro klager til firmaet — ikke til lærlingen — og firmaet må sørge for at det blir rettet. At det var en uerfaren ansatt som gjorde feilen, er firmaets problem å håndtere, ikke ditt.

Hvorfor er det smart av loven å samle ansvaret?

Tanken bak regelen er rettferdig: det er håndverkerfirmaet som velger sine underleverandører og ansatte, som tjener på arbeidet deres, og som har best forutsetning for å følge dem opp. Da er det også naturlig at firmaet bærer risikoen hvis noe går galt. Du som forbruker hadde ingen innflytelse på hvem firmaet valgte å leie inn — derfor skal du heller ikke bære byrden med å finne ut hvem som gjorde hva.

Slik sikrer du deg i praksis

  • Få avtalen skriftlig med ett tydelig firma. Da vet du nøyaktig hvem som er ansvarlig for helheten.
  • Spør om underleverandører brukes. Det er helt vanlig og greit, men greit å vite.
  • Rett alle klager til din avtalepart. Ikke la deg avspise med "det var rørleggeren, ta det med ham". Det er ditt firma som har ansvaret.
  • Behold all dokumentasjon på avtalen. Tilbud, kontrakt og betalingsbevis viser hvem du har avtale med.

Et nyttig motargument å ha klart

Noen ganger prøver et firma å skyve ansvaret over på underleverandøren: "Den feilen er det ikke vi som har gjort." Da kan du rolig svare: "Jeg har avtale med dere. Etter håndverkertjenesteloven svarer dere for arbeidet til deres underleverandører som om dere gjorde det selv. Jeg forholder meg til dere." Det er korrekt, og det avslutter som regel diskusjonen.

Når kan ansvaret bli mer sammensatt?

Hvis du selv har inngått separate avtaler med flere firmaer — for eksempel egen avtale med snekkeren og egen avtale med elektrikeren — da er hvert firma ansvarlig for sin egen del. Det er først når ett firma leier inn andre under sin avtale med deg at ansvaret samles hos det firmaet. Derfor lønner det seg å være bevisst på hvem du faktisk signerer avtale med.

Et eksempel som viser forskjellen: Tina vil ha pusset opp badet. I det ene tilfellet inngår hun avtale med ett baderomsfirma som ordner alt — fliser, rør og elektro — ved hjelp av innleide fagfolk. Da har hun ett firma å forholde seg til for alt. I det andre tilfellet finner Tina selv en flislegger, en rørlegger og en elektriker, og inngår tre separate avtaler. Da må hun forholde seg til hver enkelt for sin del, og det blir hennes oppgave å koordinere. For de fleste er den første modellen tryggere og enklere, nettopp fordi ansvaret er samlet ett sted.

Sjekk at firmaet er seriøst

Siden ansvaret samles hos firmaet du har avtale med, er det viktig at dette firmaet faktisk er i stand til å stå ved ansvaret sitt. Før du signerer, er det lurt å sjekke:

  • At firmaet er registrert og har organisasjonsnummer.
  • At de har ansvarsforsikring som dekker eventuelle skader.
  • At de er momsregistrert og gir ordentlig faktura — svart arbeid gir deg ingen rettigheter etter loven.
  • Gjerne referanser eller omtaler fra tidligere kunder.

Et seriøst firma med orden i sakene gjør at rettighetene dine faktisk er noe verdt i praksis, også hvis en underleverandør har rotet det til.

Kort oppsummert

  • Håndverkeren din svarer for arbeid utført av sine ansatte og underleverandører som om han gjorde det selv.
  • Dette gjelder mangler (§ 17), skader (§ 28, som omfatter kontraktsmedhjelpere) og forsinkelser.
  • Du retter alle klager til din avtalepart — ikke til den enkelte underleverandøren.
  • Pass på at du har skriftlig avtale med ett tydelig firma, så er ansvaret klart.