Vitneforklaringen i retten: hvem spør og i hvilken rekkefølge

Før spørsmålene begynner: dommeren tar personalia og forsikring

Du blir ropt inn i salen når det er din tur. Vitner skal som regel ikke sitte i salen før de selv har forklart seg (straffeprosessloven § 129). Grunnen er enkel: retten vil høre hva du husker, ikke hva du har hørt andre si.

Det første som skjer, er at rettens leder (fagdommeren som leder forhandlingene) spør om navn, fødselsdato, stilling og bopel. Du blir også spurt om hvilket forhold du har til tiltalte og fornærmede (den som er rammet av handlingen). Det står i straffeprosessloven § 130. I stedet for bostedsadresse kan du oppgi arbeidssted.

Så blir du formant om å si den fulle sannhet, og du avgir forsikring. Formaningen er dommerens oppgave og skjer før noen av partene får stille deg spørsmål.

Først forteller du med egne ord

Mange tror vitnemålet er et forhør fra første minutt. Slik er det ikke. Loven sier at vitnet så langt som mulig skal forklare i sammenheng hva det vet, og at særskilte spørsmål kan stilles etterpå (§ 133). Ofte sier aktor eller dommeren noe sånt som: «Fortell hva du så den kvelden.»

Bruk den sjansen. Fortell i den rekkefølgen ting skjedde, og ta med det du er sikker på. Du blir også bedt om å si hvor du har kunnskapen fra. Har du sett noe selv, si det. Har du hørt det fra en kollega, si det også. Loven forbyr ikke at du gjengir noe du har hørt fra andre, men retten må vite hva som er førstehånds og hva som er annenhånds, for å kunne vurdere hvor mye forklaringen er verdt.

Rekkefølgen på spørsmål vitne får i retten

Selve utspørringen styres av straffeprosessloven § 135:

1. Den parten som har bedt om at du skulle innkalles, spør først. I de fleste straffesaker er det aktor (påtalemyndighetens representant), fordi politiet har tatt avhør av deg og aktor har ført deg opp på bevisoppgaven. Er du innkalt etter ønske fra forsvareren, er det forsvareren som begynner.
2. Når den første er ferdig, kan motparten avhøre deg videre. Dette kalles ofte kryssforhør i dagligtale, selv om loven ikke bruker ordet.
3. Hvis rettens leder tillater det, kan begge sider stille flere spørsmål etter hverandre.
4. Når partene er ferdige, kan rettens medlemmer spørre. Det gjelder både fagdommeren og meddommerne.

Har fornærmede bistandsadvokat, kan også bistandsadvokaten stille spørsmål til vitner. Det skjer etter aktor og forsvarer (§ 291a). Etter at du er ferdig, får tiltalte som regel anledning til å kommentere forklaringen din (§ 303). Det er ikke et spørsmål til deg, og du trenger ikke svare på det.

Er det retten selv som har innkalt deg, er det dommeren som avhører, med mindre hun overlater det til partene.

Hva du ikke skal få spørsmål om

Retten skal våke over at avhøret er egnet til å få fram en klar og sannferdig forklaring, og at det tar rimelig hensyn til deg som vitne (§ 136). Det gir noen konkrete grenser for hva partene kan spørre om.

Ledende spørsmål, altså spørsmål som legger svaret i munnen på deg («Du så vel at han slo først?»), skal som hovedregel ikke stilles. Unntaket er når spørsmålet skal teste noe du har sagt tidligere, eller andre særlige grunner gjør det forsvarlig. Motparten bruker ofte slike spørsmål for å prøve om forklaringen holder.

Spørsmål som ikke har noe med saken å gjøre, skal avvises. Du kan ikke selv nekte å svare fordi du synes et spørsmål er unødvendig, men dommeren kan stoppe det.

Spørsmål om du selv har vært straffet, skal som regel stilles og besvares skriftlig (§ 134). Bevis som bare skal svekke eller styrke troverdigheten din i alminnelighet, må retten godta på forhånd.

Går avhøret på en utilfredsstillende måte, skal dommeren ta over.

Når du ikke husker eller ikke vet

Det er helt i orden å si «det husker jeg ikke» eller «det vet jeg ikke». Det er bedre enn å gjette. Har du gitt en forklaring til politiet tidligere og nå ikke husker et punkt, kan den delen av politiforklaringen leses opp for deg (§ 296 andre ledd). Du kan også bruke notater om tall og lignende for å hjelpe hukommelsen, men må si hvem som har skrevet dem og når (§ 133).

Uriktig forklaring for retten er straffbart etter straffeloven § 221, uansett hvilken side som stiller spørsmålet.

Kort oppsummert

• Dommeren spør først om personalia og forholdet ditt til partene, og tar forsikringen.
• Du forteller fritt først. Etterpå kommer spørsmål vitnet får i retten fra parten som innkalte deg, deretter fra motparten.
• Bistandsadvokaten spør etter aktor og forsvarer, og dommerne spør til slutt.
• Ledende og irrelevante spørsmål skal som hovedregel stoppes av retten.
• Si fra når du ikke husker, og skill mellom det du har sett selv og det du har hørt.