§ 205. Vitne som uteblir: bøter og erstatning

Paragrafen tar for seg vitner som ikke møter. Et vitne som uteblir uten gyldig fravær, ikke melder fra om fraværet i tide eller forlater retten uten tillatelse før møtet er slutt, kan straffes med bøter og pålegges å erstatte kostnadene atferden har voldt. Ordet «kan» viser at retten har et skjønn.

Andre ledd gjelder gjentakelse. Har vitnet fått ny innkalling eller oppfordring om å møte og uteblir igjen, kan straff og erstatningsansvar ilegges én gang til. Tredje ledd likestiller det å bli vist bort fordi man er beruset med å utebli uten gyldig fravær.

Paragrafen er den første av flere som handler om plikter for vitner og andre som bidrar med bevis. § 206 gjelder et vitne som nekter å forklare seg eller avlegge forsikring. § 207 sier at et vitne som ikke følger et pålegg om å undersøke regnskapsopplysninger, brev eller andre ting, eller om å gjøre opptegnelser, regnes som uteblitt uten gyldig fravær. § 208 gjelder sakkyndige og rettstolker som nekter oppdraget, uteblir eller opptrer forsømmelig. § 209 gjelder den som ikke er part og ikke følger pålegg om å legge fram eller gi tilgang til realbevis (bevis i form av gjenstander). Der gjelder samme regler som ved nektet vitneforklaring. Også § 210 og § 211 viser til § 205. I nabobestemmelsene § 202 og § 203 finnes tilsvarende bøteregler for parter som åpenbart uten grunn fører sak eller anker.

Eksempel: Et vitne er innkalt, men uteblir uten gyldig fravær. Retten kan ilegge bøter og erstatningsansvar. Får vitnet en ny innkalling og uteblir igjen, kan retten gjøre det én gang til.