Villedende influencerinnhold om et produkt kan meldes til tilsynet
Ja, villedende påstander i influencerinnhold om et produkt kan meldes til Forbrukertilsynet, som er tilsynsmyndigheten for markedsføringsloven. Uriktige opplysninger om et produkts egenskaper, effekt eller pris i et innlegg er en villedende handling etter markedsføringsloven § 7, uavhengig av om innlegget er tydelig merket som reklame eller ikke. Merking løser ett problem, at forbrukeren vet innholdet er reklame, men fritar ikke avsenderen fra ansvar for at påstandene faktisk stemmer.
Hva regnes som villedende influencerinnhold
Villedende innhold handler ikke bare om manglende merking av at et innlegg er reklame — det handler også om selve påstandene som fremsettes om produktet. En influencer kan merke et innlegg tydelig som «annonse» og likevel bryte loven hvis produktet omtales med uriktige egenskaper, overdrevet effekt, eller en pris som ikke stemmer med det følgerne faktisk blir tilbudt. Typiske eksempler er hudpleieprodukter som loves å fjerne rynker på dager, kosttilskudd med udokumenterte helsepåstander, eller rabattkoder som i praksis ikke gir noen reell besparelse. Manglende merking og uriktige påstander kan forekomme samtidig, men vurderes som to selvstendige brudd etter loven. Et innlegg kan altså være perfekt merket som reklame og likevel være ulovlig, fordi selve budskapet i innholdet ikke stemmer med virkeligheten. Også påstander formidlet gjennom demonstrasjoner, som en video der et produkt vises å fungere på en måte som er iscenesatt eller redigert, faller inn under det samme forbudet.
Hvem har ansvaret — influenceren eller merkevaren
Ansvaret ligger i utgangspunktet både hos influenceren som publiserer innholdet, og hos merkevaren som har bestilt eller godkjent det. Har merkevaren levert manus, tekstforslag eller konkrete påstander influenceren skal bruke, øker merkevarens ansvar for at påstandene faktisk kan dokumenteres. Dette gjelder også når kontrakten mellom partene formelt sett legger ansvaret ene og alene på influenceren — en slik avtale kan regulere forholdet dem imellom, men den endrer ikke hva Forbrukertilsynet kan forfølge overfor merkevaren utad. Har influenceren derimot formulert påstandene selv, uten klare føringer fra merkevaren, kan ansvaret ligge tyngre hos influenceren personlig. I praksis undersøker Forbrukertilsynet ofte begge parter når en sak tas opp, fordi det sjelden er opplagt på forhånd hvem som har ansvaret for den konkrete formuleringen som er brukt. Har flere influencere brukt nøyaktig samme formulering om et produkt, er dette ofte et tegn på at merkevaren har levert et manus, noe som styrker merkevarens ansvar i vurderingen.
Hvor du sender tips om et villedende innlegg
Skjermbilder er den viktigste dokumentasjonen, fordi innlegg på sosiale medier lett kan redigeres eller slettes. Ta bilde av hele innlegget, inkludert bildetekst, eventuelle klikkbare lenker og synlige kommentarer der påstandene gjentas eller utdypes. Noter plattform, dato og lenke til innlegget hvis det fortsatt er tilgjengelig. Beskriv konkret hvilken påstand du mener er uriktig, og hvorfor — har du selv testet produktet uten å oppnå den lovede effekten, er dette relevant å nevne, selv om Forbrukertilsynet også behandler tips fra folk som ikke har kjøpt produktet selv. Er innlegget en video eller en «story» som forsvinner etter et døgn, bør du sikre opptak med det samme du oppdager det, siden dette formatet er spesielt utsatt for å bli borte før du rekker å dokumentere det.
Hva som skjer etter at tipset er sendt
Forbrukertilsynet vurderer selv hvilke saker som prioriteres, og du bør ikke forvente løpende tilbakemelding underveis. Går saken videre, kan Forbrukertilsynet be influenceren eller merkevaren dokumentere påstandene, endre innholdet eller fjerne det. Ved gjentatte eller alvorlige brudd kan saken bringes videre til Markedsrådet, som kan fatte bindende vedtak og ilegge tvangsmulkt hvis praksisen fortsetter. Denne prosessen handler om å rette opp markedsføringen fremover — den gir deg ikke automatisk penger tilbake for et produkt du allerede har kjøpt basert på innlegget.
Andre steder du kan varsle samtidig
I tillegg til Forbrukertilsynet kan det være verdt å varsle plattformen innlegget er publisert på, siden flere sosiale medier har egne regler for merking av reklame som går utover det norsk lov krever. Er produktet solgt av en norsk nettbutikk, kan en dårlig erfaring også meldes gjennom vanlige kanaler for forbrukerklager, uavhengig av om selve influencerinnholdet forfølges videre. Har du kjøpt et produkt basert på villedende påstander og kjøpet skjedde som fjernsalg, bør du samtidig sjekke om angrefristen fortsatt løper, slik at du ikke mister et krav mens du venter på svar fra tilsynet.
Hvorfor det lønner seg å melde selv om andre allerede har gjort det
Mange kvier seg for å sende inn tips om noe de tror andre allerede har varslet om. Flere separate meldinger om samme innlegg er likevel nyttig, fordi det viser omfanget av hvor mange forbrukere som faktisk har blitt villedet, og fordi ulike forbrukere ofte legger merke til og dokumenterer litt forskjellige detaljer. En klage som i tillegg viser til at innholdet har versert i lengre tid uten å bli korrigert, kan også styrke saken, siden det svekker en eventuell forklaring om at feilen var en enkeltstående glipp. Har du fulgt influenceren over tid og kan vise til at lignende påstander går igjen i flere innlegg, er også dette relevant å nevne, fordi det peker mot et gjennomgående mønster snarere enn en enkeltstående formulering.
Kort oppsummert
Villedende påstander i influencerinnhold om et produkts egenskaper, effekt eller pris er en villedende handling etter markedsføringsloven § 7, og kan meldes til Forbrukertilsynet uavhengig av om innlegget er merket som reklame. Ansvaret kan ligge hos både influenceren og merkevaren, og en klage retter opp markedsføringen fremover — et eget krav om penger tilbake må du fremme direkte overfor selgeren.