§ 39. Prøving for domstolene

Paragrafen gir en vernepliktig som allerede har fått endelig avslag på en fritakssøknad, rett til å bringe saken inn for domstolene og få avslaget overprøvd. Regelen fungerer også den andre veien: har noen søkt om fritak to ganger og blitt avvist begge gangene, kan staten selv gå til sak og få fastslått at personen ikke oppfyller vilkårene for fritak. Det samme gjelder om noen gjentatte ganger fremmer og trekker søknader for å utsette tjenesten - i så fall stopper ikke en ny søknad tjenesten slik den normalt gjør. Sakene går ikke veien om forliksrådet, men behandles direkte i domstolene. Uansett hvor gammel søkeren er, regnes vedkommende som prosessdyktig, altså i stand til å opptre som part i egen sak uten verge, noe som er et unntak fra hovedregelen ellers i rettspleien. Møter søkeren ikke i et rettsmøte uten gyldig grunn, kan retten få politiet til å hente personen, enten til det samme møtet eller til et senere.

I praksis gjør disse saksbehandlingsreglene fritakssaker annerledes enn vanlige sivile søksmål. Retten kan på eget initiativ sørge for at nødvendige bevis blir hentet inn, uten å vente på at partene selv legger dem fram, og skriftlige forklaringer eller erklæringer avgitt utenfor rettsmøtet kan brukes som bevis når retten ikke ser noe i veien for det - noe som gjør at retten har en mer aktiv rolle enn i ordinære tvistesaker. For øvrig gjelder de vanlige reglene for sivile saker i tvisteloven, men tilpasset disse særreglene. At loven uttrykkelig sier at fritakssaker ikke skal til forliksrådet, og at søkeren kan opptre i egen sak uansett alder, viser at lovgiver har lagt vekt på å få avklart spørsmålet om overbevisning raskt og direkte for domstolene, uten mellomledd.

Paragrafen er kjernen i domstolsprøvingen som kapittel 4 bygger opp rundt. Den henger tett sammen med § 40, som bestemmer at en vernepliktig ikke skal innkalles, eller får tjenesten utsatt, mens en fritakssak står for retten - i motsetning til regelen her om at gjentatte søknader ikke gir en tilsvarende utsettelse. § 41 gir staten adgang til å anke en dom og begjære gjenåpning uansett utfall, mens § 42 sikrer at staten dekker sakskostnadene ved en domstolsbehandling. Er en fritakssak avgjort til den vernepliktiges gunst, kan vedkommende likevel søke om å få et fritak opphevet igjen etter § 43. Reglene bygger videre på § 35 om vilkårene for fritak, § 36 om selve søknaden, § 37 om fritak mens søknaden behandles administrativt, og § 38 om adgangen til å omgjøre et vedtak.