Kan verneplikt i hjemlandet gi rett til asyl?
Verneplikt i seg selv gir ikke rett til asyl. Det kan gi rett til beskyttelse hvis straffen for å nekte tjeneste regnes som forfølgelse, for eksempel fordi tjenesten ville innebære krigsforbrytelser eller lignende handlinger, eller fordi straffen er uforholdsmessig eller diskriminerende. Mange hjemland har straff for å nekte eller rømme fra militærtjeneste, og straffen i seg selv er sjelden nok. UDI vurderer hver sak ut fra forklaringen din og kjent informasjon om landet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor verneplikt alene ikke gir asyl
Mange land krever at unge menn og noen ganger kvinner gjør militærtjeneste, og de straffer den som ikke møter. Det er i utgangspunktet ikke forfølgelse. Staten kan ha en legitim interesse i å forsvare seg og kreve at innbyggerne bidrar. For at du skal anerkjennes som flyktning etter utlendingsloven § 28, må du ha velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av for eksempel religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe.
Verneplikt er heller ikke et eget grunnlag i loven. Det som kan gi beskyttelse, er det som følger av at du nekter, eller av hvordan landet behandler dem som nekter.
Militærnekting: når straff for å nekte tjeneste kan være forfølgelse
Utlendingsloven § 29 forklarer hva som regnes som forfølgelse. Der nevnes blant annet strafforfølgning og straffullbyrdelse som er uforholdsmessig eller diskriminerende, og fravær av mulighet for rettslig overprøving som fører til slike straffer. Bestemmelsen nevner også uttrykkelig strafforfølgning for å nekte militærtjeneste i en konflikt der tjenesten ville omfatte forbrytelser eller handlinger som nevnt i § 31 første ledd. Den bestemmelsen omfatter blant annet krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og forbrytelser mot freden.
Hvis du har nektet å delta i en krig der soldatene begår slike handlinger, og du risikerer straff for det, kan det være forfølgelse. Det er ikke nok at du er imot krigen eller frykter å bli drept. Du må kunne vise at tjenesten ville innebære slike handlinger, og at straffen følger av at du nektet.
Straffen kan også være forfølgelse hvis den er uforholdsmessig hard, for eksempel langvarig fengsel eller dødsstraff for noe som i andre land ville gitt en mild reaksjon. Det samme gjelder hvis straffen rammer en bestemt gruppe hardere, for eksempel en minoritet eller dem som har en bestemt religiøs eller politisk overbevisning.
Når årsaken til at du nekter, har betydning
UDI ser på straffen, og like mye på hvorfor du nekter. Er årsaken din religiøse eller politiske overbevisning, kan den knytte saken til et av grunnlagene i utlendingsloven § 30. Loven sier at religion blant annet omfatter handlemåter som er diktert av en religiøs eller livssynsmessig overbevisning, og at politisk oppfatning omfatter oppfatninger om forfølgernes politikk eller metoder.
Det kan da ha betydning om landet har sivil tjeneste eller annen utvei, og hva som skjer med dem som nekter. Er du bare vernepliktig, og landet straffer alle likt og i rimelig grad, er det vanskelig å få beskyttelse.
Desertering og unndragelse fra tjeneste
Om du aldri møtte til tjeneste eller rømte etter at du var kalt inn, er ikke det som teller i seg selv. Spørsmålet er hva du risikerer, og hva det skyldes. UDI bruker kunnskap om forholdene i landet, blant annet fra Landinfo, for å vurdere hvor strengt og hvor ujevnt reglene brukes.
Du har selv en plikt til å forklare deg så presist som mulig. Fortell hva tjenesten ville innebære, hva du har sett eller hørt om hva soldater gjør, når og hvordan du ble innkalt, og hva du vet om straffen. Legg fram innkallinger, dommer eller andre papirer hvis du har dem.
Hva som utelukker deg
Har du selv deltatt i krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten, har du ikke rett til å bli anerkjent som flyktning, jf. utlendingsloven § 31. Det gjelder når det er alvorlig grunn til å anta at du har gjort deg skyldig i slike handlinger. Har du tjenestegjort tidligere, må du regne med at UDI spør om hva du har gjort, og hvor.
Har du fått avslag som flyktning, vurderer UDI også om du har rett til vern fordi du risikerer dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling ved retur, og om det er sterke menneskelige hensyn som tilsier at du bør få bli.
Daniel nekter å dra til fronten
Daniel er 24 år og kommer fra et land i krig. Han blir kalt inn, men nekter. Han sier at soldater i hans avdeling har skutt på sivile, og at han ikke vil delta. Han flykter og søker om beskyttelse i Norge. Han fremlegger innkallingen og forteller hva han har hørt fra andre i avdelingen.
UDI skal vurdere om tjenesten ville innebære krigsforbrytelser, og om straffen han risikerer, er forfølgelse. Daniel har ikke selv deltatt i noe slikt, og dermed er § 31 ikke aktuell. Saken avhenger av hvor godt forklaringen hans stemmer med landinformasjonen, og hvilken straff som faktisk gis. Hadde han bare ikke ønsket å tjenestegjøre, uten noen andre grunner, ville det vært lite.
Kort oppsummert
- Verneplikt og vanlig straff for å nekte tjeneste gir normalt ikke rett til asyl.
- Militærnekting kan gi asyl når straffen er forfølgelse. Straff for å nekte kan være forfølgelse hvis tjenesten ville innebære krigsforbrytelser eller lignende, eller hvis straffen er uforholdsmessig eller diskriminerende.
- Grunnen til at du nekter, for eksempel religion eller politisk overbevisning, kan ha betydning.
- Har du selv deltatt i krigsforbrytelser, kan du bli utelukket fra flyktningstatus.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.