Verneområder: dette er lov og ikke lov i nasjonalpark og naturreservat

Regler for nasjonalpark og naturreservat: slik er verneområdene regulert

Naturmangfoldloven kapittel V gir reglene for områdevern. Målet er å bevare variasjonen av naturtyper, arter og økosystemer, og at større intakte områder skal kunne brukes til enkelt friluftsliv (§ 33). Hvert verneområde opprettes ved forskrift fastsatt av Kongen i statsråd (§ 34).

Forskriften angir verneområdets formål, grenser og bestemmelser om bruk. Innenfor rammen for vernekategorien kan den forby eller regulere virksomhet og ferdsel som kan motvirke formålet med vernet. Den kan også kreve at du søker om tillatelse på forhånd for visse tiltak. Det betyr at to verneområder av samme type kan ha ulike regler.

Forskriften kan også si hvem som forvalter området. Etter § 62 kan Kongen gi myndighet til kommunen eller bestemme at et særskilt oppnevnt organ er forvaltningsmyndighet for et område. Det er forvaltningsmyndigheten som gir tillatelser og dispensasjoner.

De viktigste vernekategoriene

Nasjonalpark (§ 35) er store naturområder med særegne eller representative økosystemer og uten tyngre naturinngrep. Det skal ikke skje noen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner, og forskriften skal sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftsloven er tillatt, og kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder, og bare når det er nødvendig for å bevare planter, dyr, kulturminner eller geologiske forekomster.

Landskapsvernområde (§ 36) vernes for natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Tiltak som kan endre områdets særpreg eller karakter vesentlig, må ikke settes i verk. Pågående virksomhet, som jordbruk, kan fortsette og utvikles innenfor rammen.

Naturreservat (§ 37) er den strengeste formen og brukes for områder med truet, sjelden eller sårbar natur, spesielle geologiske forekomster og lignende. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene. Reservatet kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel.

I tillegg finnes biotopvernområder (§ 38) for arters leveområder og marine verneområder (§ 39). I et biotopvernområde kan det fastsettes forbud mot virksomhet og ferdsel som kan påvirke eller forstyrre arten eller dens livsbetingelser. For vern i sjø skal forskriften si om vernet gjelder sjøbunnen, vannsøylen, vannflaten eller en kombinasjon, og det avgjør for eksempel om du kan ankre, fiske eller kjøre båt over området. Også her er det forskriften for det enkelte området som gjelder.

Hva forskriften tar for seg, og hvordan allemannsretten gjelder

Hva som er lov og ikke lov, må du lese i forskriften for området. Typiske temaer er:

• motorferdsel, herunder bruk av snøscooter, båt med motor og drone
• hund, for eksempel båndtvang gjennom hele året i deler av området
• telting, bålbrenning og leirslagning
• sykling og hesteridning
• plukking av planter, sopp og bær og innsamling av stein
• jakt og fiske
• tiltak som bygging, graving, hogst og setting ut av merking

Alt dette kan være tillatt i ett område og forbudt i et annet. Naturmangfoldloven § 15 gjelder uansett: ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås, og unødig jaging skal unngås.

Allemannsretten gjelder også i verneområder, men verneforskriften kan snevre den inn. Friluftsloven § 2 gir enhver rett til å ferdes til fots i utmark hele året når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. I en nasjonalpark bekrefter naturmangfoldloven § 35 at ferdsel til fots etter friluftslovens regler er tillatt, og begrensninger kan bare gjelde avgrensede områder og bare når de er nødvendige for å bevare planter, dyr, kulturminner eller geologiske forekomster.

I landskapsvernområder kan forskriften gi bestemmelser om ferdsel som ikke skjer til fots, og i naturreservater kan ferdselen være forbudt helt eller delvis, for eksempel i hekketiden for fugl. Grensen går altså ikke mellom vernet og uvernet område, men mellom hva som er vanlig turgåing og hva som er motorisert eller på annen måte mer belastende ferdsel.

Det praktiske rådet er å slå opp området før du drar, og å lese forskriften for akkurat det stedet. Reglene kan variere selv mellom to nasjonalparker som ligger side om side.

Slik blir et område vernet

Før et område vernes, skal vernemyndigheten kunngjøre forslaget i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og grunneiere og rettighetshavere skal så vidt mulig underrettes ved brev og få en rimelig frist for merknader (§ 42). Forslaget til forskrift sendes deretter på høring med en frist på minst to måneder, og kommunen, fylkeskommunen, berørte statlige fagorganer og Sametinget (hvis samiske interesser berøres) får det til uttalelse (§ 43). Du kan altså si din mening mens saken pågår.

For å hindre skade mens saken behandles, kan departementet gi forskrift om midlertidig vern av bestemte områder (§ 45). Midlertidig vern varer i fire år etter kunngjøringen og kan forlenges med inntil to år.

Eier du grunn som blir vernet, har du rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når vernet vanskeliggjør pågående bruk (§ 50). Er bruken avhengig av tillatelse fra det offentlige, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelsen var gitt før kunngjøringen av verneforslaget.

Vernet gjelder dessuten ikke bare inne i grensene. Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov påvirke verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt når myndigheten avgjør om tillatelse skal gis (§ 49).

Dispensasjon og straff

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak etter § 48, dersom unntaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Søknaden skal inneholde dokumentasjon av virkningen på verneverdiene. Du kan altså søke om å få gjøre noe forskriften ellers forbyr, men terskelen er høy.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i verneforskrift, kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år etter § 75. Grov overtredelse kan gi fengsel inntil fem år. Forvaltningsmyndigheten kan også ilegge overtredelsesgebyr (§ 74) og kreve retting.

Kort oppsummert

• Reglene for nasjonalpark og naturreservat står i verneforskriften for det enkelte området, og den avgjør hva som er lov og ikke lov. Sjekk den før du drar.
• Naturreservat er strengest og kan totalfredes mot all ferdsel. Nasjonalpark tillater ferdsel til fots, og landskapsvernområde tillater mer bruk.
• Forskriften regulerer ofte motorferdsel, hund, telting, bål og tiltak. Det som er tillatt i ett område, kan være forbudt i et annet.
• Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon (§ 48), men bare når vilkårene er oppfylt.
• Brudd på verneforskriften kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år (§ 75).