Kan vergen ta ut penger i kontanter til personen?
Ja, vergen kan ta ut kontanter til personens daglige behov, så lenge uttaket ligger innenfor vergemandatet og er til personens beste. Loven forbyr ikke kontantuttak, men vergen må kunne vise hva pengene ble brukt til, fordi statsforvalteren fører tilsyn. Hvor mye vergen kan heve til enhver tid, kan statsforvalteren avtale med banken. Pengene skal stå på en konto i personens eget navn, og kvitteringene skal oppbevares i tre år etter regnskapsåret.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som gjør et kontantuttak lovlig
Vergemålsloven har ingen regel som sier at en verge ikke kan heve kontanter. Utgangspunktet står i § 32: innenfor mandatet handler vergen rettslig og rår over pengene på personens vegne. Samtidig sier § 31 at vergen skal ivareta personens interesser. Et uttak er derfor lovlig når pengene brukes til noe som kommer personen til gode, og når det ligger innenfor det vedtaket om vergemål dekker.
Typiske uttak er lommepenger på sykehjemmet, kontanter til frisør og fotpleie, penger til en bursdagsgave på personens vegne eller litt kontanter personen selv vil ha i skuffen. Alt dette er daglige behov. Vergen skal dessuten så langt det er mulig høre personen før viktige beslutninger og ellers når det virker naturlig (§ 33). Ønsker personen kontanter og har god bruk for dem, taler det for at vergen gjør uttaket.
Grensen går der pengene ikke lenger tjener personen. Tar vergen ut kontanter og bruker dem til egne utgifter, er det noe annet enn å yte en tjeneste for personen. Da kommer straffelovens regler om underslag og økonomisk utroskap inn.
Hvor mye vergen kan heve
Vergen kan ikke hente ut hva som helst, når som helst. Etter § 36 i vergemålsloven skal penger som ikke forvaltes av statsforvalteren stå på en bankkonto i personens eget navn, ikke i vergens. Statsforvalteren kan avtale med banken hvor mye vergen til enhver tid har rett til å heve. Vergen kan også få tilgang til vanlige betalingsinstrumenter knyttet til kontoen, for eksempel bankkort.
I tillegg kan statsforvalteren sette et tak for hva vergen kan bruke, jf. § 37. Vergen dekker personens utgifter med personens inntekter. Strekker inntekten ikke til, kan kapitalen brukes, men bare med statsforvalterens samtykke. Et stort kontantuttak ut over det som er avtalt, vil derfor ofte stoppe i banken eller bli et tilsynsspørsmål.
Dokumentasjon og tilsyn
Vergen står under tilsyn av statsforvalteren og skal gi de opplysningene statsforvalteren ber om (§ 47). Nærmere regler om rapportering står i vergemålsforskriften. Vergen rapporterer årlig, og fristen er som hovedregel 30. april. Vergen skal også opplyse hva disposisjonene over vergekontoen gjelder, når det ikke går tydelig frem av kontoutskriften. Et kontantuttak på 2 000 kroner uten noen forklaring er et typisk eksempel på det statsforvalteren kan spørre om.
Kvitteringer og andre bilag sendes ikke inn sammen med rapporten, men vergen skal ta vare på dem i tre år etter utløpet av regnskapsåret. Statsforvalteren kan kreve å se bilagene og kan innkalle vergen til møte for å gå gjennom dem. Bankene gir dessuten vergemålsmyndigheten opplysninger om transaksjonene på kontoene.
Kontanter er vanskeligere å dokumentere enn kortbetalinger. Vergen bør derfor føre en enkel liste med dato, beløp og formål, og ta vare på kvitteringene der det finnes slike.
Magnus og morens lommepenger
Magnus er verge for moren Randi, som bor på sykehjem. Randi har en pensjon på rundt 24 000 kroner i måneden. Hver måned tar Magnus ut 1 500 kroner i kontanter. Pengene går til frisør, kaffe og kaker når familien kommer på besøk, og små gaver til barnebarna.
Magnus fører en liste på mobilen og tar bilde av kvitteringene. Når statsforvalteren i mars ber om å få se regnskapsåret, kan han vise hvert uttak. Det er ingenting å utsette på det.
En dag hever han 8 000 kroner for å kjøpe en lenestol til Randis rom. Stolen koster 6 900 kroner, og han betaler kontant. Kvitteringen havner i en pose som blir kastet. Da statsforvalteren spør om uttaket, kan han ikke vise noe bilag. Han forklarer hva som skjedde og viser butikkens ordrebekreftelse på e-post, og saken stopper der. Hadde han brukt bankkort, hadde sporet ligget i kontoutskriften. Hvor han la de resterende 1 100 kronene, må han også kunne svare på.
Når personen selv rår over pengene
Ikke alle som har verge, er fratatt den rettslige handleevnen. Har Randi beholdt den, kan hun selv foreta rettslige handlinger og råde over pengene sine, og hun kan kalle tilbake en disposisjon vergen har gjort så lenge ingen har ervervet rett etter den (§ 21). Da er vergen først og fremst en støtte, og et ønske fra Randi om å få ut penger skal i utgangspunktet følges.
Er ektefellen eller samboeren oppnevnt som verge, gjelder særregler. Reglene om statsforvalterens samtykke gjelder ikke på samme måte, og ektefellen står ikke under tilsyn etter § 47 første ledd (§ 44). Forskriften sier også at en ektefelle eller samboer som er verge, skal fritas for rapporterings- og regnskapsplikt, med mindre særlige grunner taler imot. Det betyr ikke at pengene kan brukes fritt. Ektefellen må fortsatt ivareta personens interesser.
Mistenker du at en verge bruker kontanter til egne formål, kan du melde fra til statsforvalteren.
Kort oppsummert
- En verge kan ta ut kontanter til personens daglige behov når uttaket ligger innenfor mandatet. Loven setter ingen fast beløpsgrense for kontantuttak.
- Pengene skal stå på en konto i personens navn, og statsforvalteren kan avtale hvor mye vergen kan heve.
- Vergen må kunne dokumentere hvert uttak, og kvitteringer oppbevares i tre år etter regnskapsåret.
- Har personen beholdt handleevnen, bestemmer hun selv over pengene sine, med vergen som støtte.
- Bruker vergen kontanter til seg selv, kan det være underslag eller økonomisk utroskap.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.