Verge for barn som har mistet begge foreldrene: slik oppnevnes den
Når begge foreldrene er døde, avgjør tingretten først hvem som skal ha foreldreansvaret. Den eller de som får det, er verge for barnet etter vergemålsloven § 16. Mangler barnet en fungerende verge, oppnevner statsforvalteren en ny eller midlertidig verge. Foreldrenes ønsker, særlig når de er skrevet ned, og barnets egen mening skal tillegges vekt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Først avgjøres foreldreansvaret
Dør én av foreldrene som hadde foreldreansvar sammen, får den andre foreldreansvaret alene (barnelova § 38). Når begge er døde, har ingen lenger foreldreansvar, og da må noen få det. Det skjer slik:
- Dødsfallet meldes til tingretten. Fører det til at ingen har foreldreansvar for et barn, skal det opplyses (arveloven § 89).
- Når retten får slik melding, skal den av eget tiltak og uten ugrunnet opphold behandle saken om foreldreansvaret (barnelova § 64 a).
- Den som ønsker foreldreansvaret, kan henvende seg til retten der barnet bor.
- Retten avgjør saken ved dom. Den bør innhente uttalelse fra barnevernet der det trengs, og la barnets nærmeste slektninger og de barnet bor sammen med, få uttale seg, med mindre det er unødvendig.
Retten kan gi foreldreansvaret til én person eller til gifte eller samboende sammen. Får flere foreldreansvaret, avgjør retten også hvem barnet skal bo fast hos. Har ingen vendt seg til retten, skal retten gi melding til barnevernet og statsforvalteren (barnelova § 64).
Hvem blir verge for barnet
Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvaret og er myndig (vergemålsloven § 16). Den som får foreldreansvaret etter dommen, blir derfor også barnets verge i økonomiske forhold.
Mangler barnet en fungerende verge, skal statsforvalteren oppnevne en ny eller midlertidig verge. Det kan skje i tiden før retten har avgjort foreldreansvaret, eller hvis den som har foreldreansvaret, ikke kan fylle vervet. Statsforvalteren oppnevner altså vergen når barnet står uten, men hovedveien går via foreldreansvaret.
Den som oppnevnes, må være egnet og samtykke i oppdraget, og kan ikke selv være under vergemål. Vergen skal normalt legge frem politiattest. Det gjelder ikke nærstående eller søsken, og haster det, kan oppnevningen skje før attesten er innhentet. Det kan oppnevnes to verger hvis det er hensiktsmessig.
Foreldrenes ønsker og barnets mening
Begge lovene gir plass til hva de døde ønsket.
Retten bør legge vekt på den avdødes ønsker, særlig når de er uttrykt skriftlig (barnelova § 64). Og har mor eller far skriftlig sagt hvem som skal være barnets verge etter at de er døde, bør denne personen velges fremfor andre (vergemålsloven § 28). Loven nevner at ønsket må være skriftlig, men sier ikke mer om formen. Foreldre som vil legge til rette, bør derfor skrive ønsket ned, datere og undertegne det og oppbevare det der de pårørende finner det.
«Bør» betyr ikke «må». Retten kan se bort fra ønsket hvis det ikke er til barnets beste.
Barnet skal også høres. Et barn som har fylt sju år, og yngre barn som kan danne seg egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å si hva det mener før personlige forhold avgjøres, blant annet foreldreansvaret. Fra 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener (barnelova § 31). Den oppnevnte vergen skal også høre barn over sju år før avgjørelser treffes.
Hva vergen gjør med arven og pengene
Vergen handler for barnet i økonomiske forhold. Vergen skal sørge for at barnets penger, som ikke forvaltes av statsforvalteren, står på en bankkonto i barnets navn. Finansielle eiendeler over en beløpsgrense i forskrift forvaltes av statsforvalteren. For større disposisjoner, som salg av fast eiendom eller avkall på arv, trenger vergen samtykke fra statsforvalteren. Statsforvalteren fører tilsyn med vergen.
Vergen har krav på godtgjøring og dekning av nødvendige utgifter. Er vergen barnets forelder, barn eller ektefelle eller samboer, gis godtgjøring bare hvis særlige grunner taler for det (§ 30). Kongen kan fastsette satser i forskrift.
Tuva og Ravi
Linda og Sondre Aas omkom i en bilulykke. De etterlot seg Tuva på 11 og Ravi på 5. Barna ble midlertidig boende hos Lindas søster Gro, som bor i samme by.
Tingretten får melding og tar saken opp av eget tiltak. Gro og mannen Håkon ber om foreldreansvaret. Retten innhenter uttalelse fra barnevernet, hører Gro og Håkon, og snakker med Tuva, som vil bli boende i nærmiljøet. Linda hadde skrevet en kort erklæring som sa at Gro skulle ta seg av barna. Retten legger vekt på den. Retten gir Gro og Håkon foreldreansvaret sammen og bestemmer at barna skal bo fast hos dem.
Gro og Håkon blir verger for barna. Pengene etter Linda og Sondre ligger i dødsboet. Barnas arv settes på konti i barnas navn og forvaltes etter vergemålslovens regler.
Kort oppsummert
- Når begge foreldrene er døde, avgjør tingretten foreldreansvaret. Retten behandler saken av eget tiltak når den får melding om dødsfallet.
- Den eller de som får foreldreansvaret, er verger for barnet (vergemålsloven § 16). Mangler barnet verge, oppnevner statsforvalteren en ny eller midlertidig verge.
- Foreldrenes ønsker veier mest når de er skrevet ned. Barnet skal høres fra sju år, og fra 12 år skal meningen veie tungt.
- Vergen forvalter barnets penger under tilsyn av statsforvalteren, som også må samtykke i større disposisjoner.
- Rekkefølgen er først foreldreansvaret, så vergen. Skal du legge til rette som forelder, skriv ned hvem du ønsker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.